Ønsker mer aktivitet på arbeidsplassen
De aller fleste yrkesaktive mener at arbeidsgiver bør stimulere til fysisk aktivitet på arbeidsplassen, og at dette igjen gir økt produktivitet og trivsel.
linesch@lo-media.no
Det viser en spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag av Kretsforeningen, Norges Bedriftsidrettsforbund og Helsedirektoratet. 2000 personer deltar i undersøkelsen. Svarene danner grunnlaget til rapporten "Fysisk inaktive blant voksne i Norge. Hvem er inaktive – og hva motiverer til økt fysisk aktivitet" . Forfattere er Yngvar Ommundsen, Norges idrettshøgskole og Anita A. Aadland, Helsedirektoratet.
Flere trener
Fysisk inaktivitet anses å være en av framtidens store helseutfordringer. Kartleggingen viser at flere trener, men at den generelle hverdagsaktiviteten går ned. Et hovedtall er at 76 prosent av såkalt inaktive nordmenn ønsker å bli aktive. Et eget kapitel i rapporten handler om forholdet mellom fysisk aktivitet og arbeidslivet. Her vises det blant annet til Arbeidsmiljølovens §3-4 om ”Arbeidsgivers plikt til å vurdere fysisk aktivitet”.
Arbeidsgivers rolle
Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom aktivitetsgruppene i synet på arbeidsgivers rolle for a) tilrettelegging for fysisk aktivitet og b) hva mulighet for og stimulering til fysisk aktivitet på arbeidsplassen vil kunne gi av gevinster. De regelmessige fysisk aktive er langt mer positive enn de andre gruppene. Halvparten av de regelmessig aktive mener at arbeidsgiver bør gi mulighet til fysisk aktivitet i arbeidstiden, kun en av fire av de potensielt inaktive syns dette.
Her er noen andre sentrale funn:
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt 59 prosent av de regelmessige fysisk aktive og 48 prosent av de potensielt aktive sier seg helt enige i at trening/fysisk aktivitet på arbeidsplassen gir økt produktivitet, mot kun 26 prosent av de ikke potensielt fysisk aktive. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Seks av ti yrkesaktive anser at de ikke har muligheter for fysisk aktivitet i arbeidstiden eller i tilknytning til arbeidsplassen. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt At man har bedriftsidrettslag, pausegymnastikk eller lignende og at bedrifter betaler adgangskort til treningssenter el. skiller lite mellom de som er fysisk aktive og inaktive. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Tilrettelegging for fysisk aktivitet i arbeidstiden, tilskudd til treningskort samt bonusordning for fysisk aktivitet er likevel de sterkeste gulrøttene for den største prosentandelen blant de yrkesaktive for å bli mer fysisk aktiv i forbindelse med egen arbeidsplass. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Undersøkelsen bekrefter at det er de som fra før av er fysisk aktive som gjerne tar i mot og blir brukere av tilbud om fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidsplassen. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Aktiviseringspotensial via bedriftsidretten er stort der de eksisterer. Potensialet er betydelig blant kommuneansatte i offentlig sektor, private virksomheter, blant ledere og generelt blant yrkesaktive med videregående skole og høyere utdanning.Potensialet er stort både blant kvinner og menn, over hele landet, særlig i aldersgruppen 30-59 år. *Å stimulere til økt fysisk aktivitet i til-jobben-reisen kan gi effekt. Lite tyder på at folk ”henter ut” anbefalt fysisk aktivitet via aktiv transport til/fra skole eller jobb.
Å trene er sosialt
- Vi tilbringer mye tid på jobben, og det er et stort potensial for å få fysisk aktivitet på plakaten på norske arbeidsplasser, sier generalsekretær Atle Hunstad i Norges Bedriftsidrettsforbund til Helsedirektoratets nettsted. - Aktivitet tilknyttet arbeidstid- og sted gjør dørstokkmila litt kortere samtidig som kollegaer treffes på andre arenaer.
Mest lest
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).
Sandra (22) hjelper bilkunder: – Det er flest kvinner som er skeptiske
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.
Jan-Erik Østlie
Her kan det bli streik i staten om to uker
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
Hele Finnmark ville blitt rammet av busstreik dersom partene ikke hadde blitt enige i mekling, men nå kan bussene som her i Hammerfest fortsette å kjøre som før.
Roy Ervin Solstad
Ingen busstreik: Her er den nye lønna for bussjåførene
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
IKKE BARE OVERLEVE: – For å tørre å satse på musikken, og skape vår egen arbeidsplass, må vi få bedre tilgang til velferdsgodene i Folketrygden. Vi må kunne tenke på andre ting enn å overleve, nemlig å leve, sier musiker, sanger og lærer Hans Martin Austestad.
Yngvil Mortensen
Musiker Hans Martin fikk en uventet melding fra ledelsen - mistet inntekt og trygghet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
Kommentar
Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Alle tilleggene gis fra 1. mai i år. (Illustrasjonsfoto)
Roy Ervin Solstad