Kald skulder fra fiskerne
Verken redertoppene eller kystfiskerne har særlig sans for Frps planer om en ny fiskeripolitikk.
bjorn.erik.dahl@anb.no
Noen vil kanskje tro at storrederne på Mørekysten og Vestlandet skal omfavne Frps varslede frislipp og liberalisering i fiskerinæringa. Vel, de tar i så fall feil.
– Vi trenger ingen revolusjon i fiskerinæringa, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Stabile vilkår
– Fiskerinæringa trenger, som alle andre næringer, stabile rammevilkår. Hvis Frp vil inn og endre på rammevilkårene, blant annet Råfiskloven og Deltakerloven, er det uheldig, mener Maråk, som heller vil ha stabilitet i ressursforvaltningen.
Men når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken overfor fiskerinæringa, gir han Frp et poeng.
– Vi vil ha de samme vilkårene som andre maritime næringer. Et fiskebåtrederi må betale 28 prosent skatt av overskuddet, mens man i offshore betaler tilnærmet null, i tillegg til lønnssubsidier. I det lange løp kan vi ikke leve med en slik urettferdighet, sier Maråk.
– På villspor
Leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, mener Frp er på ville veier når de går til angrep på Råfiskloven og Deltakerloven.
– Her er de på villspor i fiskeripolitikken. Selv Høyre, som før har villet fjerne disse lovene, er på andre tanker i dag. Parlamentarikere fra EU kommer på studiereiser til Norge og lovpriser både Deltaker- og Råfisklov, sier Nilsen til ANB.
Han skjønner heller ikke angrepene fra Frp på minsteprisordningen.
– Jeg støtter fiskeriministerens uttalelser om at flere ville tapt penger langs kysten i år, uansett om det ikke hadde vært noen minstepris. Man fortsatte langt inn i januar med priser over minstepris, lenge etter at eksportprisene begynte å falle, sier Nilsen, som hevder at man kan telle uenighet rundt minsteprisen de siste 20 årene på en hånd.
Frysninger på ryggen
Kystfiskarlagets nestleder Arne Pedersen, som også er Ap-mann, får frysninger på ryggen av Frps varslede fiskeripolitikk.
– De vil fjerne hele grunnlaget for hvordan vi forvalter nasjonens felles ressurser. Frps privatisering er slutten på fisken som felles eie, sier Pedersen.
Han ser for seg at utenlandske investorer på sikt kan få hånd om den norske fisken i havet, hvis Frps politikk får gjelde.
– Grunnlaget for folks arbeid og inntekt langs kysten vil forsvinne med Frp-politikk, lyder det dystert fra kystfiskeren i Varangerfjorden i Finnmark. (ANB)
* En av de viktigste bærebjelkene i fiskeripolitikken i alle tiårene etter krigen har vært Deltakerloven, som fastslår at fiskeflåten skal eies og drives av aktive fiskere. En annen viktig lov er Råfiskloven, som sørger for at fiskerne siden 1930-tallet har hatt innflytelse på minstepriser og markedsforhold gjennom fiskesalgslagene, som har hatt omsetningsrett på fisken.
* Begge disse lovene kan stå for fall hvis Frp får gjennomslag i regjering. Partiet vil nemlig at industrien på land skal få komme inn på flåtesiden som fiskebåteiere, mens fiskerne igjen må forhandle på kaia om priser på fisken fordi Frp vil fjerne minsteprisordningen.
* Frp vil forsterke liberaliseringen og struktureringen i fiskeflåten, altså kjøp og salg av fiskekvoter. I motsetning til dagens tidsbegrensede fiskekvoter, vil Frp at kvotene skal være til evig odel og eie.
* Frp vil gå gjennom alle avgiftene i alle deler av fiskerinæringa, med sikte på å redusere eller fjerne disse. Byråkratiet skal reduseres og forenkles, og det samme skal mengden av reguleringer, forskrifter og regler. Økt frihandel for å få bedre markedstilgang på fisken skal også prioriteres. (ANB)