JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Enda bedre helsetjeneste

God helse er menneskets viktigste ressurs.



10.06.2009
19:23
16.12.2013 10:31

Helsevesenet er en viktig del av velferdsstaten og må levere tjenester av høy kvalitet, med lave egenandeler og akseptabel ventetid til alle innbyggere, uavhengig av bosted, økonomi, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion og alder. En viktig oppgave er å sikre mest mulig helse for hver krone.

Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er imot markedstenking, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar. I denne sammenheng blir det viktig å motarbeide et helsedirektiv fra EU dersom det vil undergrave muligheten for nasjonal styring.

Framgang i medisinsk forskning, bedre ernæring og økt ressursbruk på helsetjenester har over tid gitt befolkningen bedre helse og økt levealder. Bare i perioden 2003-2007 økte pasientbehandlingen ved norske sykehus med nesten 15 prosent. Men både helse og levealder er ulikt fordelt mellom sosiale grupper; de som har best økonomi har også best helse. Det er et sentralt mål for LO å få redusert de sosiale og kjønnsmessige helseforskjellene og de faktorer som bidrar til ulikhet i helse. Vi står også overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og en økende andel som lever med uførhet og kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettsykdommer. Den vitenskapelige utviklingen sørger for stadig nye tilbud om helseforbedrende og livsforlengende tiltak. Dette er positivt, men gir oss samtidig svært krevende utfordringer i forhold til økonomi, fordeling og prioritering.

Nasjonal helseplan må utvikles til et forpliktende strategisk styringsredskap vedtatt av Stortinget. Planen må ivareta behovet for et fullverdig behandlingstilbud, en desentralisert sykehusstruktur, styrket kommunehelsetjeneste, kvalitetsstandarder og en tverrfaglig kompetanseog utdanningsplan som ivaretar det framtidige personellbehovet, herunder helsefagarbeidere.

SYKEHUS OG KOMMUNEHELSETJENESTE

Spesialisthelsetjenesten er kraftig utbygd de senere åra, og ressursbruken og aktiviteten i denne delen av helsetjenesten har hatt sterk vekst, både før og etter sykehusreformen i 2002.

Den politiske styringen av sykehusene må styrkes gjennom systemer som er tilpasset formålet med offentlige velferdstjenester, og styrerepresentasjon med både politisk og geografisk bredde. Tjenestene må hovedsakelig organiseres av offentlig sektor, og forretningsorganisering må erstattes av andre organisasjonsmodeller. Helseforetakene og systemet med innsatsstyrt finansiering må utvikles på en måte som gir god balanse mellom demokratisk styring og effektivitet i det enkelte foretak. Spesielt må økonomistyringen være gjenstand for kritisk gransking. Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift.

Sykehusene skal i det vesentlige eies og drives av det offentlige. Det må opprettholdes en lokalsykehusstruktur og en ambulansetjeneste som sikrer trygg tilgang til akutthjelp og fødetilbud over hele landet. For å sikre høy kvalitet for alle pasienter er det samtidig viktig å samordne de høyspesialiserte tjenestene.

Ambulansetjenesten må være et offentlig ansvar, med stor grad av offentlig eierskap. Frivillige organisasjoner og andre som driver ambulansetjenester må sikres langsiktige og forutsigbare avtaler.

Nødvendige omstillinger for å utvikle en best mulig offentlig helsesektor må bygge på metoder som setter medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement i sentrum, såkalt medarbeiderinitiert omstilling (MIO). Samarbeidet mellom staten og arbeidslivets organisasjoner om omstilling og utvikling i spesialisthelsetjenesten, og herunder ordningen med pilotsykehus, må videreføres. Prosjektet må sikres finansiering, og det må gjennomføres en følgeevaluering.

For lite av de samlede ressursene i helsevesenet brukes til forebyggende arbeid, rehabilitering og lavterskeltilbud til kronikere i regi av primærhelsetjenesten. Dette fører til økte kostnader for samfunnet og gjør at kroniske sykdommer forverres unødig. Mange pasienter må reise langt for å få hjelp til enkle ting, og noen opplever å bli kasteballer mellom ulike institusjoner og behandlingsnivåer.

Målet må være en mer «sømløs» helsetjeneste med bedre kvalitet, mer helhetlige pasientforløp over institusjons- og sektorgrenser og flest mulig tilbud lokalt. For å oppnå dette må det iverksettes tiltak som styrker kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen, og både organisatorisk og økonomisk stimulerer til systematisk samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner, fastleger og sykehus. LO ønsker en samhandlingsreform i helsetjenesten som sørger for at det samlede helse- og omsorgstilbudet koordineres, styres og integreres nærmest mulig befolkningen, gir økt fokus på forebygging og rehabilitering og mer helse for pengene. Som en del av en slik reform bør det i tillegg til lokalsykehusene etableres såkalte lokalmedisinske sentre i kommunal- og interkommunal regi over hele landet. Sentrene skal blant annet gi tilbud om døgnplasser til pasienter både i stedet for, i forkant av og etter sykehusopphold.

Nedbemanningen av fødetjenesten i distriktene fører til stor usikkerhet og unødige tilleggsbelastninger for de fødende. LO ser alvorlig på dette og ønsker bestemmelser som sikrer forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig bemanning.

PLEIE OG OMSORG

Mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester må slippe å stå i uverdige køer. Utbyggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger må fortsette, slik at alle kan føle seg trygge på at de vil få nødvendig hjelp når behovet oppstår. Målet må være full sykehjemsdekning for alle som trenger det. Pleie- og omsorgstjenestene må sikres god kvalitet, herunder bedre legedekning og mer forpliktende kvalitetsforskrifter i eldreomsorgen. Tjenestene må også rustes opp slik at brukere med langvarige og sammensatte behov kan møtes på en god måte. Brukernes individuelle behov og ønsker må i økende grad tas hensyn til.

Det må ansettes flere medarbeidere med ulik fagbakgrunn i pleie- og omsorgssektoren, og jobbes målrettet for å rekruttere flere til å velge utdanning og arbeid i omsorgsyrkene. Også etter- og videreutdanningen i sektoren må styrkes.

SKOLEHELSETJENESTE

Skolen har en viktig oppgave i å forebygge sykdom og helseskader og fremme en sunn livsstil. Mange elever er for lite aktive og har et dårlig kosthold. Skolen må derfor bidra til økt fysisk aktivitet og gode ernæringsvaner. Skolehelsetjenesten må settes ressursmessig i stand til å fange opp tidlige tegn på livsstilssykdommer, rusproblemer og psykisk sykdom, og kunne jobbe både forebyggende og helsefremmende. LO mener at alle skoleelever skal ha god tilgang til skolehelsetjenester. Det bør etableres nasjonale standarder for hva tilbudet skal omfatte.

RUSOMSORGEN

Det bør etableres rusakutter i de største byene, og døgntilbudet må styrkes betydelig. Forebygging og holdningsskapende arbeid må stå sentralt, både på skoler, arbeidsplasser og i samfunnet for øvrig. Rusmisbrukere som er motiverte for behandling må få umiddelbar hjelp og tilpassede behandlingstilbud i tråd med sine pasientrettigheter. I etterkant av behandling er det avgjørende med ettervern i form av bistand til bolig, arbeid og integrering i lokalsamfunnet.

Rusavhengige må sikres et variert behandlingstilbud, herunder en økt satsing på medikamentfrie behandlingstilbud. Lavterskeltilbud og omsorgstilbud må styrkes. Ventetida må reduseres for behandling med metadon og buprenorfin, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det må ligge faglige kriterier til grunn for LAR-behandlingen.

PSYKISKE HELSE

Gjennom det siste tiåret er det satset betydelige ressurser på bedring av tilbudet til de som sliter med psykiske problemer. Dette har medført forbedringer, men fortsatt gjenstår det mye å ta tak i og psykiatrien bør derfor fortsatt sikres øremerkede ressurser. Det kommunale tilbudet til psykisk syke må styrkes, herunder tilrettelagte bo- og aktivitetstilbud. Det må også bli bedre tilgjengelighet både til akutt hjelp og langtidsbehandling. Det må satses spesielt på tiltak overfor barn og unge, rusmiddelavhengige og unge pårørende.

TENNENE

Sosiale ulikheter i tannhelse følger samme mønster som andre helseproblemer. I Norge betaler den enkelte i gjennomsnitt nesten 75 prosent av sine samlede utgifter til tannlegebehandling.

Det offentlige dekker store deler av kostnadene for enkelte pasientgrupper, men mange vil i løpet av livet kunne få uhåndterlig store regninger. I Sverige dekker fellesskapet halvparten av tannlegeregninger på over 3 000 kroner og 85 prosent av regninger over 15 000 kroner. Det offentlige må gradvis inkludere også tannhelse i det samlede helsetilbudet. Det er naturlig å starte med å styrke tilbudet for unge, eldre og grupper med spesielle helse- og sosialproblemer. Målet må være å sette et tak for hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling, slik at alle får råd til å ivareta sin tannhelse på en god måte.

For å imøtekomme mangelen på tannhelsepersonell i distriktene bør det vurderes å innføre turnustjeneste for nyutdannede tannleger.

ARBEIDSPLASSEN

En betydelig del av folks helseproblemer skyldes forhold på arbeidsplassen. Det trengs mer kunnskap om arbeidsrelatert sykdom slik at mer kan forebygges, og slik at yrkesaktive ikke får lange sykefravær på grunn av forhold på jobben. Både det forebyggende arbeidet på arbeidsplassene og rehabilitering må tillegges større vekt. AKAN spiller en viktig rolle i det rusforebyggende arbeidet.

Bedriftshelsetjenestene og arbeidsmedisinske avdelinger bør styrkes, slik at yrkesrelaterte plager og sykdommer kan forebygges og behandles fortløpende. Det offentlige helsevesenet bør styrke samarbeidet med arbeidslivets parter om satsing på fysisk aktivitet, røykeslutt og andre helsefremmende tiltak på arbeidsplassene.

LO anser avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som ett av våre viktigste verktøy i arbeidet med å fremme helse i arbeidslivet.

ORGANDONASJON

Organdonasjon er i økende grad viktig for å redde liv. Alt for mange må vente lenge på en transplantasjon, eller dør mens de venter på et organ. LO mener at det må arbeides for å skape enda større oppslutning i befolkningen om donasjon av organer og vev, gjennom mer åpenhet og informasjon, oppfordring til bruk av donorkort og gjennomgang av regelverket.

IKT I HELSEVESENET

For å bedre kvalitet, samhandling og ressursbruk i helsetjenesten må elektronisk journalføring og informasjonsflyt forbedres. Ivaretakelse av personvern og sikkerhet er en viktig del av dette arbeidet.

FORSKNING OG INNOVASJON

Forskning og innovasjon står svært sentralt innenfor medisin og helse. Nye medikamenter og produkter gir oss stadig større muligheter. Samtidig er de vitenskapelige framskrittene i medisinen også ofte svært kostnadsdrivende. Det er derfor viktig å prioritere forskning og utvikling som på sikt kan bidra til både bedre og mer kostnadseffektiv behandling.

LO-Aktuelt nr. 10/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.06.2009
19:23
16.12.2013 10:31



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) presenterte tallene for hvor mange som har kommet inn på studier fredag. (Arkivfoto)

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) presenterte tallene for hvor mange som har kommet inn på studier fredag. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Færre ferske lærerstudenter i rekordstort studieopptak

FESTIVALSJEFEN: En fornøyd Jan Lange alias Søppelmann Jansson, 60 år og noen dager.

FESTIVALSJEFEN: En fornøyd Jan Lange alias Søppelmann Jansson, 60 år og noen dager.

Jan-Erik Østlie

Søppelmann Jansson festival: Full av politikk og internasjonalt engasjement

Fabian Stang knallet til mot Ap-leder Jonas Gahr Støre på Facebook 22. juli, men slettet kort etter innlegget. (Arkivfoto)

Fabian Stang knallet til mot Ap-leder Jonas Gahr Støre på Facebook 22. juli, men slettet kort etter innlegget. (Arkivfoto)

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Kritikken hagler mot tidligere Høyre-ordførers 22. juli-utspill

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Tormod Ytrehus

Kabinansatte har både opplevd permitteringer og smittefare. Nå ser det litt lysere ut, ifølge forbundsleder

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere


Flere saker