JO MOEN BREDEVEIEN og IRENE HALVORSEN

Smak på denne statistikken: 30 prosent av innvandrere på yrkesfaglige studieretninger på videregående skole i Norge fullfører studiene på normert tid. Over 40 prosent slutter underveis i studiet, og godt over 50 prosent består aldri fagprøven.

Nasjonalt er tallene heller ingen festårsak: Totalt for alle studieretninger og fylker faller en av tre elever fra. Nå blir frafallet tema i valgkampen, og stortingskandidatene kommer på banen med løsningsforslag til problemet.

Falt fra – ble toppolitiker

En av dem er Venstres Abid Q. Raja. Han bør vite bedre enn de fleste som stiller til valg hva dette dreier seg om; Raja har selv følt frafallsspøkelset på kroppen.

– Jeg begynte i første klasse på Foss videregående skole i Oslo i 1992. Allerede i november var det rimelig klart at jeg ikke kom til å kunne fullføre skoleåret, jeg hadde for stort fravær og for mange stryk på prøver, forteller han når Dagsavisen møter ham og partikollega Trine Skei Grande på nettopp Foss.

Rajas minner fra skolen er ikke dårlige. For i motsetning til de fleste andre i samme situasjon, kom han tilbake til skolebenken. Han fikk til slutt en god artium, og fortsatte med jusstudier.

– Men det kunne gått galt, slik det gjør for mange med min bakgrunn. Vi må ta grep mot frafallet, og spesielt for gutter med innvandrerbakgrunn.

Venstre går til valg med en tipunktsliste med tiltak for å bøte på situasjonen. Blant annet vil partiet innføre en yrkesfagreform, der de yrkesfaglige linjene blir mindre teoritunge; ha flere spesialpedagoger og rådgivere i skolen; utvide lærerutdanningen til fem år; og gi mer lærertid til undervisning, mindre til byråkrati.

– Vi kan ikke skusle bort menneskers framtid som vi gjør i dag. Det er respektløst mot den enkelte, og det blir dyrt for samfunnet vårt, sier Skei Grande.

«Praksisveien»

Også andre partier har forslag til løsninger. Arbeiderpartiet lover at neste regjering med partiet vil lansere «praksisveien» som et ordinært løp med full fagutdanning til neste år. Ordningen vil gi elever som ikke fullfører videregående opplæring mulighet til å gå ut i arbeidslivet og få godkjent opplæring der. I dag får man ingen formell kompetanse uten fullført videregående.

Regjeringen vil også bla opp en ekstra milliard som skal gi flere lærere og tidlig innsats på barnetrinnet. Fra før har regjeringen med SV i spissen introdusert et nytt, praktisk fag på ungdomsskolen, en vridning mot mer yrkesrettede fellesfag på de praktiske utdanningene og bedre tilrettelegging for fagopplæring i bedrifter.

Fra Oslo melder høyrebyråden om en halvering i antallet «drop outs» i videregående fra 2007 til i fjor. Årsaken er ifølge skolebyråd Torger Ødegaard aktiv kartlegging av elevens ferdigheter og tilrettelegging av undervisningen.

Trine Skei Grande og Venstre er ikke uenige i at det er en medisin - men ikke en vidunderkur alene.

– Høyres løsning på alle problemer i skolen er «kartlegging». Det fungerer, men i samarbeid med andre tiltak, sier hun. (ANB)