JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Har Erik S. Reinert et økonomisk alternativ?

Boka «Spontant kaos. Økonomi i en ulvetid », har skapt debatt, spesielt på den norske venstresida. LOs sjeføkonom Stein Reegård og LO-økonom Knut Thonstad vurderer boka og Reinerts økonomiske verden.



25.06.2009
18:52
16.12.2013 10:39

Boka er særdeles velplassert med tanke på aktualitet, er godt skrevet og rimelig lett tilgjengelig i formen. Mange lurer på om han er veiviser for «en annen politikk» og Hallvard Bakke utroper ham i sin bokomtale (Klassekampen) til «Norges beste økonom». En like god måte å si det på er kanskje at Reinert reiser kritiske spørsmål andre økonomer kunne være flinkere til å løfte fram. At han har overbevisende svar på dem alle kan en ikke vente.

Det er nokså sjeldent i Norge at samfunnsøkonomer bidrar til samfunnsdebatten på en så bredt anlagt måte. Det er vanskelig å få tid til slikt for de som er aktive i den løpende politiske prosessen, og for dem i de rene fagmiljøer krever det adskillig politisk teft og formuleringsevne samt at det ikke gir noe særlig pluss i den akademiske karrieren.

Det er forståelig at Reinert vekker størst interesse på venstresiden. Det som berettiger dette er:

– Hans kritikk av frihandel og andre sider ved globaliseringen.

– Hans sterke argumentasjon for en aktiv statlig næringspolitikk.

– Hans sterke kritikk av håndteringen av finanssektoren.

Han avstår imidlertid både her i boka og i andre sammenhenger fra å behandle de viktigste skillelinjene mellom høyre og venstre i politikken. Disse må sies å være:

– Velferds- og fordelingspolitkk.

– Arbeidsmarkedets organisering og institusjoner (herunder fagbevegelsens plass).

Det er bare indirekte han kan tolkes som tilhenger av en omfattende velferdsstat og et høyt skattenivå.

Det mest omfordelende enkeltelementet mellom «høy og lav» i dagens skattesystem, formuesskatten, er han svært kritisk til. I en artikkel (Klassekampen 5. mai) uttrykker han frykt for en ambisiøs fordelingspolitikk.

I den grad Reinert er blitt omstridt kan det nok også skyldes at hans utsagn er blitt oppfattet urimelig generaliserende om «Blindernskolen » eller «norske økonomer ». Det er blant disse selvsagt stor bredde både i faglig og politisk orientering. Om noe skulle være direkte feil, er det forestillingen om at norske økonomer skulle være liberalistiske og mot en viktig rolle for staten i økonomien.

Det Reinert har mye rett i, er at forenklede modeller for økonomiens virkemåte kan bidra til at viktige perspektiver blir oversett i utøvelsen av praktisk politikk. Det virker riktig at økonomer både i forskning og politikkforvaltning har latt utviklingen av «nye finansmarkeder » skje uten advarsler som kunne virket forebyggende på noen av problemene.

Sentralt i Reinerts verden står ideen om at industrien har en spesiell rolle fordi den medfører stordriftsfordeler og muligheter for innovasjon. Han mener at den dominerende (nyklassiske) teorien ser bort fra teknologi og kunnskapsnivå. Han mener at innovasjonene er økonomiens egentlige drivkraft. Kapital blir per se uten innovasjoner unyttig. Han mener teorien også undervurderer institusjonenes rolle. Den vektlegger ikke nasjonalstatens rolle, og ser negativt på statsintervensjon i økonomien.

Allerede på 1950-tallet viste imidlertid økonomer at mesteparten av økonomisk vekst ikke kunne forklares med økt tilgang på arbeidskraft og kapital, men tilskrives blant annet de forhold Reinert påpeker.

Reinerts bilde av økonomifaget i Norge treffer kanskje i stedet utøverens evne og vilje til å meddele seg til offentligheten. Kritikken er imidlertid mer treffende når det gjelder det som dominerer blant angelsaksiske økonomer.

Reinerts største interesse og anerkjennelse dreier seg om forståelsen av hva som bidrar til at noen land blir rike og andre ikke.

Reinert mener det er avgjørende å beskytte industrien til en er kommet i en situasjon hvor den er blitt konkurransedyktig. Reinert er opptatt av at det nettopp er de samfunn som mest ensidig er spesialisert på landbruksvarer som er utsatt for sult. Han mener at ingen land har industrialisert uten en periode med beskyttelse av industri. Han viser til at dagens industriland først bygget ned tollmurer da de var konkurransedyktige.

Han mener at u-land bør få bygget opp industrien og så sette i gang med frihandel, slik som industrilandene gjorde og at utviklingsland må få beskytte både industri og landbruk. Reinerts budskap på disse områder samsvarer godt med for eksempel LOs forhold til industriens historisk viktige progressive rolle. Også senere utviklingssuksesser synes ofte å ha skjedd i land hvor landeierne av ulike grunner sto svakt, som de fire asiatiske tigre og senere Kina.

Reinert er sterkere tilhenger av aktiv næringspolitikk enn mange andre samfunnsøkonomer. Han sier dog lite om den praktiske tillempingen av «aktiv næringspolitikk ». En av grunnene til at denne uteblir er jo nettopp utfordringen med å finne økonomisk fornuftige kriterier og egnede måter «å gjøre det på». Departementer er jo heller ikke i sin institusjonelle logikk skapt for et slikt formål. I tillegg gir offentlighetslov og sterk medieinteresse staten særlige utfordringer blant annet som eier av børsnoterte bedrifter.

Reinerts omtale av bruk av oljepenger er det som kolliderer mest med en etablert politikk som også LO har støttet.

Mens Reinert er klar over at oljeinntekter lett kan skusles bort og bidra til press i økonomien, mener han at det kan brukes klart mer oljepenger enn i dag, bare de går til investeringer og industriell innovasjon, fordi dette i følge Reinert øker teknologisk framgang og reduserer prispresset i økonomien. Han mener det er et stort problem at vi ikke bruker mer oljeinntekter for å satse på ny energiteknologi.

Her underkommuniserer han at vi allerede bruker svært mye oljeinntekter i økonomien. Det er en viktig årsak til den høye BNPveksten i Norge som blant annet også medfører stor arbeidsinnvandring og gjør det mer krevende å innfri norske klimamål. Denne høye veksten er også en av grunnene til at norske boligpriser nominelt er nesten firedoblet siste 15 år.

Også en slik teknologisatsing vil øke presset i økonomien. Økt bruk av oljepenger til nye teknologiinvesteringer vil normalt kreve ekstra arbeidskraft og også skape større forbruk. Reinert ville kunne være mer til hjelp om han istedenfor å «by opp» den samlede etterspørsel kunne anvise en bedre mekanisme for å prioritere utviklingsfremmende investeringer på en bedre måte.

Det en savner i Reinerts bok er en konkretisering av hvordan en mer avdempet internasjonalisering skal kunne skje. Det er like mye de institusjonelle og praktiske grepene som er hindringen som ideene og den «gode vilje». Det er en møysommelig prosess som ligger bak utvikling av en friere handel og andre mekanismer som har gitt de fleste land store fordeler. Den har vært drevet av kompromisser og uten at noen egentlig har hatt håndfast kontroll på det som har skjedd.

Erik S. Reinert

«Spontant kaos. Økonomi i en ulvetid»

Forlaget Res Publica

LO-Aktuelt nr. 11/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.06.2009
18:52
16.12.2013 10:39



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor


Flere saker