Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det blir mange flere eldre de nærmeste tiårene og staten må begrense veksten i pensjonsutbetalingene. Regulering av løpende utbetalinger endres fra en G-regulering til en regulering omtrent 0,75 prosent lavere enn hva en G-regulering tilsier, ifølge et intervju med pensjonsekspert Birger Myhr i Dine Pengers spesialnummer om pensjon fra november i fjor. Andre sier at pensjonen skal reguleres med lønnsveksten minus 0,75 prosent.

Uansett er det denne indekseringen samt levealdersjustering som skal sikre staten et bærekraftig pensjonssystem på sikt. Levealdersjusteringen for en person født i 1963 reduserer pensjonen med drøye 10 prosent, dersom alderspensjonen skal tas ut fra 67 år. Som følge av leveraldersjusteringen og lavere regulering av løpende pensjoner vil totalverdien av pensjonen bli ca 18 prosent lavere, ifølge samme Myhr.

En viktig målsetting for staten er å få folk til å jobbe lengst mulig. Arbeidstakere med normal inntektsutvikling og 43 yrkesaktive år vil få minst like god opptjening med det nye som det gamle systemet, heter det.

Det er viktige tider for folk som snart kan gå av med AFP, og arbeidstakere født fra 1944 til og med november 1948 kan velge mellom gammel og nye ordning. En rekke individuelle forhold avgjør hva som er best for den enkelte. Her er det mye å sette seg inn i og det er en fordel for den enkelte at man går grundig inn i egen bakgrunn før man tar valget. NAVs pensjonskalkulator Din pensjon på www.nav.no kan være nyttig i så måte.

Uansett ser det ut som om overgangsordningene fra dagens AFP-ordning til ny AFP, som gjelder fra 1/1-2011, er gode for årskull født før 1954. Blant annet skal opptjening for disse skje etter gammel ordning (med de 20 beste år) selv om de går av med ny AFP. En annen sak er at de som går av etter ny ordning ved 62 års alder og er friske nok til å jobbe videre, kan tjene ubegrenset uten å bli trukket i pensjon!

Det er verre for de som er født i 1963 og senere. Du må ha 43 år i arbeidslivet for å få like god pensjon som i dag. Det å jobbe deltid kan kompenseres med besteårsregelen i dagens system, men når den nå fjernes, rammes pensjonen til mange som jobber deltid i perioder av livet. Mye tyder derfor på at det er deltidsarbeidende kvinner som er de største taperne i pensjonsreformen.

Et annet stort spørsmål, som neppe har fått den oppmerksomhet det fortjener, er den overføringen som skjer fra de som lever kort til de som lever lenge. Eller for å si det med noen setninger fra det tidligere omtalte intervju med Myhr: «Det er et grunnleggende prinsipp – men også en grunnleggende svakhet – at det nye systemet forutsetter lik forventet livslengde for alle personer i samme årskull. (…..) Pensjonssystemet innebærer dermed en systematisk omfordeling fra grupper med kort utdannelse til akademikere, østkant til vestkant, syk til frisk og mann til kvinne».