Verken styreleder Marit Arnstad eller rektor Torbjørn Digernes støtter boikottforslaget.

Styret i NTNU i Trondheim skal torsdag behandle et forslag om kulturell og akademisk boikott av Israel. Forslaget er undertegnet av vel 100 vitenskapelig ansatte ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Forskningsminister Tora Aasland (SV) mener en slik boikott vil være i strid med lovfestede prinsipper om akademisk frihet. Styret ved en institusjon kan ikke forby forskerne å samarbeide med forskere fra Israel eller andre land, sier Aasland til Aftenposten.

– Jeg er ikke tilhenger av akademisk boikott overfor Israel. Det er også regjeringens syn, sier Aasland.

– Oppsiktsvekkende

Førstelektor ved HiST Peder Martin Lysestøl, en av initiativtakerne til boikottoppropet, mener statsrådens uttalelser er oppsiktsvekkende.

– Det er Aasland selv som opptrer i strid med den lovfestede akademiske frihet, ved å komme med klare føringer for hva et universitetsstyre skal vedta, sier Lysestøl til NTB.

Men NTNUs styreleder Marit Arnstad oppfatter ikke Aaslands uttalelser som utidig innblanding.

«Statsrådens uttalelse støtter jo bare rektors anbefaling om å avvise boikott. En avvisning jeg støtter», skriver Arnstad i en tekstmelding til NTB.

Det er opp til NTNU-styret selv å avgjøre hvordan saken skal behandles, skriver rektor Torbjørn Digernes i en e-post til NTB.

– Det er styret selv som har bedt om å få saken om eventuell boikott til behandling. Jeg har lagt fram en innstilling til styret, hvor jeg ikke anbefaler boikott. På bakgrunn av saksforløpet i forkant, regner jeg med at styret vil behandle saken.

Israel og Sør-Afrika

I sin innstilling viser Digernes til behovet for akademisk samarbeid og fri forskningsbasert meningsutveksling.

Men han viser også til at Norge tidligere har brukt kulturell og akademisk boikott som pressmiddel, overfor apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Initiativtakerne bak boikottoppropet sendte mandag et åpent brev til NTNUs styre der de ber styret vurdere en solidaritetsuttalelse med palestinske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, dersom boikottforslaget blir avvist.

– Ønsket debatt

Peder Martin Lysestøl sier de aldri ventet at boikottforslaget ville bli vedtatt i styret.

– Vi ønsket å starte en debatt og sette i gang en prosess, sier Lysestøl. Han mener Israels behandling av palestinerne kan sammenlignes med raseskillepolitikken i Sør-Afrika, som utløste en akademisk boikott for 20 år siden.

Og debatt har det blitt: Selv om han går mot Israel-boikotten, har NTNU-rektor Digernes mottatt en storm av rasende reaksjoner, mest på grunn av en forelesningsserie om midtøstenkonflikten ved NTNU. Den israelske ambassaden kritiserer forelesningsserien for å være ensidig og antiisraelsk.

Lengst går Simon Wiesenthal-senteret, som i et brev til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hevder at norsk akademia er infisert av et antisemittisk virus.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes sier til Klassekampen at kritikken er hinsides alle proporsjoner. (ANB-NTB)

Verken styreleder Marit Arnstad eller rektor Torbjørn Digernes støtter boikottforslaget.

Styret i NTNU i Trondheim skal torsdag behandle et forslag om kulturell og akademisk boikott av Israel. Forslaget er undertegnet av vel 100 vitenskapelig ansatte ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Forskningsminister Tora Aasland (SV) mener en slik boikott vil være i strid med lovfestede prinsipper om akademisk frihet. Styret ved en institusjon kan ikke forby forskerne å samarbeide med forskere fra Israel eller andre land, sier Aasland til Aftenposten.

– Jeg er ikke tilhenger av akademisk boikott overfor Israel. Det er også regjeringens syn, sier Aasland.

– Oppsiktsvekkende

Førstelektor ved HiST Peder Martin Lysestøl, en av initiativtakerne til boikottoppropet, mener statsrådens uttalelser er oppsiktsvekkende.

– Det er Aasland selv som opptrer i strid med den lovfestede akademiske frihet, ved å komme med klare føringer for hva et universitetsstyre skal vedta, sier Lysestøl til NTB.

Men NTNUs styreleder Marit Arnstad oppfatter ikke Aaslands uttalelser som utidig innblanding.

«Statsrådens uttalelse støtter jo bare rektors anbefaling om å avvise boikott. En avvisning jeg støtter», skriver Arnstad i en tekstmelding til NTB.

Det er opp til NTNU-styret selv å avgjøre hvordan saken skal behandles, skriver rektor Torbjørn Digernes i en e-post til NTB.

– Det er styret selv som har bedt om å få saken om eventuell boikott til behandling. Jeg har lagt fram en innstilling til styret, hvor jeg ikke anbefaler boikott. På bakgrunn av saksforløpet i forkant, regner jeg med at styret vil behandle saken.

Israel og Sør-Afrika

I sin innstilling viser Digernes til behovet for akademisk samarbeid og fri forskningsbasert meningsutveksling.

Men han viser også til at Norge tidligere har brukt kulturell og akademisk boikott som pressmiddel, overfor apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Initiativtakerne bak boikottoppropet sendte mandag et åpent brev til NTNUs styre der de ber styret vurdere en solidaritetsuttalelse med palestinske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, dersom boikottforslaget blir avvist.

– Ønsket debatt

Peder Martin Lysestøl sier de aldri ventet at boikottforslaget ville bli vedtatt i styret.

– Vi ønsket å starte en debatt og sette i gang en prosess, sier Lysestøl. Han mener Israels behandling av palestinerne kan sammenlignes med raseskillepolitikken i Sør-Afrika, som utløste en akademisk boikott for 20 år siden.

Og debatt har det blitt: Selv om han går mot Israel-boikotten, har NTNU-rektor Digernes mottatt en storm av rasende reaksjoner, mest på grunn av en forelesningsserie om midtøstenkonflikten ved NTNU. Den israelske ambassaden kritiserer forelesningsserien for å være ensidig og antiisraelsk.

Lengst går Simon Wiesenthal-senteret, som i et brev til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hevder at norsk akademia er infisert av et antisemittisk virus.

NTNU-rektor Torbjørn Digernes sier til Klassekampen at kritikken er hinsides alle proporsjoner. (ANB-NTB)