Hver femte opplever dumping
– 22 prosent av ansatte i privat sektor har opplevd eller har mistanke om at det foregår sosial dumping i sin bransje. Dette tilsvarer om lag 350.000 arbeidstakere. Dette viser tall fra en ny holdningsundersøkelse utført for Arbeidstilsynet som ble presentert i dag.
Undersøkelsen ble gjennomført av Perduco blant et representativt utvalg på 1.900 nordmenn i januar i år.
– Undersøkelsen viser samtidig at det er god grunn til å fokusere innsatsen mot enkelte bransjer slik vi i dag gjør. Det store omfanget av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør det mer nødvendig enn noen gang å motarbeide sosial dumping og hindre utvikling av et A- og et B-lag i arbeidslivet, kommenterer direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Seks av ti frykter økte klasseforskjeller
Tre av fire nordmenn mener at østeuropeiske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine norske kolleger. Seks av ti nordmenn frykter samtidig økte klasseforskjeller i Norge som følge av dette, viser undersøkelsen.
Store forskjeller
Det er stor forskjell på forholdene for ansatte i privat og offentlig sektor. I privat sektor har ni prosent opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere. Ytterligere 14 prosent har mistanke om slike forhold. Tilsvarende tall for offentlig sektor er to og fem prosent.
Verst i landbruk og bygg og anlegg
Det er innenfor primærnæringene at flest har opplevd sosial dumping, med 23 prosent. Nest høyest er sysselsatte i bygg og anlegg, med 19 prosent. Legger man til mistankene, kommer bygg og anlegg høyest med 45 prosent, fulgt av primærnæringene med 33 prosent, viser undersøkelsen.
– Systematisk kontroll
– Bygg og landbruk er de bransjene Arbeidstilsynet har hatt størst fokus på, nettopp på bakgrunn av omfanget av arbeidsinnvandrere og risikoen for sosial dumping. Vi har nasjonale satsinger innen både bygg og anlegg og i landbruket og har de siste årene jobbet systematisk for å sikre forsvarlige arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrerne, sier Finboe Svendsen.
Hver fjerde (24 prosent) sier at det benyttes arbeidstakere fra Øst-Europa på deres arbeidsplass – 25 prosent i privat sektor, 23 prosent i offentlig sektor. Flest innenfor industrien (43 %) og primærnæringene (32 %), færrest innenfor varehandel, hotell og restaurant (15 %) og undervisning (16 %).
Det er i Rogaland (39 %) og Oslo (34 %) at flest oppgir at det benyttes arbeidstakere fra Øst-Europa på deres arbeidsplass.
6 prosent sier at de har opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere.
Det er i Rogaland (15 %), Nord-Trøndelag og Telemark (begge 11 %) at flest har opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i. Det er færrest i de nordligste fylkene.
Blant dem som ikke selv har opplevd utnyttelse av østeuropeiske arbeidstakere, er det 10 prosent som har mistanke om at disse utnyttes i den sektoren hvor respondenten jobber. Det er størst andel innenfor bygg og anlegg (32 %), fulgt av transport (21 %).
Det er i Nordland og Sør-Trøndelag (begge 17 %) at størst andel har mistanke om at utlendinger utnyttes. Færrest er det i Oslo (4 %).
75 prosent mener at østeuropeiske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine norske kolleger.
61 prosent mener at vesentlig lavere lønn til østeuropeiske arbeidstakere fører til økte klasseforskjeller i Norge.
