Ole Martin Larsen

Den såkalte PET-kommisjonen som ble nedsatt for 10 år siden, har nettopp avlevert sin rapport om PETs aktiviteter fra 1945-1989. Den omfangsrike rapporten er på 4 600 sider i 15 bind, der overvåkingen av arbeidsmarkedet fyller hele bind 8, som er på 344 sider.

Bindet kan blant annet fortelle at en rekke faglige organisasjoner ble gjenstand for skjerpet interesse etter den store typografkonflikten i Det Berlingske Hus i 1977, da flere grupperinger på den ytterste venstrefløyen blandet seg i konflikten med militante aksjoner.

Opprustet

1978 ble ifølge rapporten året da PET «opprustet» på arbeidsmarkedet. Det skyldtes blant annet at et flertall i Folketinget hadde gitt politiet fullmakt til å bryte blokader rundt konfliktrammede bedrifter. I 1983 godkjente daværende statsminister, den konservative Poul Schlüter, nye retningslinjer som ga PET fullmakt til å overvåke ytterliggående gruppers involvering i faglig uro. Her heter det blant annet:

– Det må imidlertid erkjennes at ekstremistiske krefter - eventuelt støttet av fremmede etterretningstjenester - prøver å skape og utnytte faglige stridigheter i samfunnsomveltende og uroskapende øyemed. For eksempel kan nevnes maoistiske og trotskistiske grupper som målbevisst arbeider for å nedbryte det arbeidsrettslige systemet i dette øyemed. Det vil være tillatt - eventuelt ved bruk av et kontaktnett - å klarlegge slike foreteelser.

Telefonavlytting

Etter storkonflikten rundt tariffoppgjøret i 1985 ble en rekke fagforeninger og forbund gjenstand for telefonavlytting. Det gjaldt blant andre Sømændenes Forbund, Jord- og Betonarbejdernes Forbund, Lager- og Handelsarbejdernes Forbund, Byggefagenes Samvirke og Stillasarbejdernes Klub. Og ikke minst gjaldt det den såkalte Tillidsmandsringen.

PET-kommisjonen noterer at mye av dette materialet ikke kan dokumenteres, fordi det er makulert. Av samme årsak kan ikke kommisjonen bekrefte påstander fra en rekke fagforeningsfolk om at de ble løpende overvåket under den kalde krigen, også før de nye retningslinjene fra 1983.

Men det fremgår at PET holdt skarpt øye med flere av de legendariske konfliktene på 1980-tallet, blant annet La Cabana-konflikten i Herning og HT-konflikten i København som begge handlet om kampen mot de gule fagforeningene.

<table border="2" width="300" align="right" cellspacing="0" cellpadding="0"> <tr> <td width="110" align="left" valign="top"> <img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02686/PET-sammendrag_2686686a.jpg" border="10"></img></td> <td width="10" valign="top">&nbsp;</td> <td width="180" valign="top"> <font size"3"><a href="http://petkommissionen.dk/"><b>Last ned hele PET-kommisjonens rapport</b></a></td> </tr><tr> <td width="110" align="left" valign="top"> <img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02686/PET-bind8_2686685a.jpg" border="10"></img></td> <td width="10" valign="top">&nbsp;</td> <td width="180" valign="top"> <font size"3"><a href="http://politiken.dk/system/topicRoot/PET-Kommissionen/"><b>Last ned bind 8 av PET-kommisjonens rapport, som beskriver overvåking av fagbevegelsen</b></a></td> </tr><tr> <td width="110" align="left" valign="top"> <img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02686/PET-Politiken_2686723a.jpg" border="10"></img></td> <td width="10" valign="top">&nbsp;</td> <td width="180" valign="top"> <font size"3"><a href="http://petkommissionen.dk/fileadmin/bind/pet_bind8.pdf"><b>Avisa Politikens temaside om PET-kommisjonen</b></a></td> </tr> </table>

Den danske venstrefløyen

Det hører med at den danske venstresida så ganske annerledes ut enn den norske, der AKP blomstret opp etter ungdomsopprøret i 1968. I Danmark vokste det mindre dogmatiske VS, Venstresocialisterne, seg sterkt på 1970-tallet. Partiet hadde «fraksjonsfrihet» og bestod av en mengde grupperinger med til dels motstridende ideologier. Partiet satt i Folketinget til 1987.

Og der NKP forlengst hadde visnet inn i Norge, var det Moskva-orienterte DKP representert i Folketinget fram til 1979. Partiet stod sterkt i deler av fagbevegelsen helt fram til murens fall i 1989.

Samme år fusjonerte restene av DKP og VS sammen med det trotskistiske SAP til Enhedslisten som har sittet i Folketinget siden 1994 og har fire mandater i dag.

Utstillingsvindu

– 1. mai-arrangementene utgjorde et slags utstillingsvindu for venstrefløyen, og de ga PET et innblikk i venstrefløyens styrke og stemning. Slik kunne PET danne seg et overblikk over hvilke partier som var i stand til å samarbeide med hverandre, og hvilke som stod isolert. Opplysninger om paroler og taler kunne gi en pekepinn om hvilke spørsmål som opptok venstrefløyens forskjellige fraksjoner, heter det i rapporten.

Den kan fortelle om til tider ganske omfattende rapporter fra PETs utsendte ved 1. mai-demonstrasjonene. På en liste over talere ved 1. mai-arrangementer i Nord-Jylland opptrer ikke færre enn 38 navn, deriblant daværende statsminister Anker Jørgensen, økonomiminister Ivar Nørgaard og boligminister Erling Olsen.

En reell trussel?

Et fagforbund som ble gjenstand for særlig interesse fra PETs side på 1980-tallet, var PROSA som organiserte edb-folk.

Ifølge en PET-analyse fra 1984, da PROSA hadde rundt 5 000 medlemmer, kunne forbundet komme til å utgjøre en sikkerhetsrisiko.

– PET heftet seg ved at det var PROSAs mål å organisere alle edb-folk, at de var imot det arbeidsrettslige systemet og blant annet hadde støttet havnearbeidernes streik, heter det i kommisjonens rapport.

Og at PROSA tross sitt erklært upolitiske ståsted støttet fredsbevegelsen, var enda en begrunnelse for overvåking. PROSA kunne bli en reell trussel, fordi edb holdt på å utvikle seg til «en avgjørende maktfaktor i samfunnet». Dermed ville foreningen kunne få innsikt i offentlige institusjoners opplysninger og lamme dataområdet ved hjelp av arbeidsnedleggelser. En PET-agent noterer etter et besøk hos PROSA at han fikk inntrykk av at «foreningens ledelse sympatiserte med venstrefløyen og at den trolig var plassert omkring partiet VS».

Det venstreorienterte Nyhetsnettstedet modkraft.dk noterer i en artikkel om PETs interesse for PROSA, at fagforbundet ennå ikke har utviklet seg til en avgjørende maktfaktor i samfunnet. Derimot bruker PROSA mange krefter på å advare mot den økende overvåkingen i samfunnet.

Krever nye granskninger

Mens danske forskere og andre interesserte i disse uker tygger seg gjennom PET-kommisjonens rapport, stilles det fra flere sider krav om nye granskninger på områder der kommisjonen ifølge kritikerne har fart med harelabb over begivenhetene. Det gjelder for eksempel den såkalte Blekingegadebanden som gjennomførte en rekke spektakulære millionkupp på 1980- og 1990-tallet, til inntekt for den palestinske PFLP. Om PET hadde delt sine opplysninger om banden med politiet, kunne banden ha vært stoppet flere år før den faktisk ble stoppet, og en rekke ran og et politimord kunne ha vært unngått, lyder kritikken som PET nå prøver å tilbakevise.

Vil se mappa

Samtidig vokser det fram et krav på den danske venstrefløyen som et ekko etter kravet fra mange nordmenn for noen år siden: «Jeg vil se mappa mi».

Ifølge modkraft.dk er det et klart flertall i Folketinget som nå støtter Enhedslistens krav om at alle de 300 000 danskene som ble registrert av PET fram til 1989, skal få se sine egne saksdokumenter om de ønsker det.

– PET skal være lukket og hemmelig, men det skal selvfølgelig være politisk kontroll med PET, uttalte den konservative justisministeren Brian Mikkelsen dagen før rapporten ble offentliggjort i forrige uke.

– Jeg er tilhenger av mest mulig åpenhet. Derfor vil jeg også gjerne se på adgangen til arkivene. Men av hensyn til PETs arbeidsmetoder skal vi finne en form som sikrer at tjenestens metoder ikke avsløres, sier Mikkelsen nå. Men i første omgang vil han vente på rapporten fra et annet utvalg som i løpet av halvannet år skal komme med anbefalinger til hvordan man sikrer kontrollen med, og skaper mer åpenhet i, PET.

Et springende og fortsatt ubesvart punkt etter offentliggjøringen av kommisjonens rapport, er hvem som har ansvaret for at overvåkingen kunne fortsette etter at den daværende regjeringen i 1968 utstedte forbud mot overvåking av lovlig politisk aktivitet.