JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Luxemburg dømt i EU

EU-domstolen har dømt Luxemburg for å bryte EUs utstasjoneringsdirektiv. Grunnen er betingelsene Luxemburg stiller til selskaper som vil utføre tjenester i landet. – Dette er en ny innstramming i direktivet, og viser høyredreiinga som foregår i EU, sier Kjell Skjærvø.

– EU-kommisjonens anklage gjaldt at Luxemburg har gått for langt i å gjøre sin lovgiving gjeldende for utenlandske tjenesteytere på oppdrag i landet, sier ombud Kjell Skjærvø i Fellesforbundets Oslo Bygningsarbeiderforening.

– Utstasjoneringsdirektivet sikrer en kjerne av rettigheter for utstasjonerte arbeidere. Men direktivet inneholder også bestemmelser, i punkt 3.10, om at medlemslandene kan gå lenger enn å sikre denne kjerna dersom viktige allmenne hensyn krever dette. EU-domstolen mener nå Luxemburg har gått for langt.

Lønn og ansettelse

Anklagene gjaldt særlig fire tiltak som kommisjonen mener går utover bestemmelse 3.10 i utstasjoneringsdirektivet.

– Det gjelder krav om at alle arbeidstakere skal ha ansettelsesavtaler etter Luxemburgs regler, at ikke bare minstelønninger, men alle lønninger skal indeksreguleres i forhold til levekostnader, reglene for deltidsarbeid og midlertidige ansettelser og en del andre regler som følger av tariffavtaler som ikke er allmenngjort, sier Skjærvø.

Alt dette mener EU-domstolen er å gå for langt.

Domstolen vender også tommelen ned for bestemmelsen om at alle firma skal innlevere nødvendig dokumentasjon til en representant i vertslandet. Dette skal gjøre det lettere for lokale tilsynsmyndigheter å gjøre jobben sin.

Fra minimum til maksimum

I følge kommisjonens klage kan ikke ”den enkelte medlemsstaten ensidig bestemme innholdet i begrepet viktige allmenne hensyn, for så å pålegge tjenestefirma i andre land å følge samtlige viktige allmenne hensyn i sin arbeidsrett”.

Dette er EU-domstolen enig i.

– Dette går i feil retning. Dommen er en ny innskrenking i landenes frihet til sjøl å bestemme hva de mener er viktig lovgiving som ikke kan fravikes. Den er et steg videre i samme retning som Laval- og Rüffert-dommen. Utstasjoneringsdirektivet er med disse tre dommene forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv, sier Kjell Skjærvø.

– Det blir understreket ved at det står i dommen at den første paragrafen i direktivet gir ei uttømmende liste over hva som er direktivets pålegg. Det er ikke lenger bare en hard kjerne. Dommen viser den høyredreiinga som EU nå er inne i.

Allmenngjøring i fare?

Skjærvø er ikke i tvil om at NHO, bevæpnet med denne dommen, vil angripe allmenngjøringspraksisen i Norge.

– Jeg mener at viktige deler av norsk lovgivning holder. Vi har allmenngjort en minstelønn, det holder overfor kjerna i utstasjoneringsdirektivet. Det gjør også godtgjørelsen for reise og opphold. Men at det er flere punkter som kan angripes og vil bli angrepet, tviler jeg ikke på.

Annonse
Annonse