anne.grete@lomedia.no

I tillegg til forverringer i arbeidsmiljøloven, sto også tjenestemannsloven for fall under Bondevik-regjeringen.

Reverserte vedtak.

Både økt bruk av midlertidige ansettelser og mer bruk av overtid, var vedtatt av de borgerlige. I tillegg ville de utvide normalarbeidsdagen til 13 timer.

Vedtakene skulle iverksettes 1. januar 2006, året etter forrige stortingsvalg.

Bondevik & co ble avløst av Stoltenberg-regjeringen, som raskt reverserte disse planene.

Har lyttet.

I juni arrangerte fem av NTLs største landsforeninger en konferanse i Bodø der flere store temaer sto på dagsordenen. Deriblant den forestående valgkampen.

Blant innlederne var NTLs 1. nestleder Anita K. Solhaug.

Hun forteller forsamlingen at den rødgrønne regjeringen har lyttet til fagbevegelsen.

– De lyttet til oss og ikke arbeidsgiverne i disse viktige spørsmålene rundt arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Derfor ble det ikke noe av den svekkelsen av lovverket som allerede var vedtatt av de borgerlige, sier hun.

– Det er en slik regjering vi vil ha. En regjering som er med oss, og ikke mot oss, fastslår Solhaug.

Kan stå for fall.

En meget engasjert nestleder hevder at om Siv Jensen blir statsminister, vil de borgerlige partiene ta opp igjen forslagene om å svekke arbeidsmiljøloven og fjerne tjenestemannsloven.

Sykelønnsordningen vil også bli dårligere, og mer vil bli privatisert og satt ut på anbud.

– Dette betyr en generell svekkelse i offentlig velferd, fastslår Solhaug.

Hun legger til:

– Jeg er livredd for hva som vil skje med arbeidsplassene i NAV.

Må tas på alvor.

Solhaug framhever at dette ikke er noen svartmaling. Det bygger på det som står i programmene til de borgerlige partiene.

– Vi må ta dem på alvor. Vi må tro at de vil gjennomføre det de lover i partiprogrammene. Mye av det er ikke til fordel for vanlige lønnsmottakere. Av de borgerlige partiene er det FrP som går lengst i retning av konfrontasjon med fagbevegelsen, fastslår hun.

Solhaug sier at FrP ofte blir beskyldt for å undergrave sentrale tariffavtaler og sentrale tariffoppgjør.

– Er det sant eller usant? spør hun. Og siterer fra FrPs partiprogram:

”Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere”.

Trenger fellesskapet.

– Merk dere ordet ”sentralt”. Når FrP snakker om monopollignende organisasjoner er det åpenbart at det er oss og resten av fagbevegelsen de snakker om. Tror dere at dere vil klare å beholde like gode lønns- og arbeidsvilkår, eller like god pensjon i framtiden om LO eller NTL blir svekket eller forsvinner? spør hun forsamlingen.

– Våre medlemmer trenger den styrken LOs mer enn 860 000 medlemmer har når vi opptrer i fellesskap, fastslår Solhaug.

Avtaler med uorganiserte.

FrP vil beholde streike- og lockoutretten.

– Det er fint. Men det står mer i programmet. Sitat: ”Vi går inn for full organisasjonsfrihet, hvor retten til å være organisert skal stå like sterkt som retten til å være uorganisert”. Hva betyr det i en sammenheng hvor det først slås fast at den sentrale forhandlingsretten skal svekkes?

Solhaug er meget klar på hva hun mener dette innebærer.

– For meg er svaret enkelt. Det betyr at FrP vil at arbeidsgiverne skal inngå avtaler med de uorganiserte på tvers av tariffavtalene. Hvis arbeidsgiver har lyst til å betale en uorganisert mer enn de organiserte, skal det være lov, sier hun.

Solhaug framhever at tariffavtalene også gjelder for uorganiserte.

