Hver femte opplever dumping
– 22 prosent av ansatte i privat sektor har opplevd eller har mistanke om at det foregår sosial dumping i sin bransje. Dette tilsvarer om lag 350.000 arbeidstakere. Dette viser tall fra en ny holdningsundersøkelse utført for Arbeidstilsynet som ble presentert i dag.
Undersøkelsen ble gjennomført av Perduco blant et representativt utvalg på 1.900 nordmenn i januar i år.
– Undersøkelsen viser samtidig at det er god grunn til å fokusere innsatsen mot enkelte bransjer slik vi i dag gjør. Det store omfanget av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør det mer nødvendig enn noen gang å motarbeide sosial dumping og hindre utvikling av et A- og et B-lag i arbeidslivet, kommenterer direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Seks av ti frykter økte klasseforskjeller
Tre av fire nordmenn mener at østeuropeiske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine norske kolleger. Seks av ti nordmenn frykter samtidig økte klasseforskjeller i Norge som følge av dette, viser undersøkelsen.
Store forskjeller
Det er stor forskjell på forholdene for ansatte i privat og offentlig sektor. I privat sektor har ni prosent opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere. Ytterligere 14 prosent har mistanke om slike forhold. Tilsvarende tall for offentlig sektor er to og fem prosent.
Verst i landbruk og bygg og anlegg
Det er innenfor primærnæringene at flest har opplevd sosial dumping, med 23 prosent. Nest høyest er sysselsatte i bygg og anlegg, med 19 prosent. Legger man til mistankene, kommer bygg og anlegg høyest med 45 prosent, fulgt av primærnæringene med 33 prosent, viser undersøkelsen.
– Systematisk kontroll
– Bygg og landbruk er de bransjene Arbeidstilsynet har hatt størst fokus på, nettopp på bakgrunn av omfanget av arbeidsinnvandrere og risikoen for sosial dumping. Vi har nasjonale satsinger innen både bygg og anlegg og i landbruket og har de siste årene jobbet systematisk for å sikre forsvarlige arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrerne, sier Finboe Svendsen.
Hver fjerde (24 prosent) sier at det benyttes arbeidstakere fra Øst-Europa på deres arbeidsplass – 25 prosent i privat sektor, 23 prosent i offentlig sektor. Flest innenfor industrien (43 %) og primærnæringene (32 %), færrest innenfor varehandel, hotell og restaurant (15 %) og undervisning (16 %).
Det er i Rogaland (39 %) og Oslo (34 %) at flest oppgir at det benyttes arbeidstakere fra Øst-Europa på deres arbeidsplass.
6 prosent sier at de har opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere.
Det er i Rogaland (15 %), Nord-Trøndelag og Telemark (begge 11 %) at flest har opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i. Det er færrest i de nordligste fylkene.
Blant dem som ikke selv har opplevd utnyttelse av østeuropeiske arbeidstakere, er det 10 prosent som har mistanke om at disse utnyttes i den sektoren hvor respondenten jobber. Det er størst andel innenfor bygg og anlegg (32 %), fulgt av transport (21 %).
Det er i Nordland og Sør-Trøndelag (begge 17 %) at størst andel har mistanke om at utlendinger utnyttes. Færrest er det i Oslo (4 %).
75 prosent mener at østeuropeiske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine norske kolleger.
61 prosent mener at vesentlig lavere lønn til østeuropeiske arbeidstakere fører til økte klasseforskjeller i Norge.
Mest lest
BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.
Sidsel Hjelme
Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten
I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger
Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.
Tri Nguyen Dinh
Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren
350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.
Emmie Olivia Kristiansen
350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år
VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.
Brian Cliff Olguin
Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk
FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.
Tormod Ytrehus
Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november
Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.
Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)
– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret
Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.
Jan-Erik Østlie
Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen
FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.
Alf Ragnar Olsen
Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg
EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.
Nordic Choice Hotels
Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år
Colourbox
Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO
Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.
Leif Martin Kirknes
Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?
Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.
Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av
FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.
colourbox.com
«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik
Siv Jensen
Jan-Erik Østlie
Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger
Debatt
Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)
Jan-Erik Østlie
For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette
Leif Martin Kirknes
Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger
Paul S. Amundsen
På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg
KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.
Håvard Sæbø
Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik
Gorm Kallestad / NTB
