Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det er en SINTEF-rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet som viser dette.

SINTEF har evaluert effekten av tre psykisk helse-prosjekter i videregående skole. Prosjektene har inngått i Opptrappingsplanen for psykisk helse. To av programmene er rettet mot elever, og ett mot skoleansatte.

Gode resultater

Konklusjonen er at ved skolene som har gjennomført programmene er resultatene generelt bedre enn ved skoler som ikke har deltatt.

Rapporten viser at:

– skolene som gjennomfører elevprogrammene fokuserer mer på tiltak for et bedre psykososialt skolemiljø enn andre skoler

– elevene her lærer mer om psykisk helse, om hjelpeapparatet og om betydningen av vennskap

– flere elever enn før forteller om psykiske vansker ved prosjektskolene. Man tror dette skyldes økt kunnskap og åpenhet, og ikke at dette gjenspeiler en reell økning av psykiske vansker

– flere elever ved programskolene rapporterer mer kjennskap til og bruk av hjelpeapparatet enn ved de andre skolene

– skolene som gjennomfører kompetansehevingsprogrammet for ansatte får økt kunnskap om psykiske vansker og bedre grunnlag for å gi råd til elever som sliter psykisk

– økt kunnskap gjør også at lærerne i større grad underviser om psykisk helse

Programmene som nå er evaluert heter «STEP - ungdom møter ungdom«, «venn1.no» og «Hva er det med Monica?» (sistnevnte er programmet for skoleansatte).

Godt samarbeid med helsesøster

Prosjektleder Helle Wessel Andersson ved SINTEF er opptatt av funnet som viser at de unge faktisk søker mer hjelp ved skolene som har deltatt i programmene.

– Det er et robust og viktig funn. Vi ser tydelig at på de skolene der de gjennomfører programmene, øker elevenes kontakt med hjelpeapparatet, sier Andersson til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Andersson sier det trolig har en betydning atskoler som gjennomfører programmenehar etgodt samarbeid med helsesøstertjenestene.

– Vi tror at man gjennom programmene har hatt nytte av helsesøsters kunnskap og at elevene i større grad har blitt kjent med og tør å bruke helsesøstertjenestene, sier Andersson.

Lærer om taushetsplikt

Tove Bjelland, faglig leder ved Sekretariatet Psykisk helse i skolen, som organiserer og implementerer programmene, påpeker at det skjer noe i venneflokken når elevene lærer om hvordan de kan søke hjelp.

– Plutselig får elevene mot til å oppsøke hjelp. Da har de lært om taushetsplikt, om venner og om at de ikke er illojale mot sine foreldre, for eksempel, fordi de føler behov for noen andre å snakke med, sier Bjelland.

– Lærere har også meldt stort behov for mer kompetanse om psykisk helse, og denne rapporten er i så måte også veldig positiv, legger hun til.

Håper på videreføring

Rapporten peker imidlertid på at de positive effektene bare gjelder på kort sikt. «Forankring i skolens virksomhet og planapparat er viktig for å oppnå effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen. Når disse premissene er til stede vil tiltakene ha langt større sjanse for å bli varige og få et bredt nedslagsfelt i skolen», skriver SINTEF-forskerne, med prosjektleder Helle Wessel Andersson i spissen.

Skolesatsingen har også i de to årene etter opptrappingsplanen blitt finansiert av helsemyndighetene. Nå er spørsmålet om prosjektene fortsetter med fullfinansiering, ifølge Bjelland.

– Med disse resultatene og med gode resultater fra evalueringer av liknende programmer er vårt ønske helt klart at satsingen videreføres, sier Bjelland. (ANB)

Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det er en SINTEF-rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet som viser dette.

SINTEF har evaluert effekten av tre psykisk helse-prosjekter i videregående skole. Prosjektene har inngått i Opptrappingsplanen for psykisk helse. To av programmene er rettet mot elever, og ett mot skoleansatte.

Gode resultater

Konklusjonen er at ved skolene som har gjennomført programmene er resultatene generelt bedre enn ved skoler som ikke har deltatt.

Rapporten viser at:

– skolene som gjennomfører elevprogrammene fokuserer mer på tiltak for et bedre psykososialt skolemiljø enn andre skoler

– elevene her lærer mer om psykisk helse, om hjelpeapparatet og om betydningen av vennskap

– flere elever enn før forteller om psykiske vansker ved prosjektskolene. Man tror dette skyldes økt kunnskap og åpenhet, og ikke at dette gjenspeiler en reell økning av psykiske vansker

– flere elever ved programskolene rapporterer mer kjennskap til og bruk av hjelpeapparatet enn ved de andre skolene

– skolene som gjennomfører kompetansehevingsprogrammet for ansatte får økt kunnskap om psykiske vansker og bedre grunnlag for å gi råd til elever som sliter psykisk

– økt kunnskap gjør også at lærerne i større grad underviser om psykisk helse

Programmene som nå er evaluert heter «STEP - ungdom møter ungdom«, «venn1.no» og «Hva er det med Monica?» (sistnevnte er programmet for skoleansatte).

Godt samarbeid med helsesøster

Prosjektleder Helle Wessel Andersson ved SINTEF er opptatt av funnet som viser at de unge faktisk søker mer hjelp ved skolene som har deltatt i programmene.

– Det er et robust og viktig funn. Vi ser tydelig at på de skolene der de gjennomfører programmene, øker elevenes kontakt med hjelpeapparatet, sier Andersson til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Andersson sier det trolig har en betydning atskoler som gjennomfører programmenehar etgodt samarbeid med helsesøstertjenestene.

– Vi tror at man gjennom programmene har hatt nytte av helsesøsters kunnskap og at elevene i større grad har blitt kjent med og tør å bruke helsesøstertjenestene, sier Andersson.

Lærer om taushetsplikt

Tove Bjelland, faglig leder ved Sekretariatet Psykisk helse i skolen, som organiserer og implementerer programmene, påpeker at det skjer noe i venneflokken når elevene lærer om hvordan de kan søke hjelp.

– Plutselig får elevene mot til å oppsøke hjelp. Da har de lært om taushetsplikt, om venner og om at de ikke er illojale mot sine foreldre, for eksempel, fordi de føler behov for noen andre å snakke med, sier Bjelland.

– Lærere har også meldt stort behov for mer kompetanse om psykisk helse, og denne rapporten er i så måte også veldig positiv, legger hun til.

Håper på videreføring

Rapporten peker imidlertid på at de positive effektene bare gjelder på kort sikt. «Forankring i skolens virksomhet og planapparat er viktig for å oppnå effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen. Når disse premissene er til stede vil tiltakene ha langt større sjanse for å bli varige og få et bredt nedslagsfelt i skolen», skriver SINTEF-forskerne, med prosjektleder Helle Wessel Andersson i spissen.

Skolesatsingen har også i de to årene etter opptrappingsplanen blitt finansiert av helsemyndighetene. Nå er spørsmålet om prosjektene fortsetter med fullfinansiering, ifølge Bjelland.

– Med disse resultatene og med gode resultater fra evalueringer av liknende programmer er vårt ønske helt klart at satsingen videreføres, sier Bjelland. (ANB)