JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hindret rettsoppgjør etter dødsforlis

I en ny bok forteller forfatteren og journalisten Gunnar Gytås hvordan sannheten om en skipskollisjon ble skjult i 45 år.



18.10.2009
14:00
16.12.2013 11:35

I 45 år har norske myndigheter skjult årsaken til at det aldri ble et rettslig etterspill da 14 norske fiskere omkom i en båtkollisjon utenfor Nordkapp.Mannskapet og det statseide rederiet som eide den østtyske lastebåten Trattendorf ble i samtiden brennemerket som arrogante og ikke villige til å komme til Norge for å forhandle med de etterlatte eller møte i en rettssak.

Men det var storpolitiske hensyn i en iskald krig som hindret de fem som skulle til Norge, fra å stille i retten. Forfatter og journalist Gunnar Grytås avdekker spillet bak kulissene i sin nye bok «Våte graver» der han tar for seg tolv skipsforlis i Troms.

Ikke for norsk rett

I korrespondansen mellom Utenriksdepartementet og Statens Utlendingskontor våren 1964 finner Grytås den egentlige årsaken til at saken aldri ble ført for en norsk rett.

– Det var realiteten ikke aktuelt å slippe østtyskerne inn i Norge fordi det ville være en indirekte anerkjennelse av staten DDR. Konklusjonen er at hensynet til en full belysning av saken i Norge, og kanskje en bedre erstatning enn det man til slutt fikk, tapte for overordnede utenrikspolitiske mål, sier Gunnar Grytås til NTB.

Rent i senk

Det var natt til 26. januar 1964 at den 11.000 bruttotonn store østtyske lastebåten Trattendorf kolliderte med banklinebåten Nysjø utenfor Hjelmsøy vest av Nordkapp. Tromsøbåten Nysjø ble spjæret i to og hele mannskapet på 14 omkom.

Skipperen på Trattendorf meldte fra om kollisjonen, snudde og starter den nytteløse letingen etter overlevde. Ulykken skjer tre år etter at Berlinmuren ble satt opp og ble en sensitiv sak for norske myndigheter.

Brevveksling

Gunnar Grytås har fått frigitt dokumenter fra Utenriksdepartementets arkiver. Her går det fram at saksbehandler Carl August Fleischers innledende positive innstilling til innreisetillatelsen senere skulle bli overkjørt av overordnede i UDs rettsavdeling. Den endelige konklusjonen kommer i et notat datert 2. april 1964. fra Jens B. Heggemsnes ved departementets 2. rettskontor. Det er østtyskernes reisedokumenter - DDR-pass - som er problemet. Norge anerkjente ikke DDR i 1964.

– Presser på

«Etter konferanse med underdirektør Bush i Politisk Avdeling og telefonsamtale med sjefen for Statens Utlendingskontor, ble det klargjort at man ikke på noen som helst måte kunne godta DDR-pass. Dette ville innebære en anerkjennelse av det østtyske regimet. Av lett forståelige grunner presser østtyskerne på for å få i stand en løsning på dette grunnlag i den situasjon som her er oppstått ved at store, norske økonomiske interesser er involvert.», heter det i notatet.

Nysjø-forliset fikk store oppslag både lokalt og i norske riksmedier. Men østtyskerne kom ikke til orde. Heller ikke med presiseringen av at skipperen på Nysjø ikke hadde kjørt med slukkede lanterner slik det ble meldt av det internasjonale nyhetsbyrået UPI. Istedenfor rettssak, ble det inngått et forlik med rederiet i Sverige der det norske erstatningskravet på 2 millioner kroner ble halvert.

Hemmelighold

Gunnar Grytås drar sammenligningen med det mer kjente Utvik Senior-forliset utenfor Senja 25 år senere.

– Kontrasten mellom de politiske realitetene jeg finner i dialogen mellom UD og Statens utlendingskontor og det offisielle bildet er interessant. Ikke minst fordi vi senere har hatt forlis som Utvik Senior der man har satt spørsmålstegn ved om norske myndigheter er i stand til å hemmeligholde ting rundt en tragisk hendelse der folk krever alle kort på bordet. Det var de tydeligvis i stand til i 1964, og det var de sannsynligvis også i 1979, sier Grytås til NTB.

Banklinebåten Nysjø ble kløyvd i to av den østtyske fraktebåten Trattendorf ved 3.30-tiden natt til 26. januar 1964.

Alle de 14 om bord på Nysjø omkom i kollisjonen. Til sammen 18 barn i Tromsø, Lyngen og Honningsvåg mistet sin far i ulykken.

45 år etter finner journalist og forfatter Gunnar Grytås at det er storpolitiske årsaker til at det aldri ble noen rettssak i Norge etter ulykken. Norsk UD ville ikke slippe inn borgere med DDR-pass.

Gunnar Grytås (60) er en av Norges mest respekterte fiskerijournalister med lang erfaring fra FiskeribladetFiskaren, Dagens Næringsliv og Nordlys. (ANB-NTB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.10.2009
14:00
16.12.2013 11:35



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Da sørget industriledere for at innleie ble forbudt. Bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel», var gjennomgangstonen. (Illustrasjonsbildet er fra Ekofisk-feltet)

Telemuseet, CC BY-SA 4.0 (Illustrasjonsfoto)

Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere

FRI FRAKT: Anne-Linn Lernes kommer til å tenke seg om før hun bestiller varer med fri frakt igjen. Hør hvorfor i podkasten Rørsla.

FRI FRAKT: Anne-Linn Lernes kommer til å tenke seg om før hun bestiller varer med fri frakt igjen. Hør hvorfor i podkasten Rørsla.

Claudio Schwarz/Unsplash/privat

120.000 leste saken om Anne-Linns boikott – hør mer i podkasten Rørsla