Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Høsten 2008 veltet islandske banker som korthus etter at bankene i flere år hadde oppført seg som fulle sjøfolk på kasino. Da bankene gikk over ende, var det om å gjøre for dem som kunne tape penger, å redde det som fantes av verdier. De islandske bankene hadde store engasjementer blant annet i Nederland og Storbritannia.

Den britiske regjeringa brukte en svært spesiell taktikk for å slå kloa i de islandske verdiene og sikre seg førsteretten til å sikre seg mot tap. De benyttet seg av terrorlovene fra 2001 «Anti-terrorism, Crime and Security Act». Mot denne overmakta bøyde den islandske regjeringa av i august i fjor og gikk med på en avtale som vil gjøre den islandske stat til gjeldslaver under først og fremst Storbritannia.

De britiske og nederlandske innskyterne som gikk på limpinnen med de såkalt Icesave-investeringene har fått dekket sine tap etter EUs standard om å dekke tap ved bankkollapser opp til 20 887 euro. Det er nå statenes tap som skal dekkes.

Måten Island har blitt behandlet på av Storbritannia i denne saken viser at det fortsatt er koloniale gener i den britiske regjeringa. Det er makta som rår. Sett at det ikke var tre islandske, men franske banker som hadde satt i gang et slikt hasardspill.

Det er lite trolig at Storbritannia hadde truet Frankrike med terrorlover og krevd tilbakebetalt fra den franske staten et beløp som tilsvarer 100 000 kroner per innbygger i Frankrike.

Det har aldri vært tema for den islandske regjeringa å ikke betale det som finnes av gjeld. Poenget for opposisjonen er at dette må gjøres på betingelser som det gå an å leve med.

Da president Grímsson avviste lovforslaget og bestemte å legge det ut til folkeavstemning så er det sikkert ikke politisk sett rent trav. (Det ligner mer på islandshestens særegne femte ganglag, tølt). Men Grímsson viser et politisk mot som det har vært lite av i islandsk politikk i det siste.

De siste dagene har presidentboligen vært omringet av demonstranter, og lørdag fikk han overlevert underskrifter fra 55160 islendinger over 18 år. Dette utgjør 23,3 prosent av de islandske velgerne. Å ikke lytte til et slikt rop fra det islandske folk ville vært maktarrogant.

Det blir sikkert nei i en slik folkeavstemning, og mye kan tyde på at dette også vil føre til et nei til EU, enten i form av at EU ikke vil ha Island eller at EU-motstanden i Island vokser.

Kommentatorer i Norge og i utlandet rister på hodet over Grímssons handling. Men i motsetning til dem lytter han til folket og ikke til maktas logikk. Sett fra City og Westminister er sikkert Grímssons handlinger urent trav. Politisk tølt kan se litt underlig ut, men tølt bringer deg framover på en adskillig mer behagelig måte enn både trav og galopp.