Hun finner seg ikke lenger i å bli behandlet som «bakgårdskatten» i norsk politikk.

– Debatten er litt absurd om dagen. Det virker som om noen mener vi ikke skal ha rett til å søke makt, til å få en hånd på rattet. Er det rimelig å stenge ute et parti som genererer halvparten av mandatene på ikke-sosialistisk side? Tenk, jeg tror ikke det, sier Jensen.

Onsdag var hun gjest hos den konservative tankesmia Civita for å snakke om Frps visjoner for Norge og de grep partiet mener det er tvingende nødvendig å ta på en del sentrale samfunnsområder som helse, skatt og samferdsel.

Hvem skal med?

Men hun kom ikke utenom den løpende og stadig mer intense ordkrigen om regjeringskonstellasjoner på borgerlig side.

Hun betegner det som ganske tåpelig at partilederne Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten, som til sammen får 11-12 prosent av stemmene, skal styre hvem som skal sitte i regjering hvis det blir flertall på borgerlig side.

– Skal vi ha mindre rett til å søke makt enn disse småpartiene? En ikke-sosialistisk regjering kan bli sterk, men bare hvis Frp er med. Svaret er samarbeid, ikke noen absurd konkurranse der tre partier liksom skal knerte ut ett, sier Jensen.

Hun gjør det klinkende klart at hun ikke lenger finner seg i å bli behandlet som «bakgårdskatten» i norsk politikk og at Frp skal være en slags urent parti som det er om å gjøre å holde ute fra posisjon og innflytelse.

Forholdet til Høyre

Jensen er litt tilbakeholden med å friskmelde forholdet til Høyre. Partileder Erna Solbergs posering i Stortinget sammen med Sponheim og Høybråten gnager fortsatt, og Frp-lederen er ikke helt overbevist om hvem Høyre helst vil samarbeide med i regjering.

Men inntil noe annet kommer for dagen, velger Jensen å tro på de forsikringer som Solberg kom med under partilederutspørringen i NRK tirsdag kveld. Her gjentok hun sitt hovedmantra om at Høyre er klar til å samarbeide begge veier og at hun ikke favoriserer det ene alternativet framfor det andre.

– Hvis nå Erna får kontroll over troppene, slik at vi slipper å lese nye, karikerte oppslag om Frp skrevet av Høyre-folk, begynner det å hjelpe, sier Jensen.

Helse

Helsesektoren er det feltet Frp først vil reformere hvis partiet kommer i posisjon.

Hovedgrepet er å nedlegge helseforetakene og erstatte dem med et helsedirektorat. De enkelte sykehusene skal gjøres til selvstendige, økonomiske enheter som får ansvaret for egen drift.

De skal få nyttiggjøre seg sine eventuelle overskudd og dermed få insentiv til mest mulig effektiv drift.

– Norge bruker enormt mye penger på helse, men misnøyen er stor, køene lange og organisasjonsproblemene fastgrodd. Denne sektoren roper etter reformer. På kort sikt er det et bevilgningsspørsmål, på lang sikt kreves en helt ny organisering av helsevesenet. Men dette vil ta mange år, sa Jensen.

I dag blir overskudd fra ett sykehus «tatt» av helseforetaket som putter det i et underskuddshull hos et annet.

– Sykehusene blir ikke premiert for å gjøre det godt. Dessuten får de dårlige og sprikende styringssignaler fra myndighetene. Å få bort køene vil koste store penger, men det vil gagne samfunnet på sikt, sa Jensen. (ANB-NTB)

Hun finner seg ikke lenger i å bli behandlet som «bakgårdskatten» i norsk politikk.

– Debatten er litt absurd om dagen. Det virker som om noen mener vi ikke skal ha rett til å søke makt, til å få en hånd på rattet. Er det rimelig å stenge ute et parti som genererer halvparten av mandatene på ikke-sosialistisk side? Tenk, jeg tror ikke det, sier Jensen.

Onsdag var hun gjest hos den konservative tankesmia Civita for å snakke om Frps visjoner for Norge og de grep partiet mener det er tvingende nødvendig å ta på en del sentrale samfunnsområder som helse, skatt og samferdsel.

Hvem skal med?

Men hun kom ikke utenom den løpende og stadig mer intense ordkrigen om regjeringskonstellasjoner på borgerlig side.

Hun betegner det som ganske tåpelig at partilederne Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten, som til sammen får 11-12 prosent av stemmene, skal styre hvem som skal sitte i regjering hvis det blir flertall på borgerlig side.

– Skal vi ha mindre rett til å søke makt enn disse småpartiene? En ikke-sosialistisk regjering kan bli sterk, men bare hvis Frp er med. Svaret er samarbeid, ikke noen absurd konkurranse der tre partier liksom skal knerte ut ett, sier Jensen.

Hun gjør det klinkende klart at hun ikke lenger finner seg i å bli behandlet som «bakgårdskatten» i norsk politikk og at Frp skal være en slags urent parti som det er om å gjøre å holde ute fra posisjon og innflytelse.

Forholdet til Høyre

Jensen er litt tilbakeholden med å friskmelde forholdet til Høyre. Partileder Erna Solbergs posering i Stortinget sammen med Sponheim og Høybråten gnager fortsatt, og Frp-lederen er ikke helt overbevist om hvem Høyre helst vil samarbeide med i regjering.

Men inntil noe annet kommer for dagen, velger Jensen å tro på de forsikringer som Solberg kom med under partilederutspørringen i NRK tirsdag kveld. Her gjentok hun sitt hovedmantra om at Høyre er klar til å samarbeide begge veier og at hun ikke favoriserer det ene alternativet framfor det andre.

– Hvis nå Erna får kontroll over troppene, slik at vi slipper å lese nye, karikerte oppslag om Frp skrevet av Høyre-folk, begynner det å hjelpe, sier Jensen.

Helse

Helsesektoren er det feltet Frp først vil reformere hvis partiet kommer i posisjon.

Hovedgrepet er å nedlegge helseforetakene og erstatte dem med et helsedirektorat. De enkelte sykehusene skal gjøres til selvstendige, økonomiske enheter som får ansvaret for egen drift.

De skal få nyttiggjøre seg sine eventuelle overskudd og dermed få insentiv til mest mulig effektiv drift.

– Norge bruker enormt mye penger på helse, men misnøyen er stor, køene lange og organisasjonsproblemene fastgrodd. Denne sektoren roper etter reformer. På kort sikt er det et bevilgningsspørsmål, på lang sikt kreves en helt ny organisering av helsevesenet. Men dette vil ta mange år, sa Jensen.

I dag blir overskudd fra ett sykehus «tatt» av helseforetaket som putter det i et underskuddshull hos et annet.

– Sykehusene blir ikke premiert for å gjøre det godt. Dessuten får de dårlige og sprikende styringssignaler fra myndighetene. Å få bort køene vil koste store penger, men det vil gagne samfunnet på sikt, sa Jensen. (ANB-NTB)