KAREN R. TJERNSHAUGEN OG TRINE ANDREASSEN

Han utelukker ikke bruk av tvang mot kommuner som ikke vil.

Siden år 2000 har det bare vært fem kommunesammenslåinger i Norge. Små skoler i små kommuner sakker akterut på de nasjonale prøvene, og tidligere barnevernsbarn klarer seg bedre i skole og jobb i store kommuner.

– Et tidsspørsmål

Høyres Trond Helleland, som sitter i kommunalkomiteen på Stortinget, mener dette viser at det er behov for en omfattende reform for å få større og mer slagkraftige kommuner i Norge.

– På område etter område ser vi at kommunenes størrelse har betydning for tjenestetilbudet. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før foreldre i små kommuner krever at elevene får bedre resultater på de nasjonale prøvene, sier Helleland til Dagsavisen.

Frps kommunalpolitiske talsmann Per Willy Amundsen tok nylig til orde for å redusere antallet kommuner fra 430 til rundt 100. Helleland vil ikke komme med et konkret tall for hvor mange kommuner det bør være i Norge.

– Men at det i alle fall ligger an til en halvering er jeg ganske overbevist om, sier Høyre-representanten.

Utelukker ikke tvang

Helleland mener den rødgrønne regjeringen har vært altfor passiv i dette spørsmålet.

– Problemet i dag er at det er Senterpartiet, som er mest fiendtlig innstilt til sammenslåing, som sitter med kommunalministeren. Jeg tror både Høyre og Frp vil være pådrivere for større enheter og mer action på dette området, sier han.

Høyre-politikeren vil i første omgang gi kommunene en økonomisk «gulrot» for å gjøre det mer attraktivt å slå seg sammen. Om dette ikke virker, er han ikke fremmed for å ta i bruk sterkere lut.

– Tvangssammenslåing får komme inn som en siste joker i kjeden. Det vil jeg heller ikke utelukke, sier han.

– Kan tenke selv

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mener erfaringene fra perioden da Erna Solberg var kommunalminister, fra 2001 til 2005, viser at Høyres løsninger ikke har vært noen suksess.

– Erna Solberg la inn økonomiske gulrøtter uten at det ga store resultater. Folk ute i kommunene kan tenke selv, de er ikke småunger som kan lokkes med sjokoladebiter. Høyre har en ovenfra og ned-holdning til lokalpolitikere, mener Navarsete.

Hun tror det på sikt vil bli færre kommuner, men også mer samarbeid mellom kommunene.

Penger avgjørende

Penger er en viktig brems for kommunesammenslåinger, ifølge direktør for KS Samfunnsutvikling May-Britt Nordli.

– Inntektssystemet for kommunene er slik at du går i pluss hvis du er liten. Det er også et problem hvis den ene kommunen er rikere enn den andre, sier Nordli.

Hun tror mange innbyggere frykter at sammenslåing skal svekke velferdstilbudet.

– De er redde for at skoler skal bli lagt ned og sentralisert, og i noen grad også helsetjenester. Hvor kommunesenteret skal ligge er et viktig spørsmål. Og man må bli enig om hvordan godene, som arbeidsplasser, skal fordeles. Mange steder betyr de kommunale arbeidsplassene mye, sier Nordli. (ANB)

KAREN R. TJERNSHAUGEN OG TRINE ANDREASSEN

Han utelukker ikke bruk av tvang mot kommuner som ikke vil.

Siden år 2000 har det bare vært fem kommunesammenslåinger i Norge. Små skoler i små kommuner sakker akterut på de nasjonale prøvene, og tidligere barnevernsbarn klarer seg bedre i skole og jobb i store kommuner.

– Et tidsspørsmål

Høyres Trond Helleland, som sitter i kommunalkomiteen på Stortinget, mener dette viser at det er behov for en omfattende reform for å få større og mer slagkraftige kommuner i Norge.

– På område etter område ser vi at kommunenes størrelse har betydning for tjenestetilbudet. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før foreldre i små kommuner krever at elevene får bedre resultater på de nasjonale prøvene, sier Helleland til Dagsavisen.

Frps kommunalpolitiske talsmann Per Willy Amundsen tok nylig til orde for å redusere antallet kommuner fra 430 til rundt 100. Helleland vil ikke komme med et konkret tall for hvor mange kommuner det bør være i Norge.

– Men at det i alle fall ligger an til en halvering er jeg ganske overbevist om, sier Høyre-representanten.

Utelukker ikke tvang

Helleland mener den rødgrønne regjeringen har vært altfor passiv i dette spørsmålet.

– Problemet i dag er at det er Senterpartiet, som er mest fiendtlig innstilt til sammenslåing, som sitter med kommunalministeren. Jeg tror både Høyre og Frp vil være pådrivere for større enheter og mer action på dette området, sier han.

Høyre-politikeren vil i første omgang gi kommunene en økonomisk «gulrot» for å gjøre det mer attraktivt å slå seg sammen. Om dette ikke virker, er han ikke fremmed for å ta i bruk sterkere lut.

– Tvangssammenslåing får komme inn som en siste joker i kjeden. Det vil jeg heller ikke utelukke, sier han.

– Kan tenke selv

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mener erfaringene fra perioden da Erna Solberg var kommunalminister, fra 2001 til 2005, viser at Høyres løsninger ikke har vært noen suksess.

– Erna Solberg la inn økonomiske gulrøtter uten at det ga store resultater. Folk ute i kommunene kan tenke selv, de er ikke småunger som kan lokkes med sjokoladebiter. Høyre har en ovenfra og ned-holdning til lokalpolitikere, mener Navarsete.

Hun tror det på sikt vil bli færre kommuner, men også mer samarbeid mellom kommunene.

Penger avgjørende

Penger er en viktig brems for kommunesammenslåinger, ifølge direktør for KS Samfunnsutvikling May-Britt Nordli.

– Inntektssystemet for kommunene er slik at du går i pluss hvis du er liten. Det er også et problem hvis den ene kommunen er rikere enn den andre, sier Nordli.

Hun tror mange innbyggere frykter at sammenslåing skal svekke velferdstilbudet.

– De er redde for at skoler skal bli lagt ned og sentralisert, og i noen grad også helsetjenester. Hvor kommunesenteret skal ligge er et viktig spørsmål. Og man må bli enig om hvordan godene, som arbeidsplasser, skal fordeles. Mange steder betyr de kommunale arbeidsplassene mye, sier Nordli. (ANB)