Kan glemme likelønnshopp
Sykepleierne og andre kvinnegrupper i offentlig sektor kan se langt etter noe stort likelønnsløft i år, mener økonom.
bjorn.erik.dahl@anb.no
De såkalte frontfagene i industrien endte i helgen på en moderat ramme på om lag 3 prosent i lønnsoppgjøret. Men 50-øringen som havnet i lav- og likelønnspotten vil ikke være tilstrekkelig til å møte de høye forventningene på likelønn i år fra blant andre sykepleierne og andre kvinnegrupper i offentlig sektor.
Den profilerte sjeføkonomen Harald Magnus Andreassen i First Securities mener arbeidstakerne i offentlig sektor stiller svakt når det gjelder å få et likelønnshopp i år.
Holder til mål
– Erfaringene når det gjelder frontfagsmodellen i Norge, er at den holder inn til mål, sier Andreassen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Han tror offentlig sektor vil måtte holde seg til rammen fra industrien, muligens strukket til 3,5 prosent.
– Det er ikke noen spesielle problemer med rekrutteringen for verken sykepleiere, leger eller politi. Arbeidsgiversiden kan holde fast på at ingenting tilsier at stat og kommune skal akseptere høyere tillegg. Budsjettene øker heller ikke tilsvarende, og man kan måtte ansette færre folk. Dermed stiller arbeidstakerne svakt i offentlig sektor, mener Andreassen.
Ingen ekstra pott
Han ser ikke bort fra en streik, blant annet for sykepleierne, men en tvungen lønnsnemd vil da raskt sette en stopper for streiken. Og for ytterligere å helle kaldt vann i blodet på kvinnegruppene, avviser han også at regjeringen kommer på banen med noen stor likelønnspott i friske penger.
– Da blir jeg overrasket. Staten vil ikke bryte rammene i privat sektor, sier Andreassen. Han tror at man i offentlig sektor vil foreta likelønnsprioriteringer på grunn av den store oppmerksomheten rundt likelønn i år, men at det vil måtte skje innenfor rammen fra frontfagene.
Konsekvenser
– I Norge vil det få konsekvenser hvis man setter frontfagsmodellen på spill. Du vil få sterke fagforeninger som kjemper kampen mot hverandre. Fordelen med sentrale lønnsforhandlinger og frontfagsmodellen her til lands, er at man kan dempe lønnsveksten selv ved en liten stigning i arbeidsledigheten. Det er kollektiv fornuft, mener sjeføkonomen.
– I andre land må det større arbeidsledighet til før man får til det samme, legger Andreassen til.
Rammene for lønnsoppgjøret i industrien, frontfagene, har fått flere av landets ledende økonomer til å mene at renten dermed kan holdes nokså lav. Norges Bank anslo 3,75 prosent som ramme for lønnsoppgjøret, og i fjor høst hele 4,25 prosent, mens Andreassen og First Securities traff bedre med 3,5 prosent. Nå tipper Andreassen at det hele ender på 3,25-3,5 prosent. Og altså uten det store likelønnshoppet som mange hadde håpet på. (ANB)
Med en konkurranseutsatt industri som sliter, og med finanskrise og gryende arbeidsledighet, er vårens hovedtariffoppgjør inspirert av solidaritetsalternativet fra 1990-tallet. Det innebærer et moderat lønnsoppgjør der den konkurranseutsatte industrien settes i front og danner rammene for resten av oppgjøret, den såkalte frontfagsmodellen.
Derfor er det et såkalt forbundsvist oppgjør i år, med Fellesforbundet og industrien først ut. Partene i industrien ble enige om et generelt tillegg på 1 krone timen, og 50 øre timen i en lavlønns- og likelønnspott som skal fordeles på den enkelte arbeidsplass. Rammen for oppgjøret er på ca 3 prosent.
Oppgjøret starter nå for fullt i offentlig sektor. Kvinnegruppene der forventer et solid likelønnshopp, men det kan de ikke få med rammene fra industrien. De vil ha regjeringen på banen med friske penger i en likelønnspott. (ANB)