Allerede tirsdag legger regjeringen fram en varslet krisepakke til verfts- og leverandørindustrien i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Flere slike pakker vil følge, dersom den europeiske gjeldskrisen ender i en ny finanskrise.

– Vi må håpe og tro at Europa klarer å håndtere gjeldskrisen uten at det fører til nytt tilbakeslag i internasjonal økonomi, men vi har reserver å sette inn dersom det på nytt skulle vise seg nødvendig, sier Stoltenberg til NTB.

SVs finanspolitiske talsmann Lars Egeland mener ambisjonene om en retur til 4-prosentregelen for oljepengebruk må vike hvis en ny finanskrise skulle skylle over Norge.

Uenige

– Vi kan ikke utelukke at det blir aktuelt med et ekspansivt budsjett for 2011, selv om det er for tidlig å slå dette fast, sier Egeland til NTB.

– Noe av hensikten med å vende tilbake til 4–prosentregelen for oljepengebruk var nettopp å spare økonomiske krefter til en ny finansiell krise. Hvis krisen kommer allerede nå, må vi revurdere beslutningen om et stramt statsbudsjett for neste år, fortsetter han.

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner mener den største faren norsk næringsliv står overfor er høy rente og sterk krone.

– Finansuroen i Europa kan føre til lavere økonomisk vekst, men det er ikke behov for krisetiltak fra regjeringen nå. En løssluppen, ekspansiv politikk vil være fullstendig ødeleggende for de norske eksportbedriftene, sier Sanner til NTB.

Økonomiprofessor Ola Grytten ser heller ingen umiddelbar grunn til å endre budsjettplanene.

– I Norge har budsjettrammene vært så romslige de siste to årene at vi ikke har klart å bruke opp alle pengene. Derfor kan finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) trygt stramme inn på oljepengebruken til en viss grad uten at det trenger få merkbare følger, sier Grytten til NTB.

Frykter ny krise

Den økonomiske uroen i Europa kan utløse en ny finanskrise, mener LO-økonom Stein Reegård. Han berømmer de økonomiske tiltakene overfor Hellas, men tør ikke slå fast om de er tilstrekkelige.

– Hellas alene har liten betydning for Norge, men vi er veldig avhengige av hva som skjer med eurolandene samlet. Det er det suverent viktigste handelsområdet for oss, sier Reegård til NTB.

Direktør Knut E. Sunde i bransjepolitisk avdeling i Norsk Industri sier permitteringer vil true ved en rekke av landets 300.000 industriarbeidsplasser dersom en ny finanskrise setter inn.

– Verken banker, industri eller europeiske land har kommet seg helt på beina etter den siste krisen. Skulle vi få en ny finanskrise, kommer det nye kutt veldig fort, sier Sunde til NRK.

Advarer

De internasjonale børsene og kredittmarkedene reagerte positivt på nyheten om et europeisk krisefond på 6.000 milliarder kroner. Statsminister Jens Stoltenberg advarer mot å overdramatisere situasjonen.

– Vi må vokte oss for å gjøre situasjonen dystrere enn den er, men dersom det blir et nytt tilbakeslag i verdensøkonomien, er det opplagt at også Norge vil merke det, sier Stoltenberg. Han mener timingen er noe av det beste med den europeiske krisepakken som ble framforhandlet natt til mandag.

– Man er nå ute i forkant, i motsetning til da krisen rammet Hellas. Da gikk rentene kraftig opp fordi det var usikkerhet om landet hadde tilgang til penger. Det førte til en gjeldsspiral, sier Stoltenberg.

Statsministeren er samtidig urolig for at få land har økonomiske muskler til vidtrekkende krisetiltak.

– Andre land har ikke de samme reservene som Norge over år har bygget opp. De har brukt opp ammunisjonen sin, og det setter hele den europeiske velferdsmodellen under et ekstremt press, sier Stoltenberg. (ANB–NTB)