Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

NTLs forbundsleder Turid Lilleheie er redd for at det norske velferdssamfunnet forvitrer hvis Fremskrittspartiet kommer inn i regjeringskontorene. Hun håper velgerne gjennomskuer Frps overbudspolitikk.

– Man kan ikke både gi 30 milliarder i skattelette samtidig som man sikrer velferdsordningene, sier hun bastant.

Støtte blant folk flest.

LO Medias undersøkelse blant ett tusen tilfeldig valgte nordmenn viser at folk flest er positive til å betale mer skatt for å sikre dagens velferdsordninger.

12 prosent stiller seg svært positive, og 32 prosent er ganske positive, hele 44 prosent av befolkningen er dermed villige til å betale mer skatt for å sikre velferdsstaten. 25 prosent sier at de stiller seg nøytral til en skatteøkning, mens 32 prosent av de spurte er negative.

Leder i LO Stat, Morten Øye, er overrasket over at ikke enda flere er positive til å betale mer skatt for å sikre velferdsordningene.

– Tidligere målinger har vist at opp mot 60 prosent av befolkningen syns at de får mye igjen i form av skole, velferd og kultur for skatten de betaler. Det er et spleiselag som folk støtter, fastslår Øye.

Alderdommens pris.

Lilleheie mener private aktører ikke skal ha sugerør inn i statskassa.

– Det er ikke mulig å drive med overskudd uten at det gå ut over enten kvaliteten eller lønns- og arbeidsvilkårene. Og hva med sykdommer og tilstander som er kostnadskrevende, vil private aktører ta ansvaret for de gruppene? Det er absurd for meg, sier Lilleheie hoderystende.

Spesielt er hun redd for at forholdene i eldreomsorgen kan blir forverret.

– Ingen politiker kan trylle bort alderdommens begredeligheter. Vi blir syke, hjelpeløse og senile. Å bli gammel har sin pris. Alle må ha trygghet for at de får den pleien og omsorgen de trenger. Da er ikke anbudsutsetting svaret. Hvis en beboer på en privat institusjon tisser på seg flere ganger om natta, og han blir for dyr i drift, hvem skal overta ansvaret for ham da, spør Lilleheie retorisk.

Frykter klassedelt samfunn.

Forbundslederen frykter at de private institusjonene kommer til å velge pasienter på øverste hylle.

– Norge kan utvikle seg til et mer klassedelt samfunn hvis det blir regjeringsskifte. Faren er stor for at private aktører vil rette inn tilbudet til dem som har råd til å betale selv. De rike vil dermed ha muligheten til å kjøpe helsetjenesten på toppen av det tilbudet en redusert offentlig helsetjeneste har til rådighet. Velferdsstaten er bygget på likhetsstanken, idealet om at vi skal yte etter evne og få etter behov, sier Lilleheie.

Både Øye og Lilleheie mener at det ikke blir mange offentlige kronene igjen til velferd hvis Fremskrittspartiet får gjennomført sine milliardkutt i skatten.

– Det høres ut som om det er gratis for staten hvis offentlige driver sykehjem. Men det vil innebære mer byråkrat for Nav, som skal kontrollere institusjonene. Det blir mye kontrollarbeid i forbindelse med de mange anbudene, frykte Lilleheie.

Øye mener det kan vokse fram et nytt sjikt byråkrater.

– Staten og kommunene mangler kompetanse, og vil måtte ansette en rekke økonomer og ressurser i forvaltningen, sier han.

Tror på økt handlingsregel.

Øye har tillit til den rødgrønne regjeringens løfter om at velferdsnivået vil bli videreført uten at skattenivået økes, hvis regjeringspartiene fortsetter å styre landet etter valget.

– Nå er den store utbyggingen av barnehager gjennomfort. Tilsvarende midler kan brukes til å satse på skole og skolefritidsordningen, sier Øye.

Han støtter seg til økonomenes analyser i forhold til bruken av oljefondet.

– De som har kompetanse på feltet sier at handlingsregelen i forhold til bruken av overskuddet av oljefondet tilsier at vi om noen år kan ta flere milliarder mer enn vi har gjort til nå. Det trenger vi til utbyggingen av både vei og jernbane, sier Øye.

Etterlyser grunnleggende debatt

Han er likevel redd for at politikerne skal la seg friste til å bruke for mye av oljefondet.

– Jeg syns ikke man skal binde seg til å holde samme skattenivået som i dag. Denne undersøkelsen viser at befolkningen støtter spleiselaget som den norske velferdsstaten er bygget på, og til og med er villige til å betale mer i skatt for å sikre velferden, sier han.

Øye mener det vil skje når eldrebølgen topper seg om noen år.

– Folk må ha en bevissthet om sammenhengen mellom skatt og velferd. De fleste har det så godt at det kan være vanskelig å se hva vi kan miste. Det er lite rom for slike grunnleggende diskusjoner i valgkampen. Det ender ofte i populisme, mener Øye.

Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

NTLs forbundsleder Turid Lilleheie er redd for at det norske velferdssamfunnet forvitrer hvis Fremskrittspartiet kommer inn i regjeringskontorene. Hun håper velgerne gjennomskuer Frps overbudspolitikk.

– Man kan ikke både gi 30 milliarder i skattelette samtidig som man sikrer velferdsordningene, sier hun bastant.

Støtte blant folk flest.

LO Medias undersøkelse blant ett tusen tilfeldig valgte nordmenn viser at folk flest er positive til å betale mer skatt for å sikre dagens velferdsordninger.

12 prosent stiller seg svært positive, og 32 prosent er ganske positive, hele 44 prosent av befolkningen er dermed villige til å betale mer skatt for å sikre velferdsstaten. 25 prosent sier at de stiller seg nøytral til en skatteøkning, mens 32 prosent av de spurte er negative.

Leder i LO Stat, Morten Øye, er overrasket over at ikke enda flere er positive til å betale mer skatt for å sikre velferdsordningene.

– Tidligere målinger har vist at opp mot 60 prosent av befolkningen syns at de får mye igjen i form av skole, velferd og kultur for skatten de betaler. Det er et spleiselag som folk støtter, fastslår Øye.

Alderdommens pris.

Lilleheie mener private aktører ikke skal ha sugerør inn i statskassa.

– Det er ikke mulig å drive med overskudd uten at det gå ut over enten kvaliteten eller lønns- og arbeidsvilkårene. Og hva med sykdommer og tilstander som er kostnadskrevende, vil private aktører ta ansvaret for de gruppene? Det er absurd for meg, sier Lilleheie hoderystende.

Spesielt er hun redd for at forholdene i eldreomsorgen kan blir forverret.

– Ingen politiker kan trylle bort alderdommens begredeligheter. Vi blir syke, hjelpeløse og senile. Å bli gammel har sin pris. Alle må ha trygghet for at de får den pleien og omsorgen de trenger. Da er ikke anbudsutsetting svaret. Hvis en beboer på en privat institusjon tisser på seg flere ganger om natta, og han blir for dyr i drift, hvem skal overta ansvaret for ham da, spør Lilleheie retorisk.

Frykter klassedelt samfunn.

Forbundslederen frykter at de private institusjonene kommer til å velge pasienter på øverste hylle.

– Norge kan utvikle seg til et mer klassedelt samfunn hvis det blir regjeringsskifte. Faren er stor for at private aktører vil rette inn tilbudet til dem som har råd til å betale selv. De rike vil dermed ha muligheten til å kjøpe helsetjenesten på toppen av det tilbudet en redusert offentlig helsetjeneste har til rådighet. Velferdsstaten er bygget på likhetsstanken, idealet om at vi skal yte etter evne og få etter behov, sier Lilleheie.

Både Øye og Lilleheie mener at det ikke blir mange offentlige kronene igjen til velferd hvis Fremskrittspartiet får gjennomført sine milliardkutt i skatten.

– Det høres ut som om det er gratis for staten hvis offentlige driver sykehjem. Men det vil innebære mer byråkrat for Nav, som skal kontrollere institusjonene. Det blir mye kontrollarbeid i forbindelse med de mange anbudene, frykte Lilleheie.

Øye mener det kan vokse fram et nytt sjikt byråkrater.

– Staten og kommunene mangler kompetanse, og vil måtte ansette en rekke økonomer og ressurser i forvaltningen, sier han.

Tror på økt handlingsregel.

Øye har tillit til den rødgrønne regjeringens løfter om at velferdsnivået vil bli videreført uten at skattenivået økes, hvis regjeringspartiene fortsetter å styre landet etter valget.

– Nå er den store utbyggingen av barnehager gjennomfort. Tilsvarende midler kan brukes til å satse på skole og skolefritidsordningen, sier Øye.

Han støtter seg til økonomenes analyser i forhold til bruken av oljefondet.

– De som har kompetanse på feltet sier at handlingsregelen i forhold til bruken av overskuddet av oljefondet tilsier at vi om noen år kan ta flere milliarder mer enn vi har gjort til nå. Det trenger vi til utbyggingen av både vei og jernbane, sier Øye.

Etterlyser grunnleggende debatt

Han er likevel redd for at politikerne skal la seg friste til å bruke for mye av oljefondet.

– Jeg syns ikke man skal binde seg til å holde samme skattenivået som i dag. Denne undersøkelsen viser at befolkningen støtter spleiselaget som den norske velferdsstaten er bygget på, og til og med er villige til å betale mer i skatt for å sikre velferden, sier han.

Øye mener det vil skje når eldrebølgen topper seg om noen år.

– Folk må ha en bevissthet om sammenhengen mellom skatt og velferd. De fleste har det så godt at det kan være vanskelig å se hva vi kan miste. Det er lite rom for slike grunnleggende diskusjoner i valgkampen. Det ender ofte i populisme, mener Øye.