JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Solidaransvar på høring

Departementet la i ettermiddag fram en modell for solidaransvar for lønn. Men om det blir lov om solidaransvar eller ikke, er ikke bestemt. Arbeidsminister Dag Terje Andersen vil først avvente høringen som har frist 5. mars 2009.



05.12.2008
14:41
16.12.2013 07:59

Solidaransvar betyr at også oppdragsgiver får et ansvar for at arbeidstakere får utbetalt allmenngjort lønn. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å etterleve kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter.

– Vi kan ikke tillate at sosial dumping får bre om seg i norsk arbeidsliv. I den økonomiske situasjonen vi nå står overfor er det særlig viktig å være våkne på hva som skjer i arbeidsmarkedet. Et solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak mot sosial dumping som vi vurderer å innføre, siteres arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding fra departementet.

Går for tysk modell

Modellen for solidaransvar som legges fram i høringsbrevet er basert på ordningen fra Tyskland, som har hatt solidaransvar i sitt regelverk for utsendte arbeidstakere siden 1999. Det er den samme modellen som også Fellesforbundet, Oslofjordkonferansen og Oslo Bygningsarbeiderforening anbefaler.

Ifølge modellen vil et solidaransvar innebære at også den som setter ut et oppdrag (oppdragsgiver), skal være ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakere nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskrifter, skriver Arbeids- og Inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

Ansvaret er utformet slik at solidaransvaret skal inntre så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri oppdragsgiver oppover i kontraktkjeden. Ansvaret vil være objektivt og gjelde uten hensyn til skyld.

Blir det - eller blir det ikke?

– Et solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak, og regjeringen har ennå ikke konkludert hvorvidt vi skal innføre det eller ikke. Jeg vil ta nærmere stilling til dette etter at høringen er gjennomført, kommenterer Dag Terje Andersen.

– I tillegg til å sikre at arbeidstakerne faktisk får lønna si, vil et solidaransvar gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Sentrale arbeidstakerorganisasjoner har lenge arbeidet for dette tiltaket. Det er disse organisasjonens medlemmer som best kjenner omfanget og virkningene av sosial dumping, mener Andersen.

Ros til regjeringen

Fellesforbundets reaksjon er positiv.

– Forbundet er glad for at Regjeringen leverer og at den nå sender ut et forslag om innføring av solidaransvar på høring, sier 1. nestleder Anders Skattkjær til forbundets nettsted.

– Regjeringen varslet nye tiltak mot sosial dumping, deriblant solidaransvar i forbindelse med årets statsbudsjett. At det allerede nå går ut på høring, viser at Regjeringen tar dette på alvor, påpeker Skattkjær.

– Et bra forslag

Også pådriverne til en eventuell lov om solidaransvar, Fellesforbundets Oslofjordkonferanse med Oslo Bygningsarbeiderforening i spissen, mener at departementet har lagt fram et godt stykke arbeid. Magasinet for fagorganisertes nettutgave, magasinett.org, har bedt Kjell Skjærvø, ombud i Oslo-foreningen, gå gjennom forslaget og komme med noen førsteinntrykk.Her er hans spontane vurdering etter å ha "skummet" gjennom forslaget:

– Vi mener departementet har lagt fram et bra forslag. Her i foreninga er høringsforslaget godt mottatt. Det legger et godt grunnlag for ei ordning som kan fungere etter hensikten, mener Skjærvø som står bak hvitboka om nettopp solidaransvar for lønn i byggebransjen (se link til høyre).

– Ikke masse papirarbeid

– Det er mange muligheter til å utforme ei ordning sånn at den pålegger entreprenører og byggefirmaer som ikke driver med underbetaling masse papirarbeid, uten at arbeiderne som faktisk er underbetalt har nytte av den. Departementet har styrt godt klar av sånne fallgruber, fortsetter Skjærvø.

Går inn for kjedeansvar

Fellesforbundet og Oslofjordkonferansen har hele tiden hevdet at det er tre forutsetninger for at en ordning med solidaransvar skal fungere etter hensikten:

– at ordninga har form av kjedeansvar. Arbeiderne må kunne kreve hvem som helst oppover i kontraktskjeden uten å kreve sin arbeidsgiver først. Det har departementet gått inn for, mener Kjell Skjærvø.

– at det ikke skal være mulig å fri seg fra å komme i ansvar på annen måte enn at lønnskravet blir oppgjort - ved at en av dem som er solidarisk ansvarlig betaler. Dette er også ivaretatt i departementets forslag, sier Skjærvø.

– at det ikke stilles andre krav for at solidaransvar inntrer enn at lønna har forfalt til betaling og at den ikke er betalt, eller at den lønna som er betalt, er for lav i forhold til den lønna som er allmenngjort (lovfestet gjennom forskrift). Dette er også ivaretatt i departementets hovedforslag, understreker ombudet.

Til det siste punktet kommer departementet med et alternativt forslag der solidaransvar inntrer først der oppdragsgiverens påseplikt er misligholdt.

– Det siste er etter vår mening ikke noen god idé, er Skjærvøs noe tørre kommentar.

Fire ukers frist?

Departementet lufter dessuten tanken om en frist på fire uker for arbeidstakerne for å framsette krav. Dette er Kjell Skjærvø ikke særlig begeistret for.

– En slik frist fører til at et flertall av arbeiderne som ellers ville hatt nytte av den, vil falle utafor ordninga. Eller at de i beste fall bare vil få dekket en liten del av kravet sitt, påpeker han.

– Ikke behov for frist

– Vi er enige i at hensynet til arbeidstakerne må avveies i forhold til hensynet til at oppfragsgivere må ha en rimelig mulighet til å å ta forhåndsregler i forhold til sine oppdragstakere. Det siste hensynet kan oppnås ved at det stilles som vilkår for solidaransvar at krav skal være framsatt før kontraktsarbeidene er overlevert til bestiller. Etter det gjelder det ikke noe ansvar, foreslår Skjærvø.

– Om en vil ha en foreldelsesfrist på kravene, noe det da etter vår mening ikke er behov for, må den i hvert fall være mye lenger enn fire uker. En så kort frist forutsetter en helt annet virkelighet enn den østarbeiderne lever i, minner Skjærvø om.

– Blir presset og rundlurt

– Den virkeligheten vi kjenner, er befolket av arbeiderne som ikke kjenner norsk lov, som ikke kjenner rettighetene sine, som blir presset eller rundtlurt av arbeidsgiveren sin, som kanskje trenger tid på seg før de skjønner at de er blitt lurt, og kanskje enda mer tid før de tør å gå til det skrittet å gjøre noe med det, understreker Skjærvø.

Byggherreansvar

Departementet foreslår at solidaransvar-ordningen i utgangspunktet ikke skal omfatte bestiller, bedre kjent som byggherre. Det åpnes likevel for et solidaransvar for bestiller der leverandøren ikke benytter underentreprenører.

– Det kan være fornuftig. Vi har hatt flere saker der ei sånn ordning ville ha hatt stor betydning. Departementet mener at ordninga i så fall bare bør gjelde der bestiller er næringsdrivende. Vi mener det er svært viktig at ordninga i så fall omfatter offentlige byggherrer. Det er nok å vise til den mye omtalte Langemyhr-saken, understreker Kjell Skjærvø.

Mer effektiv allmenngjøring?

I høringsbrevet foreslår regjeringen også tiltak som kan forbedre og effektivisere den såkalte allmenngjøringsordningen. Forslaget er en oppfølging av handlingsplan 2 mot sosial dumping i høstens statsbudsjett (se egen link til høyre).

Allmenngjøringsordningen innebærer at man kan fastsette lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, basert på norske tariffavtaler. Den er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping.

Erfaringene har imidlertid vist at det er sider ved ordningen som gjør at den ikke fungerer så godt som den burde, heter det i departementets pressemelding.

Lettere å fremme krav?

Forslagene går blant annet ut på å presisere hva som skal til for å fremme en begjæring om allmenngjøring, for at nemnda skal kunne treffe vedtak om allmenngjøring, samt en klargjøring av hva vedtakene skal inneholde.

– Klargjøringene vil bidra til at det blir enklere å bruke allmenngjøringsloven. Endringene vil for eksempel gjøre det lettere for organisasjonene å forberede et krav om allmenngjøring, skriver departementet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.12.2008
14:41
16.12.2013 07:59



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

Stockthings/Colourbox

Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Amanda Iversen Orlich

Barnehageansatte Malin og Mette fortviler: – Det kommer stadig nye veiledere om hvordan vi skal gjøre jobben vår


Flere saker