JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Full seier for fagbevegelsen

Borgarting lagmannsrett har forkastet anken fra NHO og ni verft i rettsstriden om allmenngjøringen av tariffavtalen i verftsbransjen.

eline@lomedia.no

Også i tingretten tapte NHO og verftene på alle punkter. Lagmannsretten valgte å ikke legge seg opp til til Efta-domstolens rådgivende kjennelse i saken, der NHO langt på vei fikk rett i sin anke. I stedet tolker Lagmannsretten de aktuelle EØS-bestemmelsene slik staten argumenterte for under rettssaken.

For mer om Efta-kjennelsen, se her.

Det var særlig tre viktige spørsmål Lagmannsretten skulle ta stilling til når det gjaldt den norske allmenngjøringsloven. Det ene var om tillegget for reise, kost og losji lovlig kunne allmenngjøres. Det andre var utenbystillegget på 20 prosent og det tredje var arbeidstid.

De tre lagdommerne er kommet til at alle disse ordningene kan allmenngjøres uten at det strider med EØS-retten.

LO er svært godt fornøyd med dommen fra Borgarting.

– Dette er en viktig dom for allmenngjøringsordningen og for den norske modellen for lønnsdannelse, sier LO-leder Roar Flåthen

Reise, kost og losji

Lagretten konstaterer at utgifter til reise, kost og losji vil tilsvare omtrent 50 kroner timen, det vil si nesten halvparten av en minstelønn på 120 kroner timen for ufaglærte arbeidere. Dersom arbeidsgiver kan trekke dette fra på lønna vil det ifølge retten føre til at utsendte arbeidstakere sitter igjen med svært lav lønn.

– Dersom arbeidstakere selv må dekke utgifter til reise,. kost og losji, undergraves den allmenngjorte minstelønnen. Det øker også vesentlig forskjellene mellom utsendte arbeidstakere og gjennomsnittslønnen til norske arbeidstakere, noe som setter norske arbeidstakeres lønn under press, heter det i dommen.

Retten har langt på vei gått med på LOs argumentasjon om at en svekket allmenngjøringsordning vil føre til større lønnsforskjeller .- og et mer urolig arbeidsliv i kjølvannet av dette. Blant annet peker de på et dårligere klima mellom partene i arbeidslivet.

– Lagmannsretten er etter en samlet vurdering av den oppfatning at fundamentale samfunnsinteresser står på spill, og at allmenngjøring av Verkstedsoverenskomstens bestemmelser om dekning av reise, kost og losji er begrunnet i tvingende allmenne hensyn, offentlig orden, skriver dommerne i dommen.

Les dommen i sin helhet her.

Også arbeidstid og utenbystillegget

NHOs advokat argumenterte under rettssaken med at allmenngjøringen av en arbeidstidsordning som var bedre enn arbeidsmiljøloven, ikke objektivt tjente til å beskytte de utsendte arbeiderne. Lagretten er av en annen oppfatning, og skriver i dommen at dersom man ikke allmenngjør arbeidstida vil utsendte arbeidere måtte jobbe lenger enn norske kollegaer før de får rett til overtidsbetalt.

På samme måte mener Borgarting at utsendte arbeidere må ha det samme utenbystillegget som andre, fordi dersom de ikke får det blir de ikke kompensert for den ekstra ulempen det er å arbeide borte fra hjemmet. Dommerne har ikke tatt hensyn til NHOs argumenter om at det ikke er i de utsendte arbeidernes interesse å ha dette tillegget fordi det vil prise dem ut - gjøre dem så dyre at de ikke vil få arbeid i det hele tatt. Retten går heller ikke med på at utenbystillegget er diskriminerende, fordi det samme tillegget gjelder alle arbeidstakere - norske som utenlandske.

– Prinsippsak

NHOs advokat Ingvald Falch sier at de ankende partene nå skal sette seg ned og vurdere om de tar saken videre til Høyesterett.

– Dette er helt klart en viktig prinsippsak, det har det vært hele veien. Vi mener blant annet at Lagmannsretten ikke følger den kjennelsen Efta-domstolen kom med i saken, og det er et av momentene vi skal se på når vi vurderer anke, sier Falch. Han konstaterer at Lagmannsretten ikke valgte å følge NHOs resonnementer, selv om han under rettssaken mente at det lå godt til rette for at de ville vinne fram med i hvert fall deler av sine argumentasjon.

Ankefristen er en måned fra domsavsigelse.

Fornøyd i LO

– Dette er en riktig dom. Lagmannsretten har tatt hensyn til de tungtveiende samfunnsinteressene som ligger bak allmenngjøringa, sier en meget godt fornøyd LO-advokat Håkon Angell.

Han trekker særlig fram lagrettens begrunnelse for at det er lovlig å allmenngjøre bestemmelser for reise, kost og losji som viktig.

– Det er bra at retten legger vekt på at å fjerne disse tilleggene vil bety mye for den