JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norske e-bøker til våren

E-boka fosser fram i USA, men her hjemme ligger e-boka fremdeles i startgropen.



30.12.2009
13:15
16.12.2013 12:14

Utvalget av norske e-bøker er foreløpig lite.

– Men det kommer til å skje mye i det norske markedet neste år, sier forfatter og e-bokekspert Eirik Newth.

Til våren lanseres det rundt 1.000 titler gjennom de norske forlagenes bokdataprosjekt.

– Om ett år regner jeg med at vi har minst én stor, norsk bokhandel som tilbyr tusenvis at nyere titler. Det vil også bli solgt lesebrett i de store bokhandlerkjedene, slik at leserne får sjanse til å bli kjent med teknologien før de kjøper den, sier Newth.

Tar tid

I USA er det ifølge Newth solgt mellom 25 og 30 millioner e-bøker i 2009. Dette er fremdeles en liten prosentandel av markedet, men viser likevel et bokmarked i stor endring.

Newth tror det vil ta tid før e-boka vil ta en stor andel av bokmarkedet her hjemme. Han får støtte i en fersk rapport fra Norsk kulturråd.

– I Norge vil e-boka neppe oppnå noe stort marked på kort eller mellomlang sikt, heter det i rapporten.

Heller ikke informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal, som i årevis har fulgt utviklingen av e-bøker, tror utviklingen vil gå fort.

– Men jeg vet da heller ikke om det bør gå fort, sier Buset.

Begge deler

Han tror mindre og mindre på at e-boka kommer til å konkurrere ut papirboka.

– Jeg tror folk kommer til å ønske seg begge deler, og i forskjellige lesesituasjoner. I framtida tror jeg det kommer til å bli mer og mer vanlig å eie både papirboka og den digitale varianten, sier Buset.

Viktig for salget av e-boka blir prisen. Buset ser for seg en pris som er rundt 10-20 prosent lavere enn papirboka.

– Så lenge volumet er lite, er dette uansett ingen god økonomi for forlagene, men jeg tror ikke det nytter at e-boka er dyrere enn papirboka. Så jeg vil tippe en pris som er 10-20 prosent lavere for førsteutgaven. Det er ikke så mye billigere å gi ut en e-bok enn en papirbok. Boka skal uansett skrives, redigeres og markedsføres, sier Buset.

Moms

Et viktig hinder som må ryddes av veien, er fjerning av momsen på e-bøker, mener både Newth og Buset.

– Klarer vi ikke å løse dette, får e-boka et handikap, ikke minst i forhold til engelskspråklig litteratur, sier Buset.

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at hun har forståelse for kravet.

– Utfordringen vi har, er at ukepressen har klaget dagspressens momsfritak inn for ESA. Og vi mener det vil være uklokt å utvide momsfritaket før vi har fått en nærmere avklaring fra ESA. Jeg forstår godt at bransjen ønsker likestilling og ser de kulturpolitiske argumentene for momsfritak. Men spørsmålet om moms på e-bøker reiser i tillegg svært mange spørsmål om avgrensning mot andre tjenester, sier Huitfeldt til NTB.

Piratkopiering

Piratkopiering er et annet problem som må bekjempes, understreker Buset. Frykten for piratkopiering kan føre til at ikke alle bestselgerne kommer samtidig som e-bok og papirbok, mener Eirik Newth. Buset bekrefter at dette er noe som diskuteres internt i forlagene.

– For meg virker et slikt vindu kunstig. Jeg synes det bør være mer naturlig at e-boka og papirboka kommer samtidig, slik at du kan velge hva du vil ha. Men det forutsetter at vi kan etablere en folkeskikk på nett som gjør at bøkene ikke blir piratkopiert, sier Buset.

En annen ting som bør være på plass før det norske bokdataprosjektet lanseres, er en avtale mellom forfattere og bokbransjen om vederlag. Leder i Forfatterforeningen, Anne Otterholm, sier til NTB at det jevnlig er møter om saken, men hun vil ikke si noe om hva forfatterne krever. (ANB-NTB)

Bøker som kan lastes ned digitalt, i stedet for å trykkes på papir.

Kan leses på flere måter, på lesebrett, mobiltelefoner, PC-er.

Et vanlig lesebrett kan romme omkring 1.500 bøker. Med en ekstra minnebrikke rundt 30.000 bøker, eller like mye som et middels folkebibliotek.

Teknologien som brukes kalles elektronisk blekk. Skjermen flimrer ikke, er ikke bakgrunnsbelyst og krever lys i rommet, som en vanlig bok. (ANBB-NTB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.12.2009
13:15
16.12.2013 12:14



Mest lest

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten