JO MOEN BREDEVEIEN

I disse dager får rundt 20.000 håpefulle ungdommer beskjed om de får læreplassen de har planlagt som en del av utdanningsløpet sitt. Mange kommer til å bli skuffet: Erfaringsmessig vil rundt 50 prosent få vite at de har fått læreplass, mens resten må vente til skoleåret er godt i gang.

Mange kommer til å vente forgjeves på praksisplassen sin. I fjor sto over 36 prosent av søkerne uten læreplass pr. 1. oktober.

Elevorganisasjonen reagerer på den stemoderlige behandlingen av elever på praktiske studier:

– Det er dårlig gjort mot dem som ikke får tilbud om læreplass. Alle i Norge skal ha rett til å fullføre videregående utdanning, sier Ingrid Liland til Dagsavisen.

Kamp mot frafall

Den nyvalgte elevlederen utfordrer politikerne:

– Vi krever av de partiene som danner regjering etter valget at de kan love rett til læreplass for alle.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) fikk i fjor høst innstillingen til et regjeringsnedsatt utvalg som skulle se på sammenhengen mellom fagutdanningen og behovene i arbeidsmarkedet.

Den gang spilte Elevorganisasjonen sammen med LO inn kravet om lovfestet rett til læreplass, et krav som ikke kom med i den endelige innstillingen.

Mange av det såkalte Karlsen-utvalgets forslag har dannet grunnlaget for stortingsmeldingen «Utdanningslinja» som ble lansert i juni, som et svar på utfordringen om voksende frafall i videregående skole. Rundt 30 prosent av elevene faller fra på videregående, på enkelte yrkesfag er frafallet på godt over 50 prosent.

Blant forslagene for å bøte på situasjonen var et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen, mer yrkesrettede fellesfag i yrkesfagopplæringen - og bedre tilrettelegging for fagopplæring ute i bedriftene.

At regjeringen tar frafallet i videregående skole på alvor er bra, mener Liland. Men hun vil ha kraftigere lut.

– Det må pålegges fylkesmennene at de skal stille med et tilbud til alle elever som ønsker læreplass.

Store lokale forskjeller

Elevorganisasjonens ønske om pålegg til fylkene om å skaffe til veie plasser, er ikke vanskelig å begrunne med bakgrunn i tall for læreplasser. Forskjellene fra fylke til fylke er stor: I Finnmark var det godt over 50 prosent av søkerne som ikke fikk læreplass, mens i områder med bedre arbeidsmarked, som Rogaland og Hordaland, fikk rundt 70 prosent av søkerne plass innen 1. oktober i fjor.

– Det må legges til rette for at bedrifter skal ta inn folk. Det offentlige må dekke eventuelle utlegg utover de bidrag som gis i dag, sier Liland.

Finanskrise gjør trolig at det i år er enda vanskeligere å få praksisplass enn tidligere år, selv om verken Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet ennå kan offentliggjøre tallene fra i år. Manglende læreplass kan være ødeleggende for mange unge:

– De som ikke får læreplass etter to år på en praktisk linje på videregående skole, er ikke attraktive på arbeidsmarkedet. Det kan være tøft for mange, sier Liland. (ANB)

I 2008 var det 38.168 lærlinger i Norge, 16 prosent av alle elever i videregående skole.

JO MOEN BREDEVEIEN

I disse dager får rundt 20.000 håpefulle ungdommer beskjed om de får læreplassen de har planlagt som en del av utdanningsløpet sitt. Mange kommer til å bli skuffet: Erfaringsmessig vil rundt 50 prosent få vite at de har fått læreplass, mens resten må vente til skoleåret er godt i gang.

Mange kommer til å vente forgjeves på praksisplassen sin. I fjor sto over 36 prosent av søkerne uten læreplass pr. 1. oktober.

Elevorganisasjonen reagerer på den stemoderlige behandlingen av elever på praktiske studier:

– Det er dårlig gjort mot dem som ikke får tilbud om læreplass. Alle i Norge skal ha rett til å fullføre videregående utdanning, sier Ingrid Liland til Dagsavisen.

Kamp mot frafall

Den nyvalgte elevlederen utfordrer politikerne:

– Vi krever av de partiene som danner regjering etter valget at de kan love rett til læreplass for alle.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) fikk i fjor høst innstillingen til et regjeringsnedsatt utvalg som skulle se på sammenhengen mellom fagutdanningen og behovene i arbeidsmarkedet.

Den gang spilte Elevorganisasjonen sammen med LO inn kravet om lovfestet rett til læreplass, et krav som ikke kom med i den endelige innstillingen.

Mange av det såkalte Karlsen-utvalgets forslag har dannet grunnlaget for stortingsmeldingen «Utdanningslinja» som ble lansert i juni, som et svar på utfordringen om voksende frafall i videregående skole. Rundt 30 prosent av elevene faller fra på videregående, på enkelte yrkesfag er frafallet på godt over 50 prosent.

Blant forslagene for å bøte på situasjonen var et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen, mer yrkesrettede fellesfag i yrkesfagopplæringen - og bedre tilrettelegging for fagopplæring ute i bedriftene.

At regjeringen tar frafallet i videregående skole på alvor er bra, mener Liland. Men hun vil ha kraftigere lut.

– Det må pålegges fylkesmennene at de skal stille med et tilbud til alle elever som ønsker læreplass.

Store lokale forskjeller

Elevorganisasjonens ønske om pålegg til fylkene om å skaffe til veie plasser, er ikke vanskelig å begrunne med bakgrunn i tall for læreplasser. Forskjellene fra fylke til fylke er stor: I Finnmark var det godt over 50 prosent av søkerne som ikke fikk læreplass, mens i områder med bedre arbeidsmarked, som Rogaland og Hordaland, fikk rundt 70 prosent av søkerne plass innen 1. oktober i fjor.

– Det må legges til rette for at bedrifter skal ta inn folk. Det offentlige må dekke eventuelle utlegg utover de bidrag som gis i dag, sier Liland.

Finanskrise gjør trolig at det i år er enda vanskeligere å få praksisplass enn tidligere år, selv om verken Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet ennå kan offentliggjøre tallene fra i år. Manglende læreplass kan være ødeleggende for mange unge:

– De som ikke får læreplass etter to år på en praktisk linje på videregående skole, er ikke attraktive på arbeidsmarkedet. Det kan være tøft for mange, sier Liland. (ANB)

I 2008 var det 38.168 lærlinger i Norge, 16 prosent av alle elever i videregående skole.