JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Enda bedre helsetjeneste

God helse er menneskets viktigste ressurs.



10.06.2009
19:23
16.12.2013 10:31

Helsevesenet er en viktig del av velferdsstaten og må levere tjenester av høy kvalitet, med lave egenandeler og akseptabel ventetid til alle innbyggere, uavhengig av bosted, økonomi, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion og alder. En viktig oppgave er å sikre mest mulig helse for hver krone.

Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er imot markedstenking, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar. I denne sammenheng blir det viktig å motarbeide et helsedirektiv fra EU dersom det vil undergrave muligheten for nasjonal styring.

Framgang i medisinsk forskning, bedre ernæring og økt ressursbruk på helsetjenester har over tid gitt befolkningen bedre helse og økt levealder. Bare i perioden 2003-2007 økte pasientbehandlingen ved norske sykehus med nesten 15 prosent. Men både helse og levealder er ulikt fordelt mellom sosiale grupper; de som har best økonomi har også best helse. Det er et sentralt mål for LO å få redusert de sosiale og kjønnsmessige helseforskjellene og de faktorer som bidrar til ulikhet i helse. Vi står også overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og en økende andel som lever med uførhet og kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettsykdommer. Den vitenskapelige utviklingen sørger for stadig nye tilbud om helseforbedrende og livsforlengende tiltak. Dette er positivt, men gir oss samtidig svært krevende utfordringer i forhold til økonomi, fordeling og prioritering.

Nasjonal helseplan må utvikles til et forpliktende strategisk styringsredskap vedtatt av Stortinget. Planen må ivareta behovet for et fullverdig behandlingstilbud, en desentralisert sykehusstruktur, styrket kommunehelsetjeneste, kvalitetsstandarder og en tverrfaglig kompetanseog utdanningsplan som ivaretar det framtidige personellbehovet, herunder helsefagarbeidere.

SYKEHUS OG KOMMUNEHELSETJENESTE

Spesialisthelsetjenesten er kraftig utbygd de senere åra, og ressursbruken og aktiviteten i denne delen av helsetjenesten har hatt sterk vekst, både før og etter sykehusreformen i 2002.

Den politiske styringen av sykehusene må styrkes gjennom systemer som er tilpasset formålet med offentlige velferdstjenester, og styrerepresentasjon med både politisk og geografisk bredde. Tjenestene må hovedsakelig organiseres av offentlig sektor, og forretningsorganisering må erstattes av andre organisasjonsmodeller. Helseforetakene og systemet med innsatsstyrt finansiering må utvikles på en måte som gir god balanse mellom demokratisk styring og effektivitet i det enkelte foretak. Spesielt må økonomistyringen være gjenstand for kritisk gransking. Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift.

Sykehusene skal i det vesentlige eies og drives av det offentlige. Det må opprettholdes en lokalsykehusstruktur og en ambulansetjeneste som sikrer trygg tilgang til akutthjelp og fødetilbud over hele landet. For å sikre høy kvalitet for alle pasienter er det samtidig viktig å samordne de høyspesialiserte tjenestene.

Ambulansetjenesten må være et offentlig ansvar, med stor grad av offentlig eierskap. Frivillige organisasjoner og andre som driver ambulansetjenester må sikres langsiktige og forutsigbare avtaler.

Nødvendige omstillinger for å utvikle en best mulig offentlig helsesektor må bygge på metoder som setter medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement i sentrum, såkalt medarbeiderinitiert omstilling (MIO). Samarbeidet mellom staten og arbeidslivets organisasjoner om omstilling og utvikling i spesialisthelsetjenesten, og herunder ordningen med pilotsykehus, må videreføres. Prosjektet må sikres finansiering, og det må gjennomføres en følgeevaluering.

For lite av de samlede ressursene i helsevesenet brukes til forebyggende arbeid, rehabilitering og lavterskeltilbud til kronikere i regi av primærhelsetjenesten. Dette fører til økte kostnader for samfunnet og gjør at kroniske sykdommer forverres unødig. Mange pasienter må reise langt for å få hjelp til enkle ting, og noen opplever å bli kasteballer mellom ulike institusjoner og behandlingsnivåer.

Målet må være en mer «sømløs» helsetjeneste med bedre kvalitet, mer helhetlige pasientforløp over institusjons- og sektorgrenser og flest mulig tilbud lokalt. For å oppnå dette må det iverksettes tiltak som styrker kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen, og både organisatorisk og økonomisk stimulerer til systematisk samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner, fastleger og sykehus. LO ønsker en samhandlingsreform i helsetjenesten som sørger for at det samlede helse- og omsorgstilbudet koordineres, styres og integreres nærmest mulig befolkningen, gir økt fokus på forebygging og rehabilitering og mer helse for pengene. Som en del av en slik reform bør det i tillegg til lokalsykehusene etableres såkalte lokalmedisinske sentre i kommunal- og interkommunal regi over hele landet. Sentrene skal blant annet gi tilbud om døgnplasser til pasienter både i stedet for, i forkant av og etter sykehusopphold.

Nedbemanningen av fødetjenesten i distriktene fører til stor usikkerhet og unødige tilleggsbelastninger for de fødende. LO ser alvorlig på dette og ønsker bestemmelser som sikrer forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig bemanning.

PLEIE OG OMSORG

Mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester må slippe å stå i uverdige køer. Utbyggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger må fortsette, slik at alle kan føle seg trygge på at de vil få nødvendig hjelp når behovet oppstår. Målet må være full sykehjemsdekning for alle som trenger det. Pleie- og omsorgstjenestene må sikres god kvalitet, herunder bedre legedekning og mer forpliktende kvalitetsforskrifter i eldreomsorgen. Tjenestene må også rustes opp slik at brukere med langvarige og sammensatte behov kan møtes på en god måte. Brukernes individuelle behov og ønsker må i økende grad tas hensyn til.

