Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

I forrige uke gikk mediealarmen. En vulkan på Island med det poetiske navnet Eyjafjallajökull gjorde det en vulkan ofte gjør: Den fikk et utbrudd (det er vel derfor den kalles en vulkan?!). En vulkan er en geologisk formasjon og dermed et naturfenomen – som KAN få katastrofale konsekvenser. For noen vulkaner er aktive, noen sovende og andre utslukkede. En forferdelig svart askesky spredte seg etter Eyjafjallajökulls utbrudd, vestavinden tok askeskyen og sendte den raskt til det kontinentale Europa. Der har den sperret luftrommet i dagesvis og satt flyene på bakken i standby.

Mediene, de papirbaserte, nettbaserte, radio og fjernsyn har vært i journalistisk ekstase siden Eyjafjallajökull rant over. Mediene har nesten rent over de også. Forsidene i både Dagbladet og VG var – for å si det relativt forsiktig – preget av saken i går. Ja, VG slo fast at saken sender nyhetsinteressen til himmels. Jeg siterer: ”Så godt som samtlige medier over hele kontinentet har de siste dagene ryddet sine førstesider og sendeflater for å formidle siste nytt om kaoset i luftfarten”.

Mange mennesker er blitt rammet. Hos oss så vel statsminister, som Konge og fedreland. Både Stoltenberg og Kongen er hjemme nå etter lange bilturer, men både Jørgen Hattemaker og Espen Askeladd er fortsatt værfast ett eller annet sted i verden hvor bare flyet er mulig framkomstmiddel hjem. Og flyene står altså i Malaga, på Gardermoen, Kennedy Airport, på Schiphol og i Frankfurt. Skjønt, det er visst bedring å spore allerede i dag. Det kan se ut som om de verste mørkemennene, pessimistene, heller ikke denne gangen får rett i at det de alltid kaller ”katastrofen” vil vare i evigheter. Den som følger med i mediene får kanskje se. Om ikke sikten skulle bli helt borte, da.

I går var også flyselskapenes mektige menn på tiggertur hos næringsminister Trond Giske. For de skal ha tapt opp mot 100 millioner kroner dagen på dette og vil nå ha erstatning. Giske sa heldigvis blankt nei. Dermed blir antagelig flybillettene en del dyrere framover når flyene begynner å gå igjen. Jammen bra at flybillettene til Junaiten i sommer allerede er kjøpt og betalt. Penger spart er alltid smart.

Også LO Medias egen nettportal frifagbevegelse.no kunne i går melde at Eyjafjallajökulls vrede kan få konsekvenser for opptil tusen HK-medlemmer i luftfarten. De kan rett og slett bli permittert om ikke vulkanen kommer på bedre tanker. Rådet til de permitteringsutsatte er: Kom deg til nærmeste Nav-kontor og meld deg arbeidsledig.

Jeg er ikke ute etter å harselere over norske arbeidstakere som står i fare for å miste jobben – permanent eller midlertidig – eller folk som ikke kommer seg hjem fra sine utenlandsturer og dermed får livene sine snudd opp ned noen dager. Og ikke minst har jeg stor sympati med de islendingene som kort tid etter finanskrisa og kapitalismens råskap på sagaøya, nå også rammes av naturens villskap. De store flyselskapene i Europa klarer seg nok, de har fortsatt til smør på brødskiva. Og som nevnt: Dette tjener de fort inn igjen. Forbrukerne, du og jeg som snart skal ut å fly igjen, betaler den regninga.

Det tristeste med denne saken er at den igjen viser hvor nærsynte og sjølopptatte vi europeere og nordmenn er – kanskje journalister og mediefolk spesielt. Vi er så perspektivløse. For ei uke siden, morgenen onsdag 14. april lokal kinesisk tid, rammet et jordskjelv i provinsen Qinghai nordvest i dette gigantlandet befolkningen hardt. Dagen etter kunne Aftenposten melde at om lag 100 000 mennesker mistet hjemmene sine, 760 var døde, 11 477 personer skadet, hvorav 1 174 av disse var skadet alvorlig eller livstruende. Deretter ble det stille i Aftenposten, deretter var det bare Eyjafjallajökull og hvordan det skulle bli mulig å få avviklet 7. serierunde i tippeligaen.

Og husker vi egentlig lenger jordskjelvet i den kinesiske Sichuan-provinsen i mai 2008 der nesten 87 000 omkom? Eller jordskjelvet i Chile tidligere i år (27.februar) der 452 mennesker ifølge Wikipedia mistet livet? For ikke å snakke om jordskjelvet 12. januar i år på den karibiske øya Haiti, ett av verdens fattigste land? Og så kunne jeg legge til tørkeperioder i deler av Afrika og matmangelen som dette blant annet medfører og dreper tusenvis av barn år ut og år inn. Eller tsunamien i Sørøst-Asia i 2004. Dette er naturkatastrofer som mediene og journalistene i Europa og i Furet Værbitt kunne fylt spaltene og sendeflatene sine med nesten hver eneste dag. Om problemet ikke hadde ligget så langt unna.

Mange av våre brødre og søstre som overlevde naturkatastrofene på Haiti, i Kina, i Chile, i Sørøst-Asia og i Afrika har ikke noe arbeid som de står i fare for å bli permittert fra. De har bare sorgen og savnet av sine kjære igjen. Og de har definitivt ingen Nav-kontor de kan oppsøke og be om arbeidsledighetstrygd. Denne muligheten er det bare velferdsstatene i rike Europa som har.

Jeg har en bønn til alle mine journalistkolleger verden over: Vi må slutte og bruke ordet katastrofe i utide. Gjør vi ikke det, mister språket sin mening. Da kan vi like gjerne slutte å skrive. Og melde oss arbeidsledige vi også.