KAREN R. TJERNSHAUGEN

LO og NHO har allerede kravene klare før forhandlingene om tiltak for å få ned sykefraværet. Torsdag neste uke møtes arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap), LO-leder Roar Flåthen og NHO-direktør John G. Bernander til det første møtet. Bjurstrøm sier nå at målet er å få til en kraftig reduksjon i fraværet de neste fire årene.

– Ja, man jobber etter en 20 prosents reduksjon. Det er dette som ligger i den opprinnelige avtalen, og ingen av partene har tatt til orde for å endre denne målsettingen, sier Bjurstrøm til Dagsavisen.

Gått feil vei

Da den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble undertegnet, var målsettingen å kutte sykefraværet med 20 prosent i forhold til 2. kvartal 2001. Da var fraværet på 7,4 prosent. I 2006 erkjente man at målet ikke var nådd, og utsatte fristen til 2009. De ferskeste tallene fra 2009 viser at sykefraværet har gått feil vei og nå er oppe i 7,7 prosent.

– Er det realistisk å få ned fraværet 20 prosent på fire år når man ikke har greid å få til noen nedgang til nå?

– Vi jobber med den intensjonen, og målet er 20 prosent. Men jeg vil ikke legge skjul på at det er en krevende intensjon. Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe mot den. Men vi må være realitetsorientert og åpne på at dette ikke er noe som er gjort over natta, sier den ferske arbeidsministeren.

Hanne Bjurstrøm forsikrer at det blir reelle forhandlinger om tiltak for å få ned sykefraværet, og at regjeringen ikke skal diktere en løsning som ikke begge parter i arbeidslivet kan leve med.

– En avtale forutsetter at partene kan skrive under på den. Forhandlinger der den ene parten trumfer gjennom noe er ikke forhandlinger i mitt hode, understreker statsråden.

Nei til svenskeregel

LO legger ned veto mot ett av forslagene som har vært oppe i sykelønnsdebatten allerede før forhandlingene har begynt.

– For LO er det ikke aktuelt å gå inn i forhandlinger om det svenske systemet hvor du er forpliktet til å søke jobb utenfor din egen arbeidsplass etter 180 dagers sykmelding, fastslår LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

Når det gjelder den svenske modellen med standardiserte sykmeldinger, det vil si at legene fastsetter lengden på sykmeldingene etter diagnosen og ikke en individuell vurdering av hver enkelt pasient, er LO mer åpne for forhandlinger.

– Å lage en ordning med veiledende lengder på sykmeldingene for legene, er sikkert fornuftig. Men dette må aldri komme i veien for individuell oppfølging og vurdering, fordi folk er forskjellige og kan ha et sammensatt sykdomsbilde, sier Sundnes.

Verne bedriftene

I dag betaler arbeidsgiver 100 prosent av kostnaden for sykefravær inntil 16 dager, mens fravær utover dette dekkes av staten. Statsminister Jens Stoltenberg har foreslått at arbeidsgiver skal få en større del av regningen også for langtidsfravær, men har forsikret at dette skal kompenseres på andre måter, for eksempel ved lavere arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiverne skal samlet sett ikke komme dårligere ut av det økonomisk, men de bedriftene med høyt fravær vil få høyere utgifter enn i dag. Dette er ikke greit for NHO.

– Vi er opptatt av at det nye systemet ikke skal koste hver enkelt bedrift mer enn i dag, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidsliv i NHO.

Dermed stiller også NHO med et klart krav før sykelønnsforhandlingene har startet.

Tirsdag samlet arbeidsministeren en rekke forskere, byråkrater og organisasjonsfolk til seminar for å få mer kunnskap om sykefraværet i Norge. Forskningsleder Roger Bjørnstad i Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte en prognose for utviklingen av sykefraværet som bør være gledelig lesning for Hanne Bjurstrøm.

– Vår prognose viser uforandret sykefravær i 2010 og en nedgang på 12 prosent til sammen i 2011 og 2012, sier Roger Bjørnstad.

Får drahjelp

Denne nedgangen mener SSB vil komme uavhengig av hvilke tiltak politikerne setter i verk, som følge av omslagene i økonomien. Økonomiske nedgangstider med høy arbeidsløshet fører som regel til lavt sykefravær. Dette forklares blant annet med at arbeidstakerne er mer redde for å miste jobben og at flere av arbeidstakerne med høyt fravær støtes ut av arbeidsmarkedet.

Bjørnstad peker på at det tar tid før endringer i økonomien slår ut i sykefraværet. Økningen i sykefraværet på 11 prosent i 2009 kan forklares med de gode tidene fram til 2008, mens den forventede nedgangen fra 2011 og utover skyldes de dårlige tidene vi nå er inne i.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kan altså få drahjelp av de økonomiske nedgangskonjunkturene i sin kamp mot sykefraværet. (ANB)