Mange er redde og usikre for skarpe og farlige oppdrag.

Siden 2002 har politiet i Norge truet med å bruke våpen i 514 situasjoner. Hvor mange ganger våpnene har vært framme og klare til bruk uten at det har vært nødvendig å true med eller faktisk avfyre skudd, blir det ikke ført fast oversikt over. Tall Politidirektoratet har samlet viser at ordre om bevæpning ble gitt 2.358 ganger 2009.

Regler i politiet sier at den første patruljen som kommer fram til et åsted, skal gjøre alt den kan for å få kontroll på situasjonen. I landets politipatruljer sitter det ofte tjenestemenn som ikke har fått trent nok og som derfor ikke har godkjenning til å bruke våpen i tjenesten. Men gitt situasjonen må alle regne med å gripe til våpen. Med eller uten godkjenning.

– Jeg får mange henvendelser fra vanlige politifolk som er engstelige, sier hovedverneombud i politiet, Bjørn Egeli, til NTB.

Nødretten avgjør

I fjor ble Rogaland politidistrikt anmeldt til Spesialenheten for politisaker av sine egne ansatte. Bakgrunnen var en episode der utrente og ikke godkjente tjenestemenn ble beordret til å bevæpne seg i forbindelse med et farlig oppdrag. I Spesialenheten tapte de saken ved at det ble pekt på nødretten.

– Vi er veldig skuffet over avgjørelsen og hadde håpet på en mer prinsipiell uttalelse i forbindelse med saken. Det er likevel blitt noe bedre, men fremdeles er det mange som ikke får trent de 40 timene som må til hvert år for å bli godkjent, sier Olaug Bjørnsen.

Hun er hovedverneombud for de ansatte i Rogaland politidistrikt. Selv i byen som for seks år siden opplevde NOKAS-ranet, hvor det ble skutt med tunge automatvåpen i sentrumsgatene og en politimann ble drept, får ikke alle gjennomført den nødvendige treningen. Likevel er ingen politimann lenger fritatt for å kunne gå inn i på et åsted hvor våpenbruk kan bli løsningen.

– Individuelle forskjeller

Thomas M. Lorvik er ansvarlig for den operative grunnutdanningen, herunder skyteutdanningen, og for etterutdanningen politifolk tilbys via Politihøyskolens øvingssenter i Stavern og i Kongsvinger. Han er også med når det årlig lages såkalte temalister over hvilke områder operative politifolk må trene på innenfor de 40 timene i løpet av året. Som finale og eksamen på treningsopplegget kommer godkjenningsprøven på skytevåpen som må bestås på slutten av året.

– Det er store individuelle forskjeller på om innsatspersonellet føler de får nok trening eller ikke. Med de rammer som er gitt fra Politidirektoratet er treningsopplegget ganske fastlagt mellom arrestasjonsteknikk, taktikk og våpentjeneste, forklarer Lorvik.

Han påpeker at det er den enkelte politimester sitt ansvar at innsatspersonellet i hans distrikt får gjennomført den pålagte treningsmengden hvert år.

Ble halvert

I Oslo, landets største politidistrikt, sier tillitsvalgt Sigve Bolstad at han er vel kjent med historiene om ansatte som er nervøse og usikre på jobb. Mens standarden for trening tidligere var minimum 40 timers årlig trening og med oppfordring om enda 40 timer, er mulighetene de siste årene redusert.

– Vi mener denne reduksjonen var uheldig. Både av hensyn til selvtilliten til den enkelte tjenestemann i gata og for publikum, mener vi alle bør ha muligheten til mer trening, sier Bolstad.

I alle landets 27 politidistrikt finnes det egne utrykningsenheter som er trent til spesielt farlige eller skarpe oppdrag. I motsetning til de fleste av sine kolleger får medlemmer i disse enhetene trene 116 timer i året. Politihøgskolen gjennomfører også årlig skarpskytterkurs for utrykningsenheten, blant annet på øvingssenteret på Kongsvinger.

– Vi søkte om at 16 tjenestemenn skulle få delta på kurset, men fikk med halvparten. Dette er egentlig altfor få med tanke på den utrolig komplekse tjenesten det er å være politimann- eller kvinne i landets hovedstad, sier Bolstad.

(ANB-NTB)

Mange er redde og usikre for skarpe og farlige oppdrag.

Siden 2002 har politiet i Norge truet med å bruke våpen i 514 situasjoner. Hvor mange ganger våpnene har vært framme og klare til bruk uten at det har vært nødvendig å true med eller faktisk avfyre skudd, blir det ikke ført fast oversikt over. Tall Politidirektoratet har samlet viser at ordre om bevæpning ble gitt 2.358 ganger 2009.

Regler i politiet sier at den første patruljen som kommer fram til et åsted, skal gjøre alt den kan for å få kontroll på situasjonen. I landets politipatruljer sitter det ofte tjenestemenn som ikke har fått trent nok og som derfor ikke har godkjenning til å bruke våpen i tjenesten. Men gitt situasjonen må alle regne med å gripe til våpen. Med eller uten godkjenning.

– Jeg får mange henvendelser fra vanlige politifolk som er engstelige, sier hovedverneombud i politiet, Bjørn Egeli, til NTB.

Nødretten avgjør

I fjor ble Rogaland politidistrikt anmeldt til Spesialenheten for politisaker av sine egne ansatte. Bakgrunnen var en episode der utrente og ikke godkjente tjenestemenn ble beordret til å bevæpne seg i forbindelse med et farlig oppdrag. I Spesialenheten tapte de saken ved at det ble pekt på nødretten.

– Vi er veldig skuffet over avgjørelsen og hadde håpet på en mer prinsipiell uttalelse i forbindelse med saken. Det er likevel blitt noe bedre, men fremdeles er det mange som ikke får trent de 40 timene som må til hvert år for å bli godkjent, sier Olaug Bjørnsen.

Hun er hovedverneombud for de ansatte i Rogaland politidistrikt. Selv i byen som for seks år siden opplevde NOKAS-ranet, hvor det ble skutt med tunge automatvåpen i sentrumsgatene og en politimann ble drept, får ikke alle gjennomført den nødvendige treningen. Likevel er ingen politimann lenger fritatt for å kunne gå inn i på et åsted hvor våpenbruk kan bli løsningen.

– Individuelle forskjeller

Thomas M. Lorvik er ansvarlig for den operative grunnutdanningen, herunder skyteutdanningen, og for etterutdanningen politifolk tilbys via Politihøyskolens øvingssenter i Stavern og i Kongsvinger. Han er også med når det årlig lages såkalte temalister over hvilke områder operative politifolk må trene på innenfor de 40 timene i løpet av året. Som finale og eksamen på treningsopplegget kommer godkjenningsprøven på skytevåpen som må bestås på slutten av året.

– Det er store individuelle forskjeller på om innsatspersonellet føler de får nok trening eller ikke. Med de rammer som er gitt fra Politidirektoratet er treningsopplegget ganske fastlagt mellom arrestasjonsteknikk, taktikk og våpentjeneste, forklarer Lorvik.

Han påpeker at det er den enkelte politimester sitt ansvar at innsatspersonellet i hans distrikt får gjennomført den pålagte treningsmengden hvert år.

Ble halvert

I Oslo, landets største politidistrikt, sier tillitsvalgt Sigve Bolstad at han er vel kjent med historiene om ansatte som er nervøse og usikre på jobb. Mens standarden for trening tidligere var minimum 40 timers årlig trening og med oppfordring om enda 40 timer, er mulighetene de siste årene redusert.

– Vi mener denne reduksjonen var uheldig. Både av hensyn til selvtilliten til den enkelte tjenestemann i gata og for publikum, mener vi alle bør ha muligheten til mer trening, sier Bolstad.

I alle landets 27 politidistrikt finnes det egne utrykningsenheter som er trent til spesielt farlige eller skarpe oppdrag. I motsetning til de fleste av sine kolleger får medlemmer i disse enhetene trene 116 timer i året. Politihøgskolen gjennomfører også årlig skarpskytterkurs for utrykningsenheten, blant annet på øvingssenteret på Kongsvinger.

– Vi søkte om at 16 tjenestemenn skulle få delta på kurset, men fikk med halvparten. Dette er egentlig altfor få med tanke på den utrolig komplekse tjenesten det er å være politimann- eller kvinne i landets hovedstad, sier Bolstad.

(ANB-NTB)