JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Syk, men likevel på jobb

Sykenærvær: Lavt fravær trenger ikke å bety at arbeidsplassen er spesielt sunn. Det kan være en indikasjon på at presset for å gå på jobb er for høyt. Tar en ikke hensyn til egen helse kan det fort komme en «knekk». Da blir det fort langtidsfravær og kanskje uføretrygd.



25.06.2009
21:11
16.12.2013 10:39

De fleste har vel opplevd å gå på jobb selv om det hadde vært best å være hjemme for å pleie sin såre hals eller vonde rygg. Nå har det å være syk og likevel på jobb blitt et hett forskningstema og går under begrepet sykenærvær. Begrepet er også aktualisert i forbindelse med IA-avtalen og det nye innenfor sykefravær – avventende sykmelding. Men sykenærvær er ikke et ukomplisert begrep. Det er en hårfin balansegang mellom å tilrettelegge for at de som har en midlertidig eller permanent sykdom eller funksjonshemming slik at de kan gå på jobb og det vi i forskningen kaller nærværspress. Det å bli presset til å gå på jobb når helsa skranter er en trussel mot helsetilstanden på lengre sikt.

I ei ny bok, «Klinisk Organisasjonspsykologi » som nettopp har kommet ut på Cappelen Akademisk Forlag, behandles slike tema som sykenærvær og nærværspress. Jeg vil komme tilbake med en nærmere orientering om disse begrepene nedenfor. De andre kapitlene i boka handler om flere ulike tema som blant annet destruktiv ledelse, arbeidsnarkomani, ADHD i arbeidslivet, endringsmotstand, mobbing og utbrenthet. Dette er tema som handler om individet i organisasjonen, hva som kan gjøres for å få til best mulig tilpasning og tilrettelegging og hvilke utfordringer som eksisterer for at arbeidslivet skal fungere godt. Det er bidragsytere fra hele landet i boka. De fleste er akademikere fra universitetsmiljøene våre, men det er også en del praktikere. Alle bidragsyterne har sin kompetanse innenfor psykologi. Selv om dette er en bok skrevet for de som utdanner seg innenfor psykologi, burde de fleste tema være aktuelle for alle med interesse for forholdet mellom arbeidsliv og psykisk helse.

Kapitlet om sykenærvær heter «Sykenærvær og langtidsfriskhet, Psykologen som sykmelder » og er skrevet av meg og Live Bakke Finne som nå er stipendiat ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Her skal jeg ta for meg hva dette med sykenærvær innebærer og hvorfor det er så vanskelig å skille fra nærværspress. Det har vært en målsetting fra myndighetene at det skal være mulig å gå på jobb selv om helsa skranter. Dette har vært kjernen i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Målet har vært å få flere over fra sykefravær og trygdeordninger til aktivt arbeid. Uavhengig av dette har mange bedrifter satset en del på å få ned sykefraværet med ulike midler. Konsekvensen av slike satsinger er at vi må se nærmere på konsekvenser i forhold til sykenærvær og nærværspress.

Selv om det blant forskere ikke er helt entydig hvordan sykenærvær skal defineres, handler sykenærvær, slik vi forstår begrepet, om at det tas hensyn til at du er syk og jobben tilrettelegges slik at du kan utføre den (eller en annen jobb det er mulig å klare med sykdommen) uten å bli verre eller aller helst at det oppnås en forbedring i helsetilstanden. I de fleste jobber er det en del pressfaktorer som høyt ansvar for å gjøre jobben, ikke å belaste kolleger unødig m.m.; det er det vi kaller negativt nærværspress. Det er svært viktig å differensiere mellom faktorer som ligger til grunn for negativt nærværspress og sykenærvær. Som det ligger i navnet er nærværspress faktorer som gjør at du må komme på jobben selv om du egentlig ikke i helsemessig forstand er i stand til å gå på jobb. De vanligste pressfaktorene har vi i egen forskning funnet å være uunnværlighetspress, sanksjonspress, moralpress og trygghetspress. Uunnværlighetspress dreier seg om slike ting som at en har høyt ansvar i jobben, at det er vanskelig å skaffe vikar etc., sanksjonspress er når en får «høre det» fra ledelsen eller kollegene om man er borte, moralpress er knyttet til ens egen samvittighet mens trygghetspress har med redselen for å miste jobben om en ikke kommer på jobb. Disse faktorene er alle negative i den forstand at de ikke omfatter noen tilrettelegging for at du skal klare jobben om du er syk. De er faktorer som gjør at du presser deg til å gå på jobben til tross for at du er syk. Du presser deg altså av både ytre miljømessige og personlige årsaker, men det er din egen oppfatning som styrer. Det er ikke sikkert at kollegene sier det direkte til deg etter at du var syk at du burde ha stilt opp, men bare en slengbemerkning som egentlig ikke var ment slik, for eksempel «hvordan syk har du vært da» eller «vi har virkelig hatt et kjør her da du var borte». Det kan fort tolkes som et press for å komme på jobb neste gang.

