Odd Arne Olafsen (LO Media)

Det må være lov å glede seg litt over gode resultater på DNs partibarometer for oktober. Bare en måned etter stortingsvalget kan fire partikontorer, om ikke sprette sjampanjen igjen, i alle fall se oppslutningspilene peke oppover. Ap og Høyre fortsetter det gode siget som ga gode valgresultater. Selv SV har en liten framgang, men den er akkurat identisk med den rødgrønne partner Sps tilbakegang. Og selv snaubarberte Venstre får på det siste barometeret en oppslutning som ville beholdt Lars Sponheim inne i rikspolitikken med all sin brautende ordflom i dagsaktuelle debatter.

Slik gikk det likevel ikke for en måned siden. Sponheim passer sauer på Vestlandet og sier ikke mye om dagen. De som helt sikkert kommer til å si mye etter hvert er den største barometertaperen, FrP, som taper nesten dobbelt så mye i oppslutning som det Ap går fram. Det første Siv Jensen foreløpig må slutte med er å snakke på vegne av landets nest største parti. Høyre har rykket opp på sølvplass, men FrP klorer seg i hvert fall fast i pallen som det tredje største partiet inntil videre. Kjenner vi FrP rett, plukkes gallupvinnersakene fram igjen fra skapet fortere enn svint for å vinne velgere tilbake.

Partibarometeret er sikkert både til glede og ergrelse, avhengig av ståsted. Bare det at de rødgrønne partnerne klarte å beholde regjeringsmakten, var bemerkelsesverdig i seg selv og litt mot normalen. At de samlet en måned etter valget også beholder mandatflertallet på Stortinget – i hvert fall i forhold til partibarometeret – er også litt sterkt. Den politiske hverdagen kan komme brått på kort tid etter at valgseieren er i havn.

To trender pekte seg ut på slutten av valgkampen: På den ene siden kulminerte velgernes utfordring i en statsministerduell mellom Jens og Erna og ikke en synlig kamp om regjeringsalternativer. Det fantes bare ett reelt alternativ, og det var rødgrønt, fordi Venstre og KrF hadde skviset FrP som deltaker i en mulig borgerlig regjering. På den annen side satt velgerne igjen med fasiten etter fire års rødgrønt samarbeid og visste hva det gikk ut på – i motsetning til hva det ville være mulig å stable på beina som erstatning for de rødgrønne.

Resultatet ble stor framgang i valget for både Ap og Høyre. Fire uker senere fortsetter den samme trenden. Dette vitner om at det blant velgermassen rører seg en stadig klarere siling mellom verdiene på venstresida og høyresida i politikken. Hvor lenge denne funderingen i folket vil fortsette, er vanskelig å spå, men den er i alle fall tydelig nå om dagen. Det er nesten to år til neste valg, men da gjelder det ikke regjeringsalternativ. Det interessante blir å se om kommune- og fylkestingsvalget viser den samme trenden og silingen blant velgerne.

DNs partibarometer er målt før statsbudsjettet ble lagt fram. Her ligger det en mulig feilkilde som kunne ha gitt andre utslag på barometeret. De nå kjente og varslede økninger i bensin- og dieselavgiften, prisene på tobakk, snus og sigaretter, tv-lisensen, egenandelen i Folketrygden og varslet om at det vil bli høyere lånerenter neste år, ville garantert fått velgermassen til å reagere. Om noen verdier virkelig har betydning for velgerne, er det verdien av det ekstra som offentligheten forsyner seg med fra hver enkelts private lommebok. Folk flest er ganske forutsigbare sånn sett. Hvordan det vil virke på partibarometeret, vet vi kanskje litt mer om fire nye uker fram i tid.

Odd Arne Olafsen (LO Media)

Det må være lov å glede seg litt over gode resultater på DNs partibarometer for oktober. Bare en måned etter stortingsvalget kan fire partikontorer, om ikke sprette sjampanjen igjen, i alle fall se oppslutningspilene peke oppover. Ap og Høyre fortsetter det gode siget som ga gode valgresultater. Selv SV har en liten framgang, men den er akkurat identisk med den rødgrønne partner Sps tilbakegang. Og selv snaubarberte Venstre får på det siste barometeret en oppslutning som ville beholdt Lars Sponheim inne i rikspolitikken med all sin brautende ordflom i dagsaktuelle debatter.

Slik gikk det likevel ikke for en måned siden. Sponheim passer sauer på Vestlandet og sier ikke mye om dagen. De som helt sikkert kommer til å si mye etter hvert er den største barometertaperen, FrP, som taper nesten dobbelt så mye i oppslutning som det Ap går fram. Det første Siv Jensen foreløpig må slutte med er å snakke på vegne av landets nest største parti. Høyre har rykket opp på sølvplass, men FrP klorer seg i hvert fall fast i pallen som det tredje største partiet inntil videre. Kjenner vi FrP rett, plukkes gallupvinnersakene fram igjen fra skapet fortere enn svint for å vinne velgere tilbake.

Partibarometeret er sikkert både til glede og ergrelse, avhengig av ståsted. Bare det at de rødgrønne partnerne klarte å beholde regjeringsmakten, var bemerkelsesverdig i seg selv og litt mot normalen. At de samlet en måned etter valget også beholder mandatflertallet på Stortinget – i hvert fall i forhold til partibarometeret – er også litt sterkt. Den politiske hverdagen kan komme brått på kort tid etter at valgseieren er i havn.

To trender pekte seg ut på slutten av valgkampen: På den ene siden kulminerte velgernes utfordring i en statsministerduell mellom Jens og Erna og ikke en synlig kamp om regjeringsalternativer. Det fantes bare ett reelt alternativ, og det var rødgrønt, fordi Venstre og KrF hadde skviset FrP som deltaker i en mulig borgerlig regjering. På den annen side satt velgerne igjen med fasiten etter fire års rødgrønt samarbeid og visste hva det gikk ut på – i motsetning til hva det ville være mulig å stable på beina som erstatning for de rødgrønne.

Resultatet ble stor framgang i valget for både Ap og Høyre. Fire uker senere fortsetter den samme trenden. Dette vitner om at det blant velgermassen rører seg en stadig klarere siling mellom verdiene på venstresida og høyresida i politikken. Hvor lenge denne funderingen i folket vil fortsette, er vanskelig å spå, men den er i alle fall tydelig nå om dagen. Det er nesten to år til neste valg, men da gjelder det ikke regjeringsalternativ. Det interessante blir å se om kommune- og fylkestingsvalget viser den samme trenden og silingen blant velgerne.

DNs partibarometer er målt før statsbudsjettet ble lagt fram. Her ligger det en mulig feilkilde som kunne ha gitt andre utslag på barometeret. De nå kjente og varslede økninger i bensin- og dieselavgiften, prisene på tobakk, snus og sigaretter, tv-lisensen, egenandelen i Folketrygden og varslet om at det vil bli høyere lånerenter neste år, ville garantert fått velgermassen til å reagere. Om noen verdier virkelig har betydning for velgerne, er det verdien av det ekstra som offentligheten forsyner seg med fra hver enkelts private lommebok. Folk flest er ganske forutsigbare sånn sett. Hvordan det vil virke på partibarometeret, vet vi kanskje litt mer om fire nye uker fram i tid.