JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Solidaransvar på høring

Departementet la i ettermiddag fram en modell for solidaransvar for lønn. Men om det blir lov om solidaransvar eller ikke, er ikke bestemt. Arbeidsminister Dag Terje Andersen vil først avvente høringen som har frist 5. mars 2009.



05.12.2008
14:41
16.12.2013 07:59

Solidaransvar betyr at også oppdragsgiver får et ansvar for at arbeidstakere får utbetalt allmenngjort lønn. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å etterleve kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter.

– Vi kan ikke tillate at sosial dumping får bre om seg i norsk arbeidsliv. I den økonomiske situasjonen vi nå står overfor er det særlig viktig å være våkne på hva som skjer i arbeidsmarkedet. Et solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak mot sosial dumping som vi vurderer å innføre, siteres arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding fra departementet.

Går for tysk modell

Modellen for solidaransvar som legges fram i høringsbrevet er basert på ordningen fra Tyskland, som har hatt solidaransvar i sitt regelverk for utsendte arbeidstakere siden 1999. Det er den samme modellen som også Fellesforbundet, Oslofjordkonferansen og Oslo Bygningsarbeiderforening anbefaler.

Ifølge modellen vil et solidaransvar innebære at også den som setter ut et oppdrag (oppdragsgiver), skal være ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakere nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskrifter, skriver Arbeids- og Inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

Ansvaret er utformet slik at solidaransvaret skal inntre så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri oppdragsgiver oppover i kontraktkjeden. Ansvaret vil være objektivt og gjelde uten hensyn til skyld.

Blir det - eller blir det ikke?

– Et solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak, og regjeringen har ennå ikke konkludert hvorvidt vi skal innføre det eller ikke. Jeg vil ta nærmere stilling til dette etter at høringen er gjennomført, kommenterer Dag Terje Andersen.

– I tillegg til å sikre at arbeidstakerne faktisk får lønna si, vil et solidaransvar gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Sentrale arbeidstakerorganisasjoner har lenge arbeidet for dette tiltaket. Det er disse organisasjonens medlemmer som best kjenner omfanget og virkningene av sosial dumping, mener Andersen.

Ros til regjeringen

Fellesforbundets reaksjon er positiv.

– Forbundet er glad for at Regjeringen leverer og at den nå sender ut et forslag om innføring av solidaransvar på høring, sier 1. nestleder Anders Skattkjær til forbundets nettsted.

– Regjeringen varslet nye tiltak mot sosial dumping, deriblant solidaransvar i forbindelse med årets statsbudsjett. At det allerede nå går ut på høring, viser at Regjeringen tar dette på alvor, påpeker Skattkjær.

– Et bra forslag

Også pådriverne til en eventuell lov om solidaransvar, Fellesforbundets Oslofjordkonferanse med Oslo Bygningsarbeiderforening i spissen, mener at departementet har lagt fram et godt stykke arbeid. Magasinet for fagorganisertes nettutgave, magasinett.org, har bedt Kjell Skjærvø, ombud i Oslo-foreningen, gå gjennom forslaget og komme med noen førsteinntrykk.Her er hans spontane vurdering etter å ha "skummet" gjennom forslaget:

– Vi mener departementet har lagt fram et bra forslag. Her i foreninga er høringsforslaget godt mottatt. Det legger et godt grunnlag for ei ordning som kan fungere etter hensikten, mener Skjærvø som står bak hvitboka om nettopp solidaransvar for lønn i byggebransjen (se link til høyre).

– Ikke masse papirarbeid

– Det er mange muligheter til å utforme ei ordning sånn at den pålegger entreprenører og byggefirmaer som ikke driver med underbetaling masse papirarbeid, uten at arbeiderne som faktisk er underbetalt har nytte av den. Departementet har styrt godt klar av sånne fallgruber, fortsetter Skjærvø.

Går inn for kjedeansvar

Fellesforbundet og Oslofjordkonferansen har hele tiden hevdet at det er tre forutsetninger for at en ordning med solidaransvar skal fungere etter hensikten:

– at ordninga har form av kjedeansvar. Arbeiderne må kunne kreve hvem som helst oppover i kontraktskjeden uten å kreve sin arbeidsgiver først. Det har departementet gått inn for, mener Kjell Skjærvø.

– at det ikke skal være mulig å fri seg fra å komme i ansvar på annen måte enn at lønnskravet blir oppgjort - ved at en av dem som er solidarisk ansvarlig betaler. Dette er også ivaretatt i departementets forslag, sier Skjærvø.

– at det ikke stilles andre krav for at solidaransvar inntrer enn at lønna har forfalt til betaling og at den ikke er betalt, eller at den lønna som er betalt, er for lav i forhold til den lønna som er allmenngjort (lovfestet gjennom forskrift). Dette er også ivaretatt i departementets hovedforslag, understreker ombudet.

Til det siste punktet kommer departementet med et alternativt forslag der solidaransvar inntrer først der oppdragsgiverens påseplikt er misligholdt.

– Det siste er etter vår mening ikke noen god idé, er Skjærvøs noe tørre kommentar.

Fire ukers frist?

Departementet lufter dessuten tanken om en frist på fire uker for arbeidstakerne for å framsette krav. Dette er Kjell Skjærvø ikke særlig begeistret for.

– En slik frist fører til at et flertall av arbeiderne som ellers ville hatt nytte av den, vil falle utafor ordninga. Eller at de i beste fall bare vil få dekket en liten del av kravet sitt, påpeker han.

– Ikke behov for frist

– Vi er enige i at hensynet til arbeidstakerne må avveies i forhold til hensynet til at oppfragsgivere må ha en rimelig mulighet til å å ta forhåndsregler i forhold til sine oppdragstakere. Det siste hensynet kan oppnås ved at det stilles som vilkår for solidaransvar at krav skal være framsatt før kontraktsarbeidene er overlevert til bestiller. Etter det gjelder det ikke noe ansvar, foreslår Skjærvø.

– Om en vil ha en foreldelsesfrist på kravene, noe det da etter vår mening ikke er behov for, må den i hvert fall være mye lenger enn fire uker. En så kort frist forutsetter en helt annet virkelighet enn den østarbeiderne lever i, minner Skjærvø om.

– Blir presset og rundlurt

– Den virkeligheten vi kjenner, er befolket av arbeiderne som ikke kjenner norsk lov, som ikke kjenner rettighetene sine, som blir presset eller rundtlurt av arbeidsgiveren sin, som kanskje trenger tid på seg før de skjønner at de er blitt lurt, og kanskje enda mer tid før de tør å gå til det skrittet å gjøre noe med det, understreker Skjærvø.

Byggherreansvar

Departementet foreslår at solidaransvar-ordningen i utgangspunktet ikke skal omfatte bestiller, bedre kjent som byggherre. Det åpnes likevel for et solidaransvar for bestiller der leverandøren ikke benytter underentreprenører.

– Det kan være fornuftig. Vi har hatt flere saker der ei sånn ordning ville ha hatt stor betydning. Departementet mener at ordninga i så fall bare bør gjelde der bestiller er næringsdrivende. Vi mener det er svært viktig at ordninga i så fall omfatter offentlige byggherrer. Det er nok å vise til den mye omtalte Langemyhr-saken, understreker Kjell Skjærvø.

Mer effektiv allmenngjøring?

I høringsbrevet foreslår regjeringen også tiltak som kan forbedre og effektivisere den såkalte allmenngjøringsordningen. Forslaget er en oppfølging av handlingsplan 2 mot sosial dumping i høstens statsbudsjett (se egen link til høyre).

Allmenngjøringsordningen innebærer at man kan fastsette lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, basert på norske tariffavtaler. Den er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping.

Erfaringene har imidlertid vist at det er sider ved ordningen som gjør at den ikke fungerer så godt som den burde, heter det i departementets pressemelding.

Lettere å fremme krav?

Forslagene går blant annet ut på å presisere hva som skal til for å fremme en begjæring om allmenngjøring, for at nemnda skal kunne treffe vedtak om allmenngjøring, samt en klargjøring av hva vedtakene skal inneholde.

– Klargjøringene vil bidra til at det blir enklere å bruke allmenngjøringsloven. Endringene vil for eksempel gjøre det lettere for organisasjonene å forberede et krav om allmenngjøring, skriver departementet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.12.2008
14:41
16.12.2013 07:59



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn


Flere saker