Jens eller Jensen.

Hun mener det er et paradoks at FrP, som åpenbart er arbeidsgivers beste venn, appellerer til så mange LO-medlemmer.

Nå nærmer det seg at nytt stortingsvalg – et valg som vil avgjøre om vi fortsatt skal ha en rødgrønn regjering, eller en borgerlig regjering bestående av FrP og Høyre.

– Det kommer til å stå mellom disse to alternativene, mellom Jens eller Jensen som statsminiser, fastslår Solhaug.

Hun understreker at Regjeringens politiske regnskap viser at de har kvittert ut fagbevegelsene krav.

– Vi skal gi vår gjenytelse, og gjøre alt vi kan for at de skal få fortsette, avslutter hun.

Lokale løsninger.

Per Kr. Solbak, sekretariatsnestleder i FrPs stortingsgruppe, sier at arbeidsmiljøloven skal verne om ansattes helse og miljø, men samtidig gi dem mulighet til å bestemme over sin egen arbeidsdag.

– Vi vil sikre at arbeidsmiljøloven ikke blir til hinder for små bedrifter og deres ansatte i å finne lokale løsninger når det gjelder arbeidstid, overtidsbruk, lønnsdannelse m.m., sier Solbak.

Han legger til at FrP forsvarer den enkeltes rett til selv å kunne velge å forhandle sine vilkår og arbeidsordninger. Den enkelte ansatte skal selv avgjøre når han skal jobbe, og hvor mye.

Solbak sier at partiet ikke vil fjerne den sentrale forhandlingsretten.

– Men FrP mener lokale forhandlinger er en bedre løsning enn sentrale. Vi tror mer makt lokalt på bekostning av fagforeningstoppene sentralt, tjener arbeidstakerne, fastslår han.

Virksomheter FrP i første rekke vil privatisere, ifølge Solbak, er SAS, NSB og Flytoget.

StatoilHydro og Telenor skal selges ned til 34 prosents eierandel.

anne.grete@lomedia.no

I tillegg til forverringer i arbeidsmiljøloven, sto også tjenestemannsloven for fall under Bondevik-regjeringen.

Reverserte vedtak.

Både økt bruk av midlertidige ansettelser og mer bruk av overtid, var vedtatt av de borgerlige. I tillegg ville de utvide normalarbeidsdagen til 13 timer.

Vedtakene skulle iverksettes 1. januar 2006, året etter forrige stortingsvalg.

Bondevik & co ble avløst av Stoltenberg-regjeringen, som raskt reverserte disse planene.

Har lyttet.

I juni arrangerte fem av NTLs største landsforeninger en konferanse i Bodø der flere store temaer sto på dagsordenen. Deriblant den forestående valgkampen.

Blant innlederne var NTLs 1. nestleder Anita K. Solhaug.

Hun forteller forsamlingen at den rødgrønne regjeringen har lyttet til fagbevegelsen.

– De lyttet til oss og ikke arbeidsgiverne i disse viktige spørsmålene rundt arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Derfor ble det ikke noe av den svekkelsen av lovverket som allerede var vedtatt av de borgerlige, sier hun.

– Det er en slik regjering vi vil ha. En regjering som er med oss, og ikke mot oss, fastslår Solhaug.

Kan stå for fall.

En meget engasjert nestleder hevder at om Siv Jensen blir statsminister, vil de borgerlige partiene ta opp igjen forslagene om å svekke arbeidsmiljøloven og fjerne tjenestemannsloven.

Sykelønnsordningen vil også bli dårligere, og mer vil bli privatisert og satt ut på anbud.

– Dette betyr en generell svekkelse i offentlig velferd, fastslår Solhaug.

Hun legger til:

– Jeg er livredd for hva som vil skje med arbeidsplassene i NAV.

Må tas på alvor.

Solhaug framhever at dette ikke er noen svartmaling. Det bygger på det som står i programmene til de borgerlige partiene.

– Vi må ta dem på alvor. Vi må tro at de vil gjennomføre det de lover i partiprogrammene. Mye av det er ikke til fordel for vanlige lønnsmottakere. Av de borgerlige partiene er det FrP som går lengst i retning av konfrontasjon med fagbevegelsen, fastslår hun.

Solhaug sier at FrP ofte blir beskyldt for å undergrave sentrale tariffavtaler og sentrale tariffoppgjør.

– Er det sant eller usant? spør hun. Og siterer fra FrPs partiprogram:

”Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere”.

Trenger fellesskapet.

– Merk dere ordet ”sentralt”. Når FrP snakker om monopollignende organisasjoner er det åpenbart at det er oss og resten av fagbevegelsen de snakker om. Tror dere at dere vil klare å beholde like gode lønns- og arbeidsvilkår, eller like god pensjon i framtiden om LO eller NTL blir svekket eller forsvinner? spør hun forsamlingen.

– Våre medlemmer trenger den styrken LOs mer enn 860 000 medlemmer har når vi opptrer i fellesskap, fastslår Solhaug.

Avtaler med uorganiserte.

FrP vil beholde streike- og lockoutretten.

– Det er fint. Men det står mer i programmet. Sitat: ”Vi går inn for full organisasjonsfrihet, hvor retten til å være organisert skal stå like sterkt som retten til å være uorganisert”. Hva betyr det i en sammenheng hvor det først slås fast at den sentrale forhandlingsretten skal svekkes?

Solhaug er meget klar på hva hun mener dette innebærer.

– For meg er svaret enkelt. Det betyr at FrP vil at arbeidsgiverne skal inngå avtaler med de uorganiserte på tvers av tariffavtalene. Hvis arbeidsgiver har lyst til å betale en uorganisert mer enn de organiserte, skal det være lov, sier hun.

Solhaug framhever at tariffavtalene også gjelder for uorganiserte.

Jens eller Jensen.

Hun mener det er et paradoks at FrP, som åpenbart er arbeidsgivers beste venn, appellerer til så mange LO-medlemmer.

Nå nærmer det seg at nytt stortingsvalg – et valg som vil avgjøre om vi fortsatt skal ha en rødgrønn regjering, eller en borgerlig regjering bestående av FrP og Høyre.

– Det kommer til å stå mellom disse to alternativene, mellom Jens eller Jensen som statsminiser, fastslår Solhaug.

Hun understreker at Regjeringens politiske regnskap viser at de har kvittert ut fagbevegelsene krav.

– Vi skal gi vår gjenytelse, og gjøre alt vi kan for at de skal få fortsette, avslutter hun.

Lokale løsninger.

Per Kr. Solbak, sekretariatsnestleder i FrPs stortingsgruppe, sier at arbeidsmiljøloven skal verne om ansattes helse og miljø, men samtidig gi dem mulighet til å bestemme over sin egen arbeidsdag.

– Vi vil sikre at arbeidsmiljøloven ikke blir til hinder for små bedrifter og deres ansatte i å finne lokale løsninger når det gjelder arbeidstid, overtidsbruk, lønnsdannelse m.m., sier Solbak.

Han legger til at FrP forsvarer den enkeltes rett til selv å kunne velge å forhandle sine vilkår og arbeidsordninger. Den enkelte ansatte skal selv avgjøre når han skal jobbe, og hvor mye.

Solbak sier at partiet ikke vil fjerne den sentrale forhandlingsretten.

– Men FrP mener lokale forhandlinger er en bedre løsning enn sentrale. Vi tror mer makt lokalt på bekostning av fagforeningstoppene sentralt, tjener arbeidstakerne, fastslår han.

Virksomheter FrP i første rekke vil privatisere, ifølge Solbak, er SAS, NSB og Flytoget.

StatoilHydro og Telenor skal selges ned til 34 prosents eierandel.