Det må ansettes flere medarbeidere med ulik fagbakgrunn i pleie- og omsorgssektoren, og jobbes målrettet for å rekruttere flere til å velge utdanning og arbeid i omsorgsyrkene. Også etter- og videreutdanningen i sektoren må styrkes.

SKOLEHELSETJENESTE

Skolen har en viktig oppgave i å forebygge sykdom og helseskader og fremme en sunn livsstil. Mange elever er for lite aktive og har et dårlig kosthold. Skolen må derfor bidra til økt fysisk aktivitet og gode ernæringsvaner. Skolehelsetjenesten må settes ressursmessig i stand til å fange opp tidlige tegn på livsstilssykdommer, rusproblemer og psykisk sykdom, og kunne jobbe både forebyggende og helsefremmende. LO mener at alle skoleelever skal ha god tilgang til skolehelsetjenester. Det bør etableres nasjonale standarder for hva tilbudet skal omfatte.

RUSOMSORGEN

Det bør etableres rusakutter i de største byene, og døgntilbudet må styrkes betydelig. Forebygging og holdningsskapende arbeid må stå sentralt, både på skoler, arbeidsplasser og i samfunnet for øvrig. Rusmisbrukere som er motiverte for behandling må få umiddelbar hjelp og tilpassede behandlingstilbud i tråd med sine pasientrettigheter. I etterkant av behandling er det avgjørende med ettervern i form av bistand til bolig, arbeid og integrering i lokalsamfunnet.

Rusavhengige må sikres et variert behandlingstilbud, herunder en økt satsing på medikamentfrie behandlingstilbud. Lavterskeltilbud og omsorgstilbud må styrkes. Ventetida må reduseres for behandling med metadon og buprenorfin, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det må ligge faglige kriterier til grunn for LAR-behandlingen.

PSYKISKE HELSE

Gjennom det siste tiåret er det satset betydelige ressurser på bedring av tilbudet til de som sliter med psykiske problemer. Dette har medført forbedringer, men fortsatt gjenstår det mye å ta tak i og psykiatrien bør derfor fortsatt sikres øremerkede ressurser. Det kommunale tilbudet til psykisk syke må styrkes, herunder tilrettelagte bo- og aktivitetstilbud. Det må også bli bedre tilgjengelighet både til akutt hjelp og langtidsbehandling. Det må satses spesielt på tiltak overfor barn og unge, rusmiddelavhengige og unge pårørende.

TENNENE

Sosiale ulikheter i tannhelse følger samme mønster som andre helseproblemer. I Norge betaler den enkelte i gjennomsnitt nesten 75 prosent av sine samlede utgifter til tannlegebehandling.

Det offentlige dekker store deler av kostnadene for enkelte pasientgrupper, men mange vil i løpet av livet kunne få uhåndterlig store regninger. I Sverige dekker fellesskapet halvparten av tannlegeregninger på over 3 000 kroner og 85 prosent av regninger over 15 000 kroner. Det offentlige må gradvis inkludere også tannhelse i det samlede helsetilbudet. Det er naturlig å starte med å styrke tilbudet for unge, eldre og grupper med spesielle helse- og sosialproblemer. Målet må være å sette et tak for hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling, slik at alle får råd til å ivareta sin tannhelse på en god måte.

For å imøtekomme mangelen på tannhelsepersonell i distriktene bør det vurderes å innføre turnustjeneste for nyutdannede tannleger.

ARBEIDSPLASSEN

En betydelig del av folks helseproblemer skyldes forhold på arbeidsplassen. Det trengs mer kunnskap om arbeidsrelatert sykdom slik at mer kan forebygges, og slik at yrkesaktive ikke får lange sykefravær på grunn av forhold på jobben. Både det forebyggende arbeidet på arbeidsplassene og rehabilitering må tillegges større vekt. AKAN spiller en viktig rolle i det rusforebyggende arbeidet.

Bedriftshelsetjenestene og arbeidsmedisinske avdelinger bør styrkes, slik at yrkesrelaterte plager og sykdommer kan forebygges og behandles fortløpende. Det offentlige helsevesenet bør styrke samarbeidet med arbeidslivets parter om satsing på fysisk aktivitet, røykeslutt og andre helsefremmende tiltak på arbeidsplassene.

LO anser avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som ett av våre viktigste verktøy i arbeidet med å fremme helse i arbeidslivet.

ORGANDONASJON

Organdonasjon er i økende grad viktig for å redde liv. Alt for mange må vente lenge på en transplantasjon, eller dør mens de venter på et organ. LO mener at det må arbeides for å skape enda større oppslutning i befolkningen om donasjon av organer og vev, gjennom mer åpenhet og informasjon, oppfordring til bruk av donorkort og gjennomgang av regelverket.

IKT I HELSEVESENET

For å bedre kvalitet, samhandling og ressursbruk i helsetjenesten må elektronisk journalføring og informasjonsflyt forbedres. Ivaretakelse av personvern og sikkerhet er en viktig del av dette arbeidet.

FORSKNING OG INNOVASJON

Forskning og innovasjon står svært sentralt innenfor medisin og helse. Nye medikamenter og produkter gir oss stadig større muligheter. Samtidig er de vitenskapelige framskrittene i medisinen også ofte svært kostnadsdrivende. Det er derfor viktig å prioritere forskning og utvikling som på sikt kan bidra til både bedre og mer kostnadseffektiv behandling.

LO-Aktuelt nr. 10/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.06.2009
19:23
16.12.2013 10:31



Mest lest

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon


Flere saker