JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Avmektige sofavelgere

Til tross for økonomisk krise og høy arbeidsledighet, tapte venstresiden i valget til Europaparlamentet. Høyrekrefter og reaksjonære populister vant fram, takket være sofavelgerne.

nina.sandaas@lomedia.no

Nesten 210 av 375 millioner stemmeberettigde i 27 EU-land valgte sofaen framfor en tur til stemmelokalet. Valgdeltakelsen ble derfor historisk lav – 43,24 prosent. Velgerne har desertert. De har gitt fra seg muligheten til å påvirke.

En så lav valgdeltakelse er bemerkelsesverdig mot den bakgrunnen at EU i disse tider gjennomlever sin verste økonomiske krise siden fellesskapet ble opprettet. 21 millioner mennesker går uten jobb. Kapitalismen har satt verden i gynging og likevel har venstresiden framstått som uten visjoner eller like gjerrig som kapitalistene. Britiske Labour fortjente og fikk en smell for alle skandalene, men å havne på tredjeplass etter de konservative som også hadde hatt fingrene i syltetøykrukka, og det EUfiendtlige UK Independent Party var en hard straff. I Italia er venstresiden satt ut av spill til tross for Silvio Berlusconis klovnerier og seksskandaler. I Spania straffet velgerne det sosialdemokratiske regjeringspartiet fordi arbeidsledigheten galopperer.

Venstresiden mistet velgere i hopetall også i opposisjon i nær sagt alle EU-land, unntatt Hellas. Sosialdemokratene i våre naboland er alle utenfor regjeringskontorene, men de gjorde de dårligste valgene noensinne i EU-sammenheng. Tilbakegangen kompenseres ikke av at velgerne i noen grad er gått til de grønne partiene.

Frykten og apatien vant. Det er ingen god dag for venstresiden og europeisk fagbevegelse, konstaterte Poul Nyrup Rasmussen, tidligere dansk statsminister og nå leder for den europeiske sosialdemokratiske familien.

Nettopp den lave valgdeltakelsen gjorde det mulig for protest- og populistpartier å kapre parlamentsplasser, fordi det trengs færre stemmer for hver plass. Det kan synes som folket ga fingeren til demokratiet, noe som gir grunn til bekymring for framtidige valg. Høyrevinden er sterk og soper med seg mye grums i folkedypet i form av fremmedfrykt, motstand mot innvandring og muslimer, også blant tradisjonelle sosialdemokratiske velgere. I mange land er disse partiene godt etablerte og virker som støttepartier for konservative regjeringer. I Danmark er Dansk Folkeparti det største «arbeiderpartiet».

EU står foran store utfordringer og hadde fortjent noe annet enn at sofavelgerne vant valget. Det nye parlamentet som kommer sammen i midten av juli, vil ha nok å henge fingrene i: hvordan få økonomien i gang, arbeidsledigheten, klimakrisen, innvandringen og en ny traktat.

Den bitre sannheten er også at venstresiden og de grønne vil få vansker med å danne et politisk flertall i framtiden. Noen rask politisk oppvåkning og ny venstrevind over Europa er neppe å vente. For at det skal skje, må det hardt politisk arbeid til, også fra fagbevegelsen. Den økonomiske krisen bør kunne tjene som et startpunkt for å revitalisere debatten.

LO-Aktuelt nr. 11/2009

Annonse
Annonse