Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Sånn sett er det 2 – 1 til venstresiden i Latin-Amerika i løpet av siste halvår. Men det er et stort MEN. Mens venstresiden i de to nevnte land har fornyet sitt mandat, har militæret i Honduras avsatt en mann fagbevegelsen var tilfreds med og innsatt helt andre reaksjonære krefter. Et valg nylig uten legitimitet har ikke endret dette.

Den venstreorienterte Jose´ Mujica ble valgt til president i Uruguay for noen uker siden, og vil etter alt å dømme fortsette den politiske linja til sosialisten Tabaré Vázquez. De to representerer den brede fronten og Vázquez ble valgt første gang i 2005, det store gjennombruddet for venstresiden. Før det hadde høyrepartiene Colorado og Nasjonalistpartiet dominert politikken i Uruguay siden de ble etablert i 1836.

I perioden etter at Tabaré Vázquez ble valgt har han klart å redusere andelen innbyggere under fattigdomsgrensen fra 32 prosent (i 2004) til 20 prosent, og videre evnet å redusere den ekstreme fattigdommen fra fire til halvannen prosent. Den økonomiske veksten var på mellom sju og tolv prosent i året før finanskrisen satte inn. Og arbeidsløsheten har blitt redusert fra 21 prosent i 2002 til åtte prosent i dag.

Også Bolivias sittende president ble gjenvalgt nylig. Han har utmerket seg med å omfordele fra rike til fattige, samtidig som han har villet nasjonalisere olje- og gassressursene, slik at ikke store multinasjonale selskaper skulle stikke av med hele profitten. Han har nå fått fornyet tillit til å gå grundigere inn i endringsprosessen. Oppgavene står i kø for Evo Morales. Det gjelder den videre kampen mot fattigdom, mot kvinnediskriminering og angrep fra tidligere politiske og økonomiske eliter.

Det internasjonale samfunn har ikke klart å bidra til at president Manuel Zelaya, som ble avsatt ved et militærkupp i Honduras i juni, har fått tilbake sitt verv. Han sitter fortsatt i den brasilianske ambassaden i hovedstaden Tegucigalpa. Ved valget nylig påsto myndighetene at valgdeltakelsen lå på mellom 60 og 75 prosent, mens fronten mot statskupp anslår deltakelsen til mellom 25 og 35 prosent.

Radiostasjonen Radio Globo rapporterte, ifølge latinamerika.nu, at politi og militære styrker gikk inn i folks hjem og tvang dem til valgurnene. Folk skal også ha blitt hentet hjem fra nabolandet El Salvador for å stemme. Visse steder skal man ha lokket folk til valglokalene ved å lodde ut kjøleskap og tv-apparater.

En hel verden har protestert mot militærkuppet i Honduras, og spesielt andre latin-amerikanske land har drevet et aktivt diplomati for å få gjeninnsatt Zelaya, uten å lyktes. USA har imidlertid ikke løftet en finger for å få han inn i presidentvervet igjen, snarere tvert imot.

Selv om den politiske utviklingen i Latin-Amerika på mange måter er god for det brede lag av folket, er tilbakeslaget i Honduras et faretruende signal. Mange hadde håpet at tiden med militærkupp var over, og flere har pekt på at slikt kan skape ringvirkninger. Bare en aktiv opinion kan sørge for at det ikke skjer.

Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Sånn sett er det 2 – 1 til venstresiden i Latin-Amerika i løpet av siste halvår. Men det er et stort MEN. Mens venstresiden i de to nevnte land har fornyet sitt mandat, har militæret i Honduras avsatt en mann fagbevegelsen var tilfreds med og innsatt helt andre reaksjonære krefter. Et valg nylig uten legitimitet har ikke endret dette.

Den venstreorienterte Jose´ Mujica ble valgt til president i Uruguay for noen uker siden, og vil etter alt å dømme fortsette den politiske linja til sosialisten Tabaré Vázquez. De to representerer den brede fronten og Vázquez ble valgt første gang i 2005, det store gjennombruddet for venstresiden. Før det hadde høyrepartiene Colorado og Nasjonalistpartiet dominert politikken i Uruguay siden de ble etablert i 1836.

I perioden etter at Tabaré Vázquez ble valgt har han klart å redusere andelen innbyggere under fattigdomsgrensen fra 32 prosent (i 2004) til 20 prosent, og videre evnet å redusere den ekstreme fattigdommen fra fire til halvannen prosent. Den økonomiske veksten var på mellom sju og tolv prosent i året før finanskrisen satte inn. Og arbeidsløsheten har blitt redusert fra 21 prosent i 2002 til åtte prosent i dag.

Også Bolivias sittende president ble gjenvalgt nylig. Han har utmerket seg med å omfordele fra rike til fattige, samtidig som han har villet nasjonalisere olje- og gassressursene, slik at ikke store multinasjonale selskaper skulle stikke av med hele profitten. Han har nå fått fornyet tillit til å gå grundigere inn i endringsprosessen. Oppgavene står i kø for Evo Morales. Det gjelder den videre kampen mot fattigdom, mot kvinnediskriminering og angrep fra tidligere politiske og økonomiske eliter.

Det internasjonale samfunn har ikke klart å bidra til at president Manuel Zelaya, som ble avsatt ved et militærkupp i Honduras i juni, har fått tilbake sitt verv. Han sitter fortsatt i den brasilianske ambassaden i hovedstaden Tegucigalpa. Ved valget nylig påsto myndighetene at valgdeltakelsen lå på mellom 60 og 75 prosent, mens fronten mot statskupp anslår deltakelsen til mellom 25 og 35 prosent.

Radiostasjonen Radio Globo rapporterte, ifølge latinamerika.nu, at politi og militære styrker gikk inn i folks hjem og tvang dem til valgurnene. Folk skal også ha blitt hentet hjem fra nabolandet El Salvador for å stemme. Visse steder skal man ha lokket folk til valglokalene ved å lodde ut kjøleskap og tv-apparater.

En hel verden har protestert mot militærkuppet i Honduras, og spesielt andre latin-amerikanske land har drevet et aktivt diplomati for å få gjeninnsatt Zelaya, uten å lyktes. USA har imidlertid ikke løftet en finger for å få han inn i presidentvervet igjen, snarere tvert imot.

Selv om den politiske utviklingen i Latin-Amerika på mange måter er god for det brede lag av folket, er tilbakeslaget i Honduras et faretruende signal. Mange hadde håpet at tiden med militærkupp var over, og flere har pekt på at slikt kan skape ringvirkninger. Bare en aktiv opinion kan sørge for at det ikke skjer.