Vi mener det er et viktig forskningsmål å finne forskjellene mellom nærværspress- og sykenærværsfaktorer. Det synes klart at nærværspress er entydig relatert til den personlige, individuelle opplevelsen av forhold i arbeidsmiljøet og at det til syvende og sist blir en selv som presser seg til å gå på jobb. Sykenærvær derimot er mer en miljøfaktor som dreier seg om tilrettelegging av arbeidet på en best mulig måte for å kunne stå i jobben uten å være helt frisk. Det ligger også i systemet med avventende sykemelding at det ligger vurderinger og forhandlinger mellom (minst) tre parter for å kunne være sykenærværende; arbeidstaker, arbeidsgiver og behandlende lege. I noen tilfeller vil det også være nødvendig med ulike former for ekspertise for å kunne tilrettelegge arbeidet optimalt. Det finnes noen vanskelige grenseoppganger mellom sykenærvær og nærværspress i dette bildet. Noen ganger kan arbeidstaker oppleve at arbeidsgiver «har gjort sitt beste» og at denne positive innstillingen presser arbeidstaker til å gå på jobb til tross for at tilretteleggingen ikke er optimal. Denne lojaliteten kan fort slå tilbake på arbeidstaker. Noen arbeidsgivere kan også misforstå «tilrettelegging » og iverksette ulike former for frynsegoder eller belønning som gir mer nærværspress enn avlastning. Det kan skje hvis arbeidsgiver tolker høyt fravær som et utslag av dårlig motivasjon og velger for eksempel å innføre en gruppebonus som fordrer høy tilstedeværelse og høy innsats. Dette kan også føre til intern konkurranse mellom grupper eller avdelinger i en og samme virksomhet, noe som åpenbart bidrar til kollegialt gruppepress. Bare ytterligere forskning kan bidra til økt klarhet i forståelsen av forholdet mellom nærværspress og sykenærvær og hvordan dette virker inn på den enkeltes arbeidssituasjon. Imidlertid er det viktig å diskutere spørsmålet på alle arbeidsplasser. Lavt fravær trenger ikke å bety at arbeidsplassen er spesielt sunn, men kan være en indikasjon på at presset for å gå på jobb er for høyt. Tar en ikke hensyn til egen helse kan det fort komme en «knekk» og da blir det fort langtidsfravær og kanskje uføretrygd. Det er verken bedriften eller samfunnet tjent med.

Saksvik, P. Ø. & Nytrø, K. (red) (2009). Klinisk Organisasjonspsykologi. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag.

LO-Aktuelt nr. 11/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.06.2009
21:11
16.12.2013 10:39



Mest lest

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

Privat

Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

«Trine» har posttraumatisk stresslidelse og går ikke ut av huset uten følge. Illustrasjonsfoto: Colourbox

«Trine» har posttraumatisk stresslidelse og går ikke ut av huset uten følge. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Colourbox

«Trine» ble drapstruet på jobb. Nå har hun ikke vært ute av huset uten følge på to år

– Det verste var lønna og alle timene jeg måtte jobbe. Jeg hadde hele tida et håp om at lønnsnivået ville øke, sier Olatz Trojaola. Innfelt er skjermdump av brevet som beviser misbruket.

– Det verste var lønna og alle timene jeg måtte jobbe. Jeg hadde hele tida et håp om at lønnsnivået ville øke, sier Olatz Trojaola. Innfelt er skjermdump av brevet som beviser misbruket.

Irati Ayerza

Olatz (51) jobbet 700 timer uten å få ekstra betaling: – Jeg har det svart på hvitt

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

HJELPER ANDRE: – Jeg vil gjerne dele min historie. Jeg tror den kan være viktig for andre, både rusmisbrukere og ansatte i Nav, sier Morten Fossan Hagen.

HJELPER ANDRE: – Jeg vil gjerne dele min historie. Jeg tror den kan være viktig for andre, både rusmisbrukere og ansatte i Nav, sier Morten Fossan Hagen.

Ole Palmstrøm

– På jobbintervjuet spurte de om jeg hadde vært i fengsel, hvilke stoffer jeg hadde prøvd, om jeg hadde tatt en overdose

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

Malin Stavsøien kan juble over vedtaket i Stortinget som gjør at hun igjen kan få dagpenger.

Malin Stavsøien kan juble over vedtaket i Stortinget som gjør at hun igjen kan få dagpenger.

Privat

Nå kan Malin (28) få dagpenger igjen: – Dette er en seier for fornuften

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Av hensyn til «Anne» og hennes familie er hun anonymisert i denne saken. Belastningen ved å stå fram er stor.

Av hensyn til «Anne» og hennes familie er hun anonymisert i denne saken. Belastningen ved å stå fram er stor.

Ida Bing

«Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest

Colourbox

100.000 har brukt den. Sjekk dagpenge-kalkulatoren

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Debatt

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Anna Granqvist

«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Erna Solberg i spørretimen onsdag.

Erna Solberg i spørretimen onsdag.

Foto: Heiko Junge / NTB

Pensjon fra første krone vil ikke gjelde for fullt før i 2026. En million arbeidstakere berøres

Debatt

Konsekvensene av en mislykket detbatt kan bli tung å bære for vanlige folk i by og bygd, skriver Roar Abrahamsen.

Konsekvensene av en mislykket detbatt kan bli tung å bære for vanlige folk i by og bygd, skriver Roar Abrahamsen.

Håvard Sæbø

«Espen Barth Eide blir utsatt for et useriøst angrep», skriver Roar Abrahamsen

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra UiO-professoren: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

SAS-pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»


Flere saker