Etter at representantkammeret i den belgiske nasjonalforsamlingen har vedtatt forbud mot slike plagg på offentlig sted, og den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en resolusjon om det samme, er turen kommet til Stortinget.

Svaret på Fremskrittspartiets forslag vil imidlertid bli et klart nei. Frp vil etter alt å dømme bli stående alene om å stemme ja. Bak representantforslaget står partileder Siv Jensen og Per-Willy Amundsen.

I tillegg til forbud mot heldekkende plagg på offentlig sted, foreslår Frp også at regjeringen skal legge fram et lovforslag om å nekte å yte offentlige tjenester til personer som opptrer med heldekkende plagg. Dette forslaget vil også bli avvist.

– I strid med Grunnloven

I innstillingen til forslaget legger flertallet i justiskomiteen, Ap, H, SV og Sp, til grunn at det ikke er politikernes oppgave å definere hvordan en religion skal praktiseres, «så lenge utøvelsen ikke strider mot norsk lov, eller setter grunnleggende demokratiske prinsipper til side». V og KrF er ikke representert i justiskomiteen.

Flertallet trekker også fram Grunnlovens paragraf 2 om religionsfrihet og den europeiske mennskerettighetskovensjonens artikkel 9 om å legge til rette for toleranse, dialog og gjensidig respekt på tvers av religioner.

Motstanderne av forslaget argumenterer videre med at et lovverk som regulerer antrekk, betyr noe nytt i norsk lovgivningen. Flertallet mener også at forslaget må vurderes opp mot omfanget av de problemer man ønsker å løse og skriver at bruk av burka og nikab brukes av et begrenset antall kvinner i Norge i dag.

Frps forslag om å nekte brukere av heldekkende plagg offentlige tjenester, mener flertallet vil innskrenke enkeltmenneskers tilgang på grunnleggende helsemessige og demokratiske rettigheter.

Forkastelig kvinnesyn

Et samlet storting mener imidlertid at heldekkende religiøse plagg gir uttrykk for et menneske- og kvinnesyn som må motarbeides. Flertallet vil derfor sette i verk forebyggende tiltak i samarbeid med de muslimske miljøene for å forhindre at slike plagg blir brukt under tvang og for at menn skal skaffe seg sosial kontroll over kvinner.

Frp mener at dette ikke går langt nok og at det er nødvendig med sterkere lut. Partiet argumenterer blant annet med politiets og andre offentlige organers behov for å kunne identifisere personer i det offentlige rom. Partiet er ikke enig med flertallet når det hevder at dette kan ivaretas like godt ved å bruke andre tiltak enn forbud mot heldekkende plagg.

Frp er heller ikke enig i at et forbud mot slike plagg vil være i strid med Grunnloven og Mennskerettighetskonvensjonen. (ANB-NTB)

Etter at representantkammeret i den belgiske nasjonalforsamlingen har vedtatt forbud mot slike plagg på offentlig sted, og den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en resolusjon om det samme, er turen kommet til Stortinget.

Svaret på Fremskrittspartiets forslag vil imidlertid bli et klart nei. Frp vil etter alt å dømme bli stående alene om å stemme ja. Bak representantforslaget står partileder Siv Jensen og Per-Willy Amundsen.

I tillegg til forbud mot heldekkende plagg på offentlig sted, foreslår Frp også at regjeringen skal legge fram et lovforslag om å nekte å yte offentlige tjenester til personer som opptrer med heldekkende plagg. Dette forslaget vil også bli avvist.

– I strid med Grunnloven

I innstillingen til forslaget legger flertallet i justiskomiteen, Ap, H, SV og Sp, til grunn at det ikke er politikernes oppgave å definere hvordan en religion skal praktiseres, «så lenge utøvelsen ikke strider mot norsk lov, eller setter grunnleggende demokratiske prinsipper til side». V og KrF er ikke representert i justiskomiteen.

Flertallet trekker også fram Grunnlovens paragraf 2 om religionsfrihet og den europeiske mennskerettighetskovensjonens artikkel 9 om å legge til rette for toleranse, dialog og gjensidig respekt på tvers av religioner.

Motstanderne av forslaget argumenterer videre med at et lovverk som regulerer antrekk, betyr noe nytt i norsk lovgivningen. Flertallet mener også at forslaget må vurderes opp mot omfanget av de problemer man ønsker å løse og skriver at bruk av burka og nikab brukes av et begrenset antall kvinner i Norge i dag.

Frps forslag om å nekte brukere av heldekkende plagg offentlige tjenester, mener flertallet vil innskrenke enkeltmenneskers tilgang på grunnleggende helsemessige og demokratiske rettigheter.

Forkastelig kvinnesyn

Et samlet storting mener imidlertid at heldekkende religiøse plagg gir uttrykk for et menneske- og kvinnesyn som må motarbeides. Flertallet vil derfor sette i verk forebyggende tiltak i samarbeid med de muslimske miljøene for å forhindre at slike plagg blir brukt under tvang og for at menn skal skaffe seg sosial kontroll over kvinner.

Frp mener at dette ikke går langt nok og at det er nødvendig med sterkere lut. Partiet argumenterer blant annet med politiets og andre offentlige organers behov for å kunne identifisere personer i det offentlige rom. Partiet er ikke enig med flertallet når det hevder at dette kan ivaretas like godt ved å bruke andre tiltak enn forbud mot heldekkende plagg.

Frp er heller ikke enig i at et forbud mot slike plagg vil være i strid med Grunnloven og Mennskerettighetskonvensjonen. (ANB-NTB)