BERNT ERIK PEDERSEN

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet starter Kulturdepartementet et nasjonalt leseløft fram mot 2014. Første steg er Leseåret 2010, som kulturdepartementet tidligere i høst har bevilget 6 millioner kroner til.

En av Anniken Huitfeldts første større initiativer som kulturminister blir å styrke leseferdigheter blant voksne gjennom Leseåret.

– Voksne som ikke kan lese skal være hovedprioritet for Leseåret 2010. Det er en beslutning jeg har tatt. Planene for dette gjøres klare nå i disse dager, sier Anniken Huitfeldt til Dagsavisen.

Les i arbeidslivet

Etter drøyt to måneder som kulturminister han hun begynt å få oversikt over feltet, og kan begynne å sette sitt preg på kulturpolitikken.

I Stortingsmeldingen om bibliotekene, lagt fram i vår under Trond Giske som kulturminister, er det nasjonale leseløftet en av satsingene som skisseres. Ideen til leseåret kommer fra Biblioteksforeningen og LO i samarbeid.

I leseaksjonen ser Huitfeldt en kombinasjon av kulturpolitikk og sosialpolitikk. Leseferdigheter er nøkkelen til deltakelse i samfunnslivet, understreker hun.

– Jeg ønsker at kunst og kultur skal bli tilgjengelig for flere. Kultur blir stadig viktigere i folks liv, da blir det også vanskeligere for dem som faller utenfor kulturlivet. Innenfor min portefølje som kulturminister tror jeg vi kan finne løsninger på mange av problemene velferdsstaten står overfor, sier Huitfeldt.

– Derfor vil vi i 2010 satse på å hjelpe vokse som mangler leseferdigheter. Også for å gjøre dem i stand til å hevde seg i arbeidslivet. Dette er et stort samfunnsproblem vi snakker for lite om, og som skaper store sosiale forskjeller, sier Huitfeldt.

Bibliotek som møteplass

I kjølvannet av biblioteksmeldingen og byggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo foregår det mange debatter om hvordan framtidens bibliotek skal fungere. Dette er ett av temaene Anniken Huitfeldt vil engasjere seg i som kulturminister framover, varsler hun.

– Mange biblioteker jobber systematisk for å bli møteplasser på en annen måte enn tidligere. Det vil de måtte bli i årene framover. Bibliotekarene blir i større grad festivalsjefer, sier Huitfeldt.

Etter suksessen til Litteraturhuset i Oslo, som er finansiert av stiftelsen Fritt Ord, har mange andre norske byer satt i gang litteraturhus-prosjekter. Det er ikke Huitfeldt umiddelbart med på å støtte:

– Vi har jo litteraturhus allerede, vi har bibliotekene, understreker Huitfeldt.

– Bibliotekene er en gratis lavterskelarena. Blant annet bruker minoritetsungdom ofte biblioteker, fordi de tilbyr gratis datamaskin. Mens de som låner bøker, er avhengig av utdanningsnivå, inntekt og sosial bakgrunn. Vi satser på voksne i leseløftet også for å trekke nye grupper til biblioteket, forklarer Anniken Huitfeldt. (ANB)