Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Norsk Folkehjelp var med å danne den internasjonale kampanjen mot klasebomber Cluster Munition Coalition i 2003.

– Da sa alle at vi tok på oss en umulig oppgave. Bare sju år senere feirer vi at forbudet trer i kraft. Det viser at folk kan forandre verden, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp på organisasjonens webside.

Dødsfeller for barn

En klasebombe er en beholder med opp til flere hundre småbomber, som kan droppes fra fly eller skytes opp fra bakken. Mange av småbombene eksploderer ikke og blir derfor liggende igjen som dødsfeller. Klasebomber utgjør en trussel mot sivile i mer enn 30 land rundt om i verden, og har skadet og drept uskyldige sivile i mer enn 40 år. En tredjedel av alle ofrene for klasebomber er barn.

– Klasebombeforbudet er det viktigste framskrittet i folkeretten siden landmineforbudet for over ti år siden. Vi har nå muligheten til å gjøre verden fri for klasebomber slik at barn kan leke trygt uten trusselen fra disse forferdelige våpnene, sier Eide.

Klasebombekonvensjonen

I desember 2008 ble klasebombekonvensjonen underskrevet i Oslo av 94 land. Traktaten forbyr bruk, produksjon, lagring og transport av klasebomber. I tillegg loves det økt hjelp til ofre og rammede land skal få hjelp til å oppnå målsettingen om å bli klasebombefrie innen ti år. Nå står over hundre land bak traktaten og i mars 2010 hadde 30 av disse landene ratifisert. Derfor kan klasebombekonvensjonen endelig tre i kraft som en internasjonal lov den 1. august 2010.

– Hver dag jobber Norsk Folkehjelp med å fjerne og uskadeliggjøre miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon i 18 hardt mine- og eksplosivrammede land. Vi vil nå trappe opp vår innsats for å gjøre verden fri for klasebomber, sier Eide. Landene som har underskrevet traktaten forplikter å ødelegge sine klasebombelagre inne åtte år.

Norge og Moldova først

I Moldova har Norsk Folkehjelp bistått myndighetene i dette arbeidet. Moldova klarte derfor i likhet med Norge å komme i mål allerede før traktaten trådte i kraft.

– Norge destruerte siste rest av den norske klaseammunisjonen for to uker siden, sier statssekretær Gry Larsen.

– Norge er nå fri for klaseammunisjon – og vi vil i partnerskap med stater, sivilsamfunnet og FN fortsette å bidra til at resten av verden blir det samme.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Norsk Folkehjelp var med å danne den internasjonale kampanjen mot klasebomber Cluster Munition Coalition i 2003.

– Da sa alle at vi tok på oss en umulig oppgave. Bare sju år senere feirer vi at forbudet trer i kraft. Det viser at folk kan forandre verden, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp på organisasjonens webside.

Dødsfeller for barn

En klasebombe er en beholder med opp til flere hundre småbomber, som kan droppes fra fly eller skytes opp fra bakken. Mange av småbombene eksploderer ikke og blir derfor liggende igjen som dødsfeller. Klasebomber utgjør en trussel mot sivile i mer enn 30 land rundt om i verden, og har skadet og drept uskyldige sivile i mer enn 40 år. En tredjedel av alle ofrene for klasebomber er barn.

– Klasebombeforbudet er det viktigste framskrittet i folkeretten siden landmineforbudet for over ti år siden. Vi har nå muligheten til å gjøre verden fri for klasebomber slik at barn kan leke trygt uten trusselen fra disse forferdelige våpnene, sier Eide.

Klasebombekonvensjonen

I desember 2008 ble klasebombekonvensjonen underskrevet i Oslo av 94 land. Traktaten forbyr bruk, produksjon, lagring og transport av klasebomber. I tillegg loves det økt hjelp til ofre og rammede land skal få hjelp til å oppnå målsettingen om å bli klasebombefrie innen ti år. Nå står over hundre land bak traktaten og i mars 2010 hadde 30 av disse landene ratifisert. Derfor kan klasebombekonvensjonen endelig tre i kraft som en internasjonal lov den 1. august 2010.

– Hver dag jobber Norsk Folkehjelp med å fjerne og uskadeliggjøre miner, klasebomber og annen ueksplodert ammunisjon i 18 hardt mine- og eksplosivrammede land. Vi vil nå trappe opp vår innsats for å gjøre verden fri for klasebomber, sier Eide. Landene som har underskrevet traktaten forplikter å ødelegge sine klasebombelagre inne åtte år.

Norge og Moldova først

I Moldova har Norsk Folkehjelp bistått myndighetene i dette arbeidet. Moldova klarte derfor i likhet med Norge å komme i mål allerede før traktaten trådte i kraft.

– Norge destruerte siste rest av den norske klaseammunisjonen for to uker siden, sier statssekretær Gry Larsen.

– Norge er nå fri for klaseammunisjon – og vi vil i partnerskap med stater, sivilsamfunnet og FN fortsette å bidra til at resten av verden blir det samme.