Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

For kort tid siden kom boka «Svindel uten grenser, en reise i svart drosjeøkonomi». Ett av kapitlene dreier seg om den innsatsen Drosjegruppa og Oslo Transportarbeiderforening gjorde for å endre kulturen med skatteunndragelser fram mot en hvit bransje der man kunne tjene opp sine pensjonspoeng.

Noen ildsjeler gikk i bresjen for å fortelle om forholdene som igjen la grunnlaget for en opprydning i bransjen. De to forfatterne av boka, Einar Haakaas og Kjetil Sæter, skriver om sjåfører som fortalte om svart kjøring og andre ulovligheter i bransjen, og som var medlem i Oslo Transport: «Disse fagforeningsaktivistene var forbannet over forholdene de og kollegene måtte jobbe under. Det var så å si umulig å kjøre drosje uten å kjøre ulovlig».

Lønns- og arbeidsforholdene i bransjen var langt fra bra. Forfatterne skriver at den offisielle lønna svingte rundt 120 000 i året, resten var svart. Alle måtte offisielt ligge på noenlunde det samme nivået, for at ikke systemet skulle bli avslørt. En del var bevisste kjeltringer, mens mange ble ført bak lyset på grunn av manglende norskkunnskaper og kanskje manglende kjennskap til lover og regler. Etterforskningen avdekket etter hvert at omfanget var stort. Den største kjeltringen var tidligere drosjeeier Mohammed Aslam som har brukt ulovlig opptjente penger i Norge til å slå seg stort opp i Pakistan. Ifølge Aftenposten i dag vil norsk politi kreve han utlevert fra Pakistan via en norsk rettskjennelse.

Oslo Transportarbeiderforening presset hardt på for å avdekke jukset på 90-tallet. Flere av medlemmene utsatte seg selv for stor risiko ved å snakke rett ut om forholdene. Noen ble banket opp og andre ble utsatt for grove trusler. Foreningen måtte også gå flere runder og bruke sterk lut overfor myndighetene. Det tok litt tid for å få hull på byllen. Ved hjelp av tall fra Statistisk sentralbyrå regnet de ut at det manglet drosjeturer for 660 millioner i Oslo. Da Skatteetaten senere regnet på det samme, kom de fram til at det manglet 670 millioner svarte kroner i drosjebransjen!

Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet kan fortelle at man på et tidlig tidspunkt ikke drømte om at omfanget var så stort som det viste seg å være. Sjåfører i drosjegruppa følte et ubehag ved ikke å få oppgitt full lønn. Dermed fikk de ikke opptjent de feriepenger, sykepenger og alderspensjon de egentlig hadde krav på. LO la etter hvert inn opplæring om dette feltet på sine kurs på Sørmarka, noe som i dag er videreført med et mer omfattende samarbeid mellom skatteetaten, fagbevegelsen, politiet og andre involverte for å få bukt med svart arbeid på ulike områder i arbeidslivet.

Norsk Transportarbeiderforbund føler at den innsatsen de gjorde for å avdekke drosjesvindelen på mange måter er glemt. Men boka til de to journalistene understreker fagorganisertes viktige rolle i kampen mot svart arbeid den gangen. For Transport var dette arbeidet en del av næringspolitikken og sånn sett en del av et naturlig arbeid for å få ryddige forhold i bransjen, derav akseptable lønns- og arbeidsforhold.

Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

For kort tid siden kom boka «Svindel uten grenser, en reise i svart drosjeøkonomi». Ett av kapitlene dreier seg om den innsatsen Drosjegruppa og Oslo Transportarbeiderforening gjorde for å endre kulturen med skatteunndragelser fram mot en hvit bransje der man kunne tjene opp sine pensjonspoeng.

Noen ildsjeler gikk i bresjen for å fortelle om forholdene som igjen la grunnlaget for en opprydning i bransjen. De to forfatterne av boka, Einar Haakaas og Kjetil Sæter, skriver om sjåfører som fortalte om svart kjøring og andre ulovligheter i bransjen, og som var medlem i Oslo Transport: «Disse fagforeningsaktivistene var forbannet over forholdene de og kollegene måtte jobbe under. Det var så å si umulig å kjøre drosje uten å kjøre ulovlig».

Lønns- og arbeidsforholdene i bransjen var langt fra bra. Forfatterne skriver at den offisielle lønna svingte rundt 120 000 i året, resten var svart. Alle måtte offisielt ligge på noenlunde det samme nivået, for at ikke systemet skulle bli avslørt. En del var bevisste kjeltringer, mens mange ble ført bak lyset på grunn av manglende norskkunnskaper og kanskje manglende kjennskap til lover og regler. Etterforskningen avdekket etter hvert at omfanget var stort. Den største kjeltringen var tidligere drosjeeier Mohammed Aslam som har brukt ulovlig opptjente penger i Norge til å slå seg stort opp i Pakistan. Ifølge Aftenposten i dag vil norsk politi kreve han utlevert fra Pakistan via en norsk rettskjennelse.

Oslo Transportarbeiderforening presset hardt på for å avdekke jukset på 90-tallet. Flere av medlemmene utsatte seg selv for stor risiko ved å snakke rett ut om forholdene. Noen ble banket opp og andre ble utsatt for grove trusler. Foreningen måtte også gå flere runder og bruke sterk lut overfor myndighetene. Det tok litt tid for å få hull på byllen. Ved hjelp av tall fra Statistisk sentralbyrå regnet de ut at det manglet drosjeturer for 660 millioner i Oslo. Da Skatteetaten senere regnet på det samme, kom de fram til at det manglet 670 millioner svarte kroner i drosjebransjen!

Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet kan fortelle at man på et tidlig tidspunkt ikke drømte om at omfanget var så stort som det viste seg å være. Sjåfører i drosjegruppa følte et ubehag ved ikke å få oppgitt full lønn. Dermed fikk de ikke opptjent de feriepenger, sykepenger og alderspensjon de egentlig hadde krav på. LO la etter hvert inn opplæring om dette feltet på sine kurs på Sørmarka, noe som i dag er videreført med et mer omfattende samarbeid mellom skatteetaten, fagbevegelsen, politiet og andre involverte for å få bukt med svart arbeid på ulike områder i arbeidslivet.

Norsk Transportarbeiderforbund føler at den innsatsen de gjorde for å avdekke drosjesvindelen på mange måter er glemt. Men boka til de to journalistene understreker fagorganisertes viktige rolle i kampen mot svart arbeid den gangen. For Transport var dette arbeidet en del av næringspolitikken og sånn sett en del av et naturlig arbeid for å få ryddige forhold i bransjen, derav akseptable lønns- og arbeidsforhold.