Sykeforsikret i 100 år
Det er 100 år siden Stortinget vedtok å etablere sykeforsikring for alle lønnstakere og innførte det to år senere. Da hadde allerede flere forbund egne sykekasser.
Mens vi kan feire nedleggelsen av en av de første grunnstenene til det som har blitt den norske velferdsstaten, angripes deler av den, som sykelønnsordningen, av høyrekreftene. Kravet om innføring av karensdager er ikke lagt til side og vil helt sikkert bli tatt fram igjen ved en eventuell borgerlig seier ved stortingsvalget.
Massiv kritikk av Obama
Og i USA utsettes landets president og det demokratiske partiet for massiv kritikk fordi de vil velte om på det amerikanske helsevesenet. Republikanerne har engasjert seg sterkt for å hindre at lovforslaget skal få flertall. Motstanden er så sterk at helsereformen kan ryke.
Akkurat som de første norske sykekassene på 1840-tallet var for de få, er 46 millioner amerikanere, hvorav halvparten er barn, uten egen helseforsikring. De er rett og slett for fattige. Enkelte hevder at ytterligere 25 millioner er for lavt forsikret. Uten slik forsikring, rammer ulykken dobbelt og kan gjøre folk personlig konkurs.
Lovfestet rett til forsikring
Det er denne gruppen Obama forsøker å sikre ved å lovfeste amerikanernes rett til å ha en helseforsikring. Forsikringsbransjen, som har tjent rått på premier som er så høye at kun de aller rikeste har råd til å tegne slik forsikring, skal ikke lenger ha lov til å nekte å forsikre personer eller å skru opp premiene på bakgrunn av kjønn eller helse. Presidentens alternativ er et offentlig helseforsikringsselskap, som skal selge tjenester i konkurranse med de private. Det skal også innføres et tak på de samlede forsikringspremiene. En familie skal ikke lenger betale mer enn 2.500 dollar i total premie.
Hver sjette arbeider var med
Det var et mindretall som var tilsluttet de norske sykekassene fra midten av 1800-tallet. De første sykekassene oppsto på 1840-tallet, dels knyttet til håndverksforeningene eller laugene. Også thranitterbevegelsen hadde sine kasser. I 1885 hadde de mellom 220 og 240 sykekassene mellom 37.000 og 38.000 medlemmer, i hovedsak konsentrert i Oslo-området, Østfold og det øvrige Østlandet. På dette tidspunktet fantes det rundt 200.000 kroppsarbeidere. Med andre ord var hver sjette eller sjuende kroppsarbeider med i en sykekasse.
Ikke så mye trygghet
Kassene ga ikke så veldig mye trygghet, men de var bedre enn intet. Omtrent 10 prosent av medlemmene hadde krav bare på hjelp til begravelsen. Det dominerende flertall ga dagpenger under sykdom og hjelp til lege og medisiner. Dagpengene var lave, kanskje ikke mer enn en tredjedel av en dårlig ukeinntekt for en løsarbeider.
Varig sjuke ble utestengt
Norske sykekassene hadde bestemmelser om at medlemmer som ble angrepet av uhelbredelige sykdommer, ble utestengt fra kassene. Målet var å holde ute alle risikogrupper som kunne tære for hardt på kassenes økonomiske ressurser.
Denne første statlige syketrygden ga både en liten kontaktytelse ved sykefravær fra arbeid og rett til gratis legehjelp – men bare til industriarbeidere. Likevel var den viktig. Loven fastslo at det offentlige hadde et ansvar for å sikre arbeidstrakere.
Loven utvides til nye grupper
Etter hvert ble loven utvidet til å omfatte nye grupper. Tanken om å innføre en obligatorisk ordning for alle innbyggere, kom på dagsorden på slutten av 1930-tallet, men først i 1953 vedtok Stortinget en sykepengeordning som omfattet alle arbeidstakere. Ytterligere tre år gikk før målet om et universelt system ble realisert. I 1956 ble ordningen utvidet til å omfatte selvstendige næringsdrivende.
Og slik kan vi fortsette med presentasjon av ulike trygdeytelser, som er en del av den norske velferdsstaten.
Øyvind Bjørnson og Inger Elisabeth Haavet: Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994. (Gyldendal)
Kåre Hagen og Jon M. Hippe (red.): Alle vet jo at ... FAFO-rapport nr. 119, internettutgave 2001, om sykelønn og sykefravær.
Gunnar Ousland: Fagorganisasjonens historie, bind !
Øyvind Bjørnson: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 2
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad