Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Landbruksministrene i de to landene har nå undertegnet en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

– Dette har vært en lang og krevende prosess, sier landbruksminister Lars Peder Brekk til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han forteller at felles vilje og anstrengelse førte fram til en endelig forhandlingsløsning i vinter. Onsdag undertegnet Brekk og hans svenske kollega, Eskil Erlandsson, den nye konvensjonen under en seremoni i Stockholm.

Gammel avtale

Oppfølgingen av den spesielle «Lappekodisillen av 1751» har vært stridens kjerne i mange år. Denne avtalen ga samer rett til reinbeite i nabolandet, men så ble det knute på tråden mellom Norge og Sverige da avtaleverket skulle reformeres i 2003. To år senere ble det startet opp nye forhandlinger, og nå i år ble det altså enighet om en ny ordning.

– Avtalen er viktig for reindriften i begge land, ikke minst fordi vi etter at den forrige konvensjonen opphørte å gjelde i 2005 har hatt ulik lovgivning i de to land vedrørende den grenseoverskridende reindriften, sier Brekk.

To organer

Den nye konvensjonen har i alt 34 artikler med hovedbestemmelser om den grenseoverskridende reindriften. Konvensjonens formål er å fremme og utvikle samarbeidet mellom landene slik at reinbeitene blir utnyttet på en måte som gir et langsiktig grunnlag for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i begge land.

Nå etableres det to permanente mellomstatlige organer, en reinbeitenemnd og en overprøvingsnemnd.

24 områder i Troms, Nordland og trøndelagsfylkene åpnes for svensk reinbeite, mens nordmenn får slippe til i 16 områder i Norrbotten, Västerbotten, Jämtland, Ångermanland og Dalarna. To områder i Norrbotten og Nordland åpnes for felles norsk-svensk reinbeite.

I århundrer

Reindriftens flyttinger mellom årstidsbeiter har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatgrenser. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 måtte forholdet til reindriften avklares. Dette resulterte i den såkalte Lappekodisillen, som ga grunnlag for at reindriften fortsatt kunne foreta sesongmessige flyttinger.

Den grenseoverskridende reindriften har siden vært regulert gjennom ulike konvensjoner, senest konvensjon av 9. februar 1972 om reinbeite mellom Norge og Sverige. 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005. I flere år var det dermed forskjellige regler for de aktuelle reindriftsområdene i Norge og Sverige. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Landbruksministrene i de to landene har nå undertegnet en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

– Dette har vært en lang og krevende prosess, sier landbruksminister Lars Peder Brekk til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han forteller at felles vilje og anstrengelse førte fram til en endelig forhandlingsløsning i vinter. Onsdag undertegnet Brekk og hans svenske kollega, Eskil Erlandsson, den nye konvensjonen under en seremoni i Stockholm.

Gammel avtale

Oppfølgingen av den spesielle «Lappekodisillen av 1751» har vært stridens kjerne i mange år. Denne avtalen ga samer rett til reinbeite i nabolandet, men så ble det knute på tråden mellom Norge og Sverige da avtaleverket skulle reformeres i 2003. To år senere ble det startet opp nye forhandlinger, og nå i år ble det altså enighet om en ny ordning.

– Avtalen er viktig for reindriften i begge land, ikke minst fordi vi etter at den forrige konvensjonen opphørte å gjelde i 2005 har hatt ulik lovgivning i de to land vedrørende den grenseoverskridende reindriften, sier Brekk.

To organer

Den nye konvensjonen har i alt 34 artikler med hovedbestemmelser om den grenseoverskridende reindriften. Konvensjonens formål er å fremme og utvikle samarbeidet mellom landene slik at reinbeitene blir utnyttet på en måte som gir et langsiktig grunnlag for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i begge land.

Nå etableres det to permanente mellomstatlige organer, en reinbeitenemnd og en overprøvingsnemnd.

24 områder i Troms, Nordland og trøndelagsfylkene åpnes for svensk reinbeite, mens nordmenn får slippe til i 16 områder i Norrbotten, Västerbotten, Jämtland, Ångermanland og Dalarna. To områder i Norrbotten og Nordland åpnes for felles norsk-svensk reinbeite.

I århundrer

Reindriftens flyttinger mellom årstidsbeiter har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatgrenser. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 måtte forholdet til reindriften avklares. Dette resulterte i den såkalte Lappekodisillen, som ga grunnlag for at reindriften fortsatt kunne foreta sesongmessige flyttinger.

Den grenseoverskridende reindriften har siden vært regulert gjennom ulike konvensjoner, senest konvensjon av 9. februar 1972 om reinbeite mellom Norge og Sverige. 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005. I flere år var det dermed forskjellige regler for de aktuelle reindriftsområdene i Norge og Sverige. (ANB)