De grønne sertifikatene skal fra 2012 være et markedsbasert virkemiddel for å fremme utbygging av alternativ energi. Avtalen kom endelig på plass etter at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) avsluttet forhandlingene om de grønne sertifikatene med den svenske næringsministeren Maud Olofsson mandag.

Sertifikatene betyr også at forbrukerne må være med å betale for bruk av fornybar og lite forurensende kraftkilder. Riis-Johansen sier at det kan bli i underkant av 1.000 kroner årlig i 2020 for en gjennomsnittshusholdning.

Fornøyd statsminister

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er svært fornøyd med at en sertifikatavtale med Sverige nå er på plass.

– Et felles sertifikatmarked vil legge grunnlaget for betydelige investeringer i fornybar elektrisitet i både Norge og Sverige, sier han.

Hensikten med sertifikatene er å gjøre ny produksjon av vind-, bio-, bølge- og vannkraft lønnsom ved at alle energikjøpere forpliktes til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater som produsentene av den fornybare kraften besitter.

Også Terje Riis-Johansen lovpriser den nyinngåtte avtalen og karakteriserer den som historisk.

– Det er første gang to land har blitt enige om prinsippene for et felles sertifikatmarked. Det er en historisk milepæl, sier han.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) oppsummerer det hele med at det er en ordning for «mest mulig ren energi med minst mulig kostnader for miljøet».

Vannkraft er med

Ifølge Soria Moria-erklæringen fra 2005 skulle bare mikro- og minikraftverk omfattes av en ordning med grønne sertifikater. Resultatet mandag ble at vannkraft som er lønnsom å bygge ut, skal med.

Norges Naturvernforbund mener avtalen setter vannkraft som ikke er utbygd i fare.

– Dette gjør det nødvendig med en ny verneplan som sikrer de siste urørte vassdragene fordi presset mot dem forsterkes kraftig, sier lederen i forbundet, Lars Haltbrekken, til NTB.

Han viser til at vannkraft er den fornybare energikilden som er mest lønnsom å bygge ut.

– Vi ønsker et system hvor man gir mest støtte til de minst lønnsomme teknologiene, sier han.

Miljøvernministeren stiller seg ikke avvisende til en ny verneplan og sa på mandagens pressekonferanse at det er et forslag han vil ta med seg i det videre arbeidet.

Natur og Ungdom mener at støtten til vannkraft vil gå på bekostning av vindkraftutbyggingen.

Bellona mener at ordningen ikke gir nok forutsigbarhet for næringen. Organisasjonen krever derfor gode overgangsordninger fram til 2012.

Lang vei

Svenskene har hatt et marked for grønne sertifikater siden 2003, og det har i mange år vært snakk om en felles sertifikatavtale mellom Norge og Sverige. Forhandlingene har imidlertid brutt sammen, sist i 2006 – blant annet fordi ordningen så ut til å bli for dyr for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Forhandlingene i den siste runden har også vært harde, og har blant annet dreid seg om hvor mye kraft som skal få grønt stempel. Avtalen som nå er inngått innebærer 12 til 13 TWh fram til 2020. (ANB-NTB)

De grønne sertifikatene skal fra 2012 være et markedsbasert virkemiddel for å fremme utbygging av alternativ energi. Avtalen kom endelig på plass etter at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) avsluttet forhandlingene om de grønne sertifikatene med den svenske næringsministeren Maud Olofsson mandag.

Sertifikatene betyr også at forbrukerne må være med å betale for bruk av fornybar og lite forurensende kraftkilder. Riis-Johansen sier at det kan bli i underkant av 1.000 kroner årlig i 2020 for en gjennomsnittshusholdning.

Fornøyd statsminister

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er svært fornøyd med at en sertifikatavtale med Sverige nå er på plass.

– Et felles sertifikatmarked vil legge grunnlaget for betydelige investeringer i fornybar elektrisitet i både Norge og Sverige, sier han.

Hensikten med sertifikatene er å gjøre ny produksjon av vind-, bio-, bølge- og vannkraft lønnsom ved at alle energikjøpere forpliktes til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater som produsentene av den fornybare kraften besitter.

Også Terje Riis-Johansen lovpriser den nyinngåtte avtalen og karakteriserer den som historisk.

– Det er første gang to land har blitt enige om prinsippene for et felles sertifikatmarked. Det er en historisk milepæl, sier han.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) oppsummerer det hele med at det er en ordning for «mest mulig ren energi med minst mulig kostnader for miljøet».

Vannkraft er med

Ifølge Soria Moria-erklæringen fra 2005 skulle bare mikro- og minikraftverk omfattes av en ordning med grønne sertifikater. Resultatet mandag ble at vannkraft som er lønnsom å bygge ut, skal med.

Norges Naturvernforbund mener avtalen setter vannkraft som ikke er utbygd i fare.

– Dette gjør det nødvendig med en ny verneplan som sikrer de siste urørte vassdragene fordi presset mot dem forsterkes kraftig, sier lederen i forbundet, Lars Haltbrekken, til NTB.

Han viser til at vannkraft er den fornybare energikilden som er mest lønnsom å bygge ut.

– Vi ønsker et system hvor man gir mest støtte til de minst lønnsomme teknologiene, sier han.

Miljøvernministeren stiller seg ikke avvisende til en ny verneplan og sa på mandagens pressekonferanse at det er et forslag han vil ta med seg i det videre arbeidet.

Natur og Ungdom mener at støtten til vannkraft vil gå på bekostning av vindkraftutbyggingen.

Bellona mener at ordningen ikke gir nok forutsigbarhet for næringen. Organisasjonen krever derfor gode overgangsordninger fram til 2012.

Lang vei

Svenskene har hatt et marked for grønne sertifikater siden 2003, og det har i mange år vært snakk om en felles sertifikatavtale mellom Norge og Sverige. Forhandlingene har imidlertid brutt sammen, sist i 2006 – blant annet fordi ordningen så ut til å bli for dyr for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Forhandlingene i den siste runden har også vært harde, og har blant annet dreid seg om hvor mye kraft som skal få grønt stempel. Avtalen som nå er inngått innebærer 12 til 13 TWh fram til 2020. (ANB-NTB)