Berit Morland, Magasinett.org

– EU-kommisjonens anklage gjaldt at Luxemburg har gått for langt i å gjøre sin lovgiving gjeldende for utenlandske tjenesteytere på oppdrag i landet, sier ombud Kjell Skjærvø i Fellesforbundets Oslo Bygningsarbeiderforening.

– Utstasjoneringsdirektivet sikrer en kjerne av rettigheter for utstasjonerte arbeidere. Men direktivet inneholder også bestemmelser, i punkt 3.10, om at medlemslandene kan gå lenger enn å sikre denne kjerna dersom viktige allmenne hensyn krever dette. EU-domstolen mener nå Luxemburg har gått for langt.

Lønn og ansettelse

Anklagene gjaldt særlig fire tiltak som kommisjonen mener går utover bestemmelse 3.10 i utstasjoneringsdirektivet.

– Det gjelder krav om at alle arbeidstakere skal ha ansettelsesavtaler etter Luxemburgs regler, at ikke bare minstelønninger, men alle lønninger skal indeksreguleres i forhold til levekostnader, reglene for deltidsarbeid og midlertidige ansettelser og en del andre regler som følger av tariffavtaler som ikke er allmenngjort, sier Skjærvø.

Alt dette mener EU-domstolen er å gå for langt.

Domstolen vender også tommelen ned for bestemmelsen om at alle firma skal innlevere nødvendig dokumentasjon til en representant i vertslandet. Dette skal gjøre det lettere for lokale tilsynsmyndigheter å gjøre jobben sin.

Fra minimum til maksimum

I følge kommisjonens klage kan ikke ”den enkelte medlemsstaten ensidig bestemme innholdet i begrepet viktige allmenne hensyn, for så å pålegge tjenestefirma i andre land å følge samtlige viktige allmenne hensyn i sin arbeidsrett”.

Dette er EU-domstolen enig i.

– Dette går i feil retning. Dommen er en ny innskrenking i landenes frihet til sjøl å bestemme hva de mener er viktig lovgiving som ikke kan fravikes. Den er et steg videre i samme retning som Laval- og Rüffert-dommen. Utstasjoneringsdirektivet er med disse tre dommene forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv, sier Kjell Skjærvø.

– Det blir understreket ved at det står i dommen at den første paragrafen i direktivet gir ei uttømmende liste over hva som er direktivets pålegg. Det er ikke lenger bare en hard kjerne. Dommen viser den høyredreiinga som EU nå er inne i.

Allmenngjøring i fare?

Skjærvø er ikke i tvil om at NHO, bevæpnet med denne dommen, vil angripe allmenngjøringspraksisen i Norge.

– Jeg mener at viktige deler av norsk lovgivning holder. Vi har allmenngjort en minstelønn, det holder overfor kjerna i utstasjoneringsdirektivet. Det gjør også godtgjørelsen for reise og opphold. Men at det er flere punkter som kan angripes og vil bli angrepet, tviler jeg ikke på.