– EUs CO2 kan lagres i Nordsjøen
Nordsjøen kan bli lagringsplass for CO2 fra hele EU. For Norge kan CO2-lagring bli en storindustri, mener oljeforsker.
Norge har fått gjennomslag for endringer i en internasjonal avtale som åpner for at CO2 kan eksporteres til andre land. Endringene i den såkalte London-protokollen ble vedtatt på et partsmøte i slutten av oktober, og legger til rette for at CO2 fra fangstanlegg i andre europeiske land kan lagres i norsk del av Nordsjøen.
Potensialet er enormt, mener Erik Lindeberg. Han er sjefsforsker ved SINTEF Petroleumsforskning, og har arbeidet med CO2-håndtering siden 1980-tallet. Han var blant de første i Norge som viste at CO2-lagring i tidligere olje- og gassfelt kunne bidra til å løse klimaproblemene.
– Nordsjøen har lagringsplass nok til å dekke hele EUs fossile æra, det vil si 300 år. Det som trengs av infrastruktur er ikke mer enn det vi har i dag for å transportere olje og gass fra Nordsjøen til kontinentet. Fem store rør mellom Nordsjøen og kontinentet er nok til å danne ryggraden i et slikt system.
Utsira
Lindeberg og hans kolleger har foretatt detaljstudier av den store Utsira-formasjonen, et 300 kilometer langt felt av porøs sandstein langs norskekysten. Utsira har siden 1996 vært brukt som lagringsplass for CO2 fra Sleipner-feltet.
– Detaljstudiene bekreftet stort sett tidligere anslag, og viste at det vil være mulig å lagre rundt 40 milliarder tonn CO2 over en periode på 300 år, sier Lindeberg.
Det tilsvarer 15 prosent av alle utslipp fra kraftproduksjon i Europa over det samme tidsrommet.
– Dersom en tar med hele Nordsjøen i anslagene, er det trolig plass til å lagre 500 milliarder tonn. Det er nok til alle utslipp fra kullkraftverk og andre store punktkilder i hele EU, sier Lindeberg.
Storindustri
For Norge kan CO2-lagring bli en storindustri, like viktig som petroleumsvirksomheten, mener han.
– Det er dyrt å fjerne CO2 fra utslippene. Dermed har sikker lagring stor verdi, sier Lindeberg, og presenterer følgende regnestykke: Prisen på fangst og lagring av CO2 vil trolig ligge rundt 400 kroner per tonn. Om 25 prosent av det er utgifter til transport og lagring, så vil Utsira-formasjonen alene representere en verdi på 4.000 milliarder kroner.
Lindeberg ser for seg en lagringsindustri som har mange fellestrekk med oljevirksomheten: leting etter egnede reservoarer, bygging av infrastruktur som rørledninger, boring av brønner for injeksjon og trykkontroll. I tillegg kommer langvarig overvåking og kontroll av reservoarene.
– Ifølge beregninger vi har gjort, vil det være nødvendig å lagre CO2 i flere tusen år for å unngå framtidige klimatrusler på grunn av lekkasjer, sier Lindeberg.
Dobbeltgevinst
Noen vil kanskje synes Norge har hatt vel mye flaks i det globale ressurslotteriet: Først har vi blitt rike på å tømme Nordsjøen for olje og gass. Så kan vi etterpå tjene gode penger på å fylle de samme oljefeltene med den fossile æraens avfallsprodukter.
– Det er en urettferdig verden. Akkurat det problemet kan vi ikke løse med CO2-lagring, konstaterer Lindeberg.
Han skal selv være til stede i København under klimamøtet i desember. Sammen med nordiske kolleger skal han forsøke å overbevise skeptikerne om at CO2-lagring i Nordsjøen er trygt - og dessuten en helt uunnværlig teknologi for å redusere faren for farlige, menneskeskapte klimaendringer.
Nødvendig
– Noen kritiserer fangst og lagring av CO2 fordi det tar oppmerksomheten vekk fra satsing på fornybar energi. Men vi får 80 prosent av energien fra fossile kilder. Skal vi nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader, trenger vi betydelige reduksjoner allerede de neste tiårene. Da kommer vi ikke utenom fangst og lagring av CO2. Det stå for en så stor av de nødvendige utslippskuttene at det rolig danner referansepris for andre CO2-tiltak, mener han.
Det internasjonale energibyrået IEA mener at om lag 20 prosent av de nødvendige kuttene i verdens CO2-utslipp bør komme gjennom fangst og lagring av CO2. (ANB-NTB)
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) presenterte årets trygdeoppgjør onsdag ettermiddag.
Jan-Erik Østlie
Slik blir den nye pensjonen. Se resultatet for trygdeoppgjøret
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox