– Vi er der vi pleier å være etter den første uka i disse forhandlingene, så fortsetter vi i Brussel fra 1. desember, sier Norges forhandlingsleder, avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet, til NTB.

Allerede kommende uke skal Norge, EU og Færøyene møtes for andre gang i et forsøk på å bli enige om neste års makrellkvote og fordelingen av denne. Det skjer i Edinburgh.

Byttebalansen

I Bergen har særlig byttebalansen mellom Norge og EU fått stor oppmerksomhet i plenumsmøtene.

I Norge er oppfatningen at EU har et strukturelt betalingsproblem som blir større og større. I EUs farvann er viktige fiskeslag, som kolmule, så hardt beskattet at det ikke lenger er så enkelt å bytte med for eksempel torsk i Barentshavet. Her betales det nemlig ikke for gjensidige kvotebytter med penger, men med fisk.

Byttebalansen er endret til Norges favør, ettersom Barentshav-torsken og flere andre fiskeslag i norsk sone er i fin forfatning. EU har rett og slett ikke «betalingsevne» til å sikre seg den retten de ellers kunne ha fått til å fiske torsk i Barentshavet.

Uregulert fiske

Begge parter er interessert i en ny kyststatsavtale. Et brudd vil åpne for et uregulert fiske i det felles havområdet, noe ingen er tjent med.

I tillegg til byttebalansen har spørsmål som gjensidig soneadgang, utkastproblematikken, rapportering av fangster og fastsettelse av totalkvoter (TAC) for bestandene i Nordsjøen stått på agendaen i Bergen.

Ingenting av dette er i mål, og konklusjonene kommer trolig tidligst fredag 4. desember i Brussel.

Westberg ønsker ikke å kommentere klimaet under forhandlingene. Det har i det siste vært et anstrengt forhold mellom Norge og EU, etter at EU brøt den gjeldende avtalen om soneadgang og jaget norske makrellfiskere ut av EU-sonen. (ANB-NTB)

– Vi er der vi pleier å være etter den første uka i disse forhandlingene, så fortsetter vi i Brussel fra 1. desember, sier Norges forhandlingsleder, avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet, til NTB.

Allerede kommende uke skal Norge, EU og Færøyene møtes for andre gang i et forsøk på å bli enige om neste års makrellkvote og fordelingen av denne. Det skjer i Edinburgh.

Byttebalansen

I Bergen har særlig byttebalansen mellom Norge og EU fått stor oppmerksomhet i plenumsmøtene.

I Norge er oppfatningen at EU har et strukturelt betalingsproblem som blir større og større. I EUs farvann er viktige fiskeslag, som kolmule, så hardt beskattet at det ikke lenger er så enkelt å bytte med for eksempel torsk i Barentshavet. Her betales det nemlig ikke for gjensidige kvotebytter med penger, men med fisk.

Byttebalansen er endret til Norges favør, ettersom Barentshav-torsken og flere andre fiskeslag i norsk sone er i fin forfatning. EU har rett og slett ikke «betalingsevne» til å sikre seg den retten de ellers kunne ha fått til å fiske torsk i Barentshavet.

Uregulert fiske

Begge parter er interessert i en ny kyststatsavtale. Et brudd vil åpne for et uregulert fiske i det felles havområdet, noe ingen er tjent med.

I tillegg til byttebalansen har spørsmål som gjensidig soneadgang, utkastproblematikken, rapportering av fangster og fastsettelse av totalkvoter (TAC) for bestandene i Nordsjøen stått på agendaen i Bergen.

Ingenting av dette er i mål, og konklusjonene kommer trolig tidligst fredag 4. desember i Brussel.

Westberg ønsker ikke å kommentere klimaet under forhandlingene. Det har i det siste vært et anstrengt forhold mellom Norge og EU, etter at EU brøt den gjeldende avtalen om soneadgang og jaget norske makrellfiskere ut av EU-sonen. (ANB-NTB)