TRINE ANDREASSEN

Konflikten er den samme i Bristol Bay utenfor Alaska i USA som i Lofoten og Vesterålen: Oljeselskaper ønsker å bore etter olje i et vakkert naturlandskap som er rikt på sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og har stor verdi for fiskeriene. Også Bristol Bay er et kystnæretområde langt mot nord.

Forskjellen er at mens statsminister Jens Stoltenberg ikke har bestemt seg for hva han skal gjøre med den betente saken, har Barack Obama vedtatt å verne. Bristol Bay skal skjermes for lete- og boreaktivitet.

Arvet oljefolka

– Obama har gjort det Stoltenberg må gjøre, sier leder Rasmus Hansson i miljøorganisasjonen WWF Norge til Dagsavisen.

Obama havnet i den vanskelige oljefloka etter at hans forgjenger, George W. Bush, etterlot seg inngåtte avtaler med oljeselskaper.

– Det er stor interesse og stort press fra oljeselskaper for å slippe til i Bristol Bay. Obama har måttet rygge ut av en del forhåndsavtalte tillatelser. Flere kontrakter som ble inngått av Bush-administrasjonen for oljevirksomhet i dette området, er blitt kansellert, sier Hansson.

Obama-administrasjonen har «måttet tåle noen meget tøffe belastninger» fordi den har trosset den mektige oljenæringen, ifølge Hansson. Men presidenten har erkjent at naturen er varige verdier, mens oljeverdiene er kortsiktige, påpeker WWF-lederen.

– Obama tør, tør Jens?

– Obama har turt å være tøff på naturens vegne, og det setter standarden for Jens Stoltenberg. Stoltenberg må tørre å gjøre seg upopulær hos oljenæringen hvis han i det hele tatt har noen ambisjon om å ta miljøansvar i nord. Obama tør, tør Jens? spør Hansson.

Vernet av Bristol Bay betyr ikke at alle miljøspørsmål knyttet til amerikansk oljevirksomhet i nord er løst, men det signaliserer «riktig tenkning», mener han.

Det kan likevel ha vært mindre ubehagelig for Obama å velge vern enn det er for Stoltenberg, fordi det trolig er mindre olje i Bristol Bay enn i de norske nordområdene.

* Ifølge anslagene finnes det 230 millioner fat olje og 6,79 trillioner kubikkfot gass i Bristol Bay.

* Anslagene for Lofoten og Vesterålen spriker fra 1,5 til 3,4 milliarder fat olje og gass.

– Uakseptabelt dårlig lys

Torsdag kommer rapporten som samler de faglige utredningene om Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Fagfolkenes konklusjoner skal ligge til grunn for den nye forvaltningsplanen for Barentshavet som kommer senere i år.

– Når rapporten legges fram, vet vi hva USAs regjering har besluttet i en helt identisk sak. Det betyr at Norges petroleums- og miljøpolitikk vil komme i et helt uakseptabelt dårlig lys hvis Norge bestemmer seg for å åpne sine viktigste områder for oljevirksomhet. Det vil være skandaløst i et internasjonalt perspektiv, sier Hansson.

Midlertidig vern

Skjermingen av Bristol Bay gjelder fram til 2017, og Hansson kaller det «en midlertidig seier». Som Norge, legger USA forvaltningsplaner for bruken av naturen i et visst antall år framover.

– Vi respekterer dette systemet, men konstaterer med en viss oppgitthet at fjell, breer og knauser på land blir vernet til evig tid. Mens tankegangen til havs er at et område som har global verdi i dag kanskje kan være verdiløst om få år. Det tapper miljøbevegelsen og miljøforvaltningen for krefter, fordi vi må ligge i konstant kamp med den søkkrike oljenæringen for å redde disse områdene i år etter år. Det hadde naturen fortjent å slippe, sier Hansson. (ANB)

(((Fakta)))

Det er en kraftig dragkamp innad i regjeringen. SV er imot boring, uansett hvilke verdier som finnes der.

* Torsdag offentliggjøres rapporten som skal danne faktagrunnlaget for den nye forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet.

* Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Oljedirektoratet, Klima- og forurensingsdirektoratet og Norsk Polarinstitutt er blant bidragsyterne.

* Rapporten skal blant annet beskrive hvilke konsekvenser oljeboring vil ha for torskens gyteområder. Resultater fra seismikkskytingen som ble gjennomført i sommer, vil også kunne gi bedre indikasjoner på hvor store oljeforekomstene kan være.