Ny helsereform presenteres fredag
En uke før den store helsereformen legges fram, er ennå ikke alle spørsmål om finansiering og organisering av kommunesektoren avklart.
Det sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Reformen, som har fått navnet samhandlingsreformen, vil bli lagt fram i en stortingsmelding fredag 19. juni.
– I stortingsmeldingen drøfter regjeringen ulike måter for kommunal medfinansiering, sier Kleppa til NTB.
Meningen er blant annet å stimulere kommunene til mer forebyggende helsetjeneste. Da må de vite at de får mer penger, sier hun.
Systemendring
Ett mål med den nye reformen er å få mer helse ut av hver krone som det offentlige bruker. Utgiftene til helseformål har eksplodert de siste årene. I fjor brukte vi 60 milliarder kroner mer på helsetjenester enn vi gjorde seks år tidligere, ifølge regjeringen.
Også for å få mer ut av hver krone, må systemet endres. Blant annet må flere pasienter behandles utenfor sykehusene, mener helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap).
Han har hovedansvaret for arbeidet med den nye reformen, men fordi kommunesektoren berøres sterkt, er reformarbeidet et fellesprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
Finske erfaringer
Kommunalminister Kleppa er nylig tilbake fra Finland, der hun blant annet har studert hvordan finnene har organisert helsetjenesten. Kommunene har ansvaret både for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i Finland.
Finnene har dels organisert disse helsetjenestene med utgangspunkt i såkalte vertskommuner. Denne modellen innebærer at en kommune tar ansvar for å etablere tilbud på vegne av flere kommuner.
Andre finske kommuner har valgt samkommunemodellen, som betyr at de har organisert et forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrensene.
– Noen finske kommuner deltar i flere samkommuner. Det er en løsning jeg ikke tror er god for norske kommuner, sier Kleppa.
Økt grunnfinansiering
På Stortinget er KrF ett av opposisjonspartiene som har klare forventninger til reformen. KrF ønsker blant annet å øke sykehusenes grunnfinansiering på bekostning av stykkpristilskuddene.
– En slik endring i finansieringsopplegget vil gi sykehusene mulighet til å prioritere kronisk syke pasienter høyere enn i dag, sier Laila Dåvøy (KrF) til NTB.
Inntektsandelen som sykehusene i dag får gjennom bevilgningsrammer, er 60 prosent, mens 40 prosent er øremerkede tilskudd i form av stykkpris per behandlet pasient.
Dåvøy sier KrF ønsker å redusere stykkprisandelen til 30 prosent og øke grunnfinansieringen til 70.
Ifølge lekkasjer som ANB nylig har brakt, vil regjeringen nettopp foreslå dette i stortingsmeldingen: Stykkprisandelen vil bli foreslått endret til 30 prosent.
Samtidig skal kommunene få overført 13 milliarder kroner, som de kan bruke på lokale helsetjenester eller til å betale for pasienter som innlegges på sykehus, ifølge ANB.
Alternative modeller?
Dåvøy sier hun er spent på hva regjeringen vil gjøre med finansieringen. Hun frykter at regjeringen i meldingen bare vil skissere alternative modeller for finansieringen, modeller som så skal utredes videre.
Overfor NTB ønsker helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) ikke å kommentere dette før meldingen legges fram, men opplysninger han har gitt både til Aps landsmøte i vår og på et helseseminar nylig, kan forstås slik at finansieringen ikke vil være endelig på plass før i 2012.
– I så fall vil ikke samhandlingsreformen være på plass før i 2012 heller. Alt hviler på ny finansieringsmodell, sier Dåvøy. (ANB-NTB)
Ett av målene med samhandlingsreformen, som presenteres i en stortingsmelding fredag, er å få mer helse ut av hver krone som det offentlige bruker.
For å få til dette må dagens finansieringsordninger endres slik at selve systemet oppmuntrer til at flere pasienter kan behandles utenfor sykehusene.
Ulike studer viser at 400.000 liggedøgn ved norske sykehus kunne vært spart i fjor. Det utgjør 10 prosent av alle liggedøgn ved somatiske sykehus. Disse 400.000 liggedøgnene kostet 800 millioner koner
Hver fjerde kroner av statsbudsjettet går til helse- og sosialtjenester i dag. I fjor brukte vi 60 milliarder kroner mer på helsetjenester enn seks år tidligere.
Samhandlingsreformen legger opp til at flere helsetjenester skal gis nærmere der pasienten bor. Dette gjelder spesialiserte helsetjenester så vel som forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre.
Dette innebærer blant annet at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. (ANB-NTB)
Flere saker
Ett av målene med samhandlingsreformen, som presenteres i en stortingsmelding fredag, er å få mer helse ut av hver krone som det offentlige bruker.
For å få til dette må dagens finansieringsordninger endres slik at selve systemet oppmuntrer til at flere pasienter kan behandles utenfor sykehusene.
Ulike studer viser at 400.000 liggedøgn ved norske sykehus kunne vært spart i fjor. Det utgjør 10 prosent av alle liggedøgn ved somatiske sykehus. Disse 400.000 liggedøgnene kostet 800 millioner koner
Hver fjerde kroner av statsbudsjettet går til helse- og sosialtjenester i dag. I fjor brukte vi 60 milliarder kroner mer på helsetjenester enn seks år tidligere.
Samhandlingsreformen legger opp til at flere helsetjenester skal gis nærmere der pasienten bor. Dette gjelder spesialiserte helsetjenester så vel som forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre.
Dette innebærer blant annet at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. (ANB-NTB)
