JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ser likheter med forrige høyrebølge

Spekulasjoner om en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet går friskt i Sommer-Norge.

Høyreleder Erna Solberg er i vinden som aldri før og ferierer med strålende meningsmålinger i ryggen.

De siste ukene har målingene vist en oppslutning som i dag ville gitt rent stortingsflertall for Høyre og Frp.

Hva sier hun så om utsiktene til å regjere sammen med Siv Jensen?

– Høyre har gjort et valg. Vi ønsker primært at de fire aktuelle partiene skal samarbeide. Hvis vi ikke får til det, er vi åpne for ulike konstellasjoner. Men vår ambisjon er en sterkest mulig regjering basert på den politiske situasjonen. Vi kommer ikke til å velge bort noen, sier Solberg til NTB.

Ny høyrebølge?

Hun ser likhetspunkter med høyrebølgen på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet

– Et fellestrekk er at vi også den gang hadde et stivnet Arbeiderparti. Høyre sto for nye løsninger innen boligpolitikk, deler av den økonomiske styringen og ikke minst dette med å gi folk valgfrihet, løse opp hverdagen til folk.

Nå har Arbeiderpartiet gått tilbake til partiets gamle offentlige løsninger. Jeg tror mange velgere ønsker mer valgfrihet, særlig på områder som helse og omsorg. Det er hyggelige galluptall for oss, og jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk jeg snakker med, sier Erna Solberg til NTB.

– Gjort det bra

Hun får ofte høre at Høyre har gode saker og har gjort det bra.

– Dessuten er det mange som kommer og sier at nå er de lei, det trengs et skifte. Det dreier seg kanskje om at regjeringen har lovet mer enn den har oppfylt. Jeg merker at mange er utålmodige og synes det blir mye prat og lite gjennomføring.

– Vi ser at folk er opptatt av sakene Høyre har lagt stor vekt på, som utdanning, forskning, veibygging og helsevesenet. Helsekøene har vokst, og vi har flere køer. Folk må stå i kø for å få diagnose, for røntgen, for MR og for behandling. Jeg merker at folk er opptatt av at vi må finne andre løsninger når det gjelder helse. Hittil har det bare vært snakk om penger. Nå ser mange at vi må tenke nytt - samarbeid med private, bedre styring i helsesektoren og bedre systemer for kvalitetssikring.

Mer makt lokalt

Høyrelederen har feriert på Vestlandet i sommer, og hun konstaterer at strandsonevern og arealbruk er et hett tema i mange vestlandskommuner. Hun sier at Høyre vil gi kommunene mer makt til å utvikle seg slik de selv mener er best når det gjelder arealforvaltning.

– Endringer i plan- og bygningsloven som nå trer i kraft, gir større fullmakter til sentralt hold. Vi vil gjøre det motsatte, vi vil ha mer lokalt selvstyre. Jeg mener kommunestyrene bør få utvikle kommunene sine slik de selv mener er riktig. Selvsagt skal vi ivareta viktige naturinteresser og miljøinteresser, men den detaljstyringen som nå skjer, mangler legitimitet, særlig i Distrikts-Norge.

Solberg forteller at partiet ser på konkrete utslag av de nye retningslinjene for arealbruk. Grupper i hvert fylke samler inn eksempler på hvordan dette slår ut.

Lokale saker

– Dette blir en viktig sak for oss fram mot kommunevalget. Vi mener at rikspolitiske retningslinjer gir for mye makt til byråkratiet, og vi vil finne en bedre balanse mellom sentral myndighet og lokal selvråderett.

– Striden om kraftmaster gjennom Hardanger er en illustrasjon på dette. Lokalbefolkningen opplever at de selv ikke får utvikle lokalt næringsliv fordi naturen er så viktig. Men så kommer storsamfunnet og setter opp disse mastene. Det blir en ytterligere provokasjon, sier Solberg.

Hun håper at kommunevalget neste år først og fremst vil dreie seg om lokale saker. Men også kvaliteten i omsorg blir et sentralt tema og skolespørsmål er viktige i lokalvalg, påpeker hun.

– Skolen er avhengig av at kommunepolitikerne ansetter de riktige rektorene og at de stiller krav til skolen. Skolen er også viktig når det gjelder å skape trygge lokalsamfunn. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse