Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

I dag gjennomfører LO-forbundet Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) en to timers politisk streik. I 2004 gikk LO, Arbeiderpartiet og NFF sammen om dokumentet ”Tiltak som skal bidra til bedre resultat i kriminalomsorgen”. Her beskrives bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen som prekær. ”Den bemanningsmessige situasjonen gir et bilde av en kriminalomsorg som er i krise – sultefôret på økonomiske ressurser”, heter det i dokumentet. Den gangen var det borgerlig styre og statsministeren het Kjell Magne Bondevik. I dag er justisministeren fra Arbeiderpartiet. Men utviklingen med en rødgrønn regjering har forverret situasjonen ytterligere, mener NFF. Og det var ingen lyspunkter i forslaget til budsjett for kriminalomsorgen for 2010.

Det som skjer bak murene berører folk flest i liten grad. Men det har utviklet seg en allmenn oppfatning om at er du ikke kriminell når du blir fengslet, så er du det i hvert fall når du slipper ut. Målet med kriminalomsorgen er naturligvis det stikk motsatte. Fengsel skal være en straff, men samfunnet gir deg samtidig en mulighet til å få livet ditt inn på et rett spor. Det krever at de ansatt har nødvendig tid, nødvendige ressurser og ikke minst den nødvendige kompetansen til å gjøre noe helt annet enn bare å fylle den primitive rollen som fangevokter.

NFF har foretatt en undersøkelse som viser at minst hver fjerde vakt blir gått av ufaglærte. Det er gjennomsnittet. I virkeligheten kan det være at samtlige som er på vakt er ufaglærte. Svaret på den utfordringen er åpenbart å utdanne flere fengselsbetjenter. Da er det både ulogisk og urovekkende at opptaket på Fengselsskolen reduseres fra ca. 200 i 2009 til 150 aspiranter i budsjettforslaget for 2010. Men det hjelper ikke å utdanne flere fagfolk hvis fengslene ikke har råd til å ansette dem. Også her er det et stort udekket behov.

Ansatte både ved fengslene og i Friomsorgen har en tøff arbeidsdag med stort arbeidspress. Underbemanning, stor andel av ufaglærte og fulle fengsler er i seg selv bekymringsfullt. Det blir ikke noe enklere når klientellet blir stadig hardere og mange sliter med psykiske problemer.

Justisminister Knut Storberget har latt seg påvirke av politiets provoserende rop om mer ressurser. Det satses også mye på at domstolene skal behandle saker raskere. En effektivisering av politi og domstoler innebærer høyst sannsynlig at enda flere vil ha behov for soningsplasser i fengsel eller i friomsorg. Det betyr ytterligere økt press på de ansatte. Men siden de ikke makter å gjøre sin hovedoppgave, vil kriminaliteten i samfunnet ikke bli redusert.

Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund har i en årrekke saklig argumentert og dokumentert behovet for økte ressurser til kriminalomsorgen. At de nå går til politisk streik for arbeidsmiljøet til sine medlemmer og for soningsmiljøet for de innsatte, er oppsiktsvekkende, men bør ikke overraske justisministeren. LO bør også lytte til dette ropet om handling. Kvaliteten på kriminalomsorgen berører arbeidsdagen til tusenvis av medlemmer i også andre LO-forbund. Men først og fremst er dette snakk om hva slags samfunn vi ønsker oss.