Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at avtalen er til å leve med og at økningen ble langt mindre enn det EU-kommisjonen krevde.

Han understreker at Norge med dette tar sin del av ansvaret for økonomisk og sosial utvikling i de dårligste stilte EU-landene. Norge skal inngå separate avtaler med hvert av mottakerlandene, og finansieringsordningen er underlagt streng kontroll og oppfølging.

Partene i arbeidslivet, organisasjoner og ulike fagmiljøer kan gjennom samarbeidspartnere i EU søke om EØS-midler. På denne måten kan en del av pengene føres tilbake til Norge, selv om dette ikke er hovedhensikten.

Opp 22 prosent

Avtalen mellom EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU ble undertegnet i Brussel fredag. Den løper over fem år og innebærer at Norge i perioden 2009-2014 må betale rundt 15 milliarder kroner, en økning på 22 prosent.

Støre sier at Norge har hatt stor innflytelse over innretningen på mange av tiltakene som skal iverksettes ved hjelp av EØS-midler. Rundt en firedel av beløpet (2,6 milliarder kroner) skal i femårsperioden satses innenfor områdene miljø og klima. Dessuten er det øremerket 1,4 milliarder kroner til prosjekter som skal fremme karbonfangst og lagring.

– Støtten fra Norge rettes mot områder hvor vi kan utgjøre en forskjell, områder som er i tråd med norske og felles europeiske interesser, sier Støre.

Ikke forpliktet

Utenriksministeren står fast ved at Norge i henhold til EØS-avtalen ikke er juridisk forpliktet til bidrag i milliardklassen, men at norske myndigheter ser dette som en politisk avtale, en erkjennelse av at Norge må ta sin del av ansvaret for utviklingen i Europa.

Norge er den klart største bidragsyteren til ordningen og står for så godt som hele den samlede summen. Mottakerlandene er de 12 nyeste EU-medlemmene, samt Portugal, Hellas og Spania. Norges bidrag var klart allerede i sommer, men de siste månedene har det vært betydelig tautrekking internt i EU.

De tre «gamle» EU-landene Portugal, Helles og Spania var lenge de fattigste og minst utviklede i EU. De har i en årrekke mottatt EØS-milder i milliardklassen og så med skepsis på at nye og fattigere land fortrengte dem som unionens hovedmottakere av hovedsakelig norske midler.

Lot vente på seg

Støre sier at kommisjonen i starten framsatte ublu krav, men at forhandlingene etter hvert kom over i et realistisk spor. Norge fastholdt at det ikke var kjøttvekta som skulle telle. EU krevde først 60-70 prosents økning i bidragene, noe Norge blankt avviste.

– Det er betydelig forventning i EU om at vi stiller opp. Det ville ikke ha blitt forstått av noen, dersom Norge skulle ha sagt nei til å forlenge avtalen. Men dette er en politisk forpliktelse. Integriteten i avtalen er til å leve med, sier Støre.

Finansieringsordningen er noe Norge er blitt påtvunget av EU, men som ulike norske regjeringer har avfunnet seg med som prisen for full adgang til det indre marked. Støre erkjenner at det bak kommisjonen står 27 medlemsland og at presset er følbart.

– Vi kan forsvare en økning på 22 prosent. Det er ikke irrelevant at mange land ser til Norge som et land som klarer seg bra. Men vi har gjort det helt klart at Norge ikke deler ut fribilletter. Vi tror imidlertid på utjevning, og at sosial og økonomisk utvikling i Europa er i vår interesse, sier utenriksministeren.

Parallelt med finansieringsordningen er det oppnådd enighet om en fiskeriavtale som gir økt eksport for pillede reker og en del fiskevarer. (ANB-NTB)

Norge, Island og Liechtenstein betaler for tilgang til EUs indre marked. Norge står for 97 prosent av regningen, som er økt kraftig i tråd med utvidelsen av EU.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at avtalen er til å leve med og at økningen ble langt mindre enn det EU-kommisjonen krevde.

Han understreker at Norge med dette tar sin del av ansvaret for økonomisk og sosial utvikling i de dårligste stilte EU-landene. Norge skal inngå separate avtaler med hvert av mottakerlandene, og finansieringsordningen er underlagt streng kontroll og oppfølging.

Partene i arbeidslivet, organisasjoner og ulike fagmiljøer kan gjennom samarbeidspartnere i EU søke om EØS-midler. På denne måten kan en del av pengene føres tilbake til Norge, selv om dette ikke er hovedhensikten.

Opp 22 prosent

Avtalen mellom EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU ble undertegnet i Brussel fredag. Den løper over fem år og innebærer at Norge i perioden 2009-2014 må betale rundt 15 milliarder kroner, en økning på 22 prosent.

Støre sier at Norge har hatt stor innflytelse over innretningen på mange av tiltakene som skal iverksettes ved hjelp av EØS-midler. Rundt en firedel av beløpet (2,6 milliarder kroner) skal i femårsperioden satses innenfor områdene miljø og klima. Dessuten er det øremerket 1,4 milliarder kroner til prosjekter som skal fremme karbonfangst og lagring.

– Støtten fra Norge rettes mot områder hvor vi kan utgjøre en forskjell, områder som er i tråd med norske og felles europeiske interesser, sier Støre.

Ikke forpliktet

Utenriksministeren står fast ved at Norge i henhold til EØS-avtalen ikke er juridisk forpliktet til bidrag i milliardklassen, men at norske myndigheter ser dette som en politisk avtale, en erkjennelse av at Norge må ta sin del av ansvaret for utviklingen i Europa.

Norge er den klart største bidragsyteren til ordningen og står for så godt som hele den samlede summen. Mottakerlandene er de 12 nyeste EU-medlemmene, samt Portugal, Hellas og Spania. Norges bidrag var klart allerede i sommer, men de siste månedene har det vært betydelig tautrekking internt i EU.

De tre «gamle» EU-landene Portugal, Helles og Spania var lenge de fattigste og minst utviklede i EU. De har i en årrekke mottatt EØS-milder i milliardklassen og så med skepsis på at nye og fattigere land fortrengte dem som unionens hovedmottakere av hovedsakelig norske midler.

Lot vente på seg

Støre sier at kommisjonen i starten framsatte ublu krav, men at forhandlingene etter hvert kom over i et realistisk spor. Norge fastholdt at det ikke var kjøttvekta som skulle telle. EU krevde først 60-70 prosents økning i bidragene, noe Norge blankt avviste.

– Det er betydelig forventning i EU om at vi stiller opp. Det ville ikke ha blitt forstått av noen, dersom Norge skulle ha sagt nei til å forlenge avtalen. Men dette er en politisk forpliktelse. Integriteten i avtalen er til å leve med, sier Støre.

Finansieringsordningen er noe Norge er blitt påtvunget av EU, men som ulike norske regjeringer har avfunnet seg med som prisen for full adgang til det indre marked. Støre erkjenner at det bak kommisjonen står 27 medlemsland og at presset er følbart.

– Vi kan forsvare en økning på 22 prosent. Det er ikke irrelevant at mange land ser til Norge som et land som klarer seg bra. Men vi har gjort det helt klart at Norge ikke deler ut fribilletter. Vi tror imidlertid på utjevning, og at sosial og økonomisk utvikling i Europa er i vår interesse, sier utenriksministeren.

Parallelt med finansieringsordningen er det oppnådd enighet om en fiskeriavtale som gir økt eksport for pillede reker og en del fiskevarer. (ANB-NTB)

Norge, Island og Liechtenstein betaler for tilgang til EUs indre marked. Norge står for 97 prosent av regningen, som er økt kraftig i tråd med utvidelsen av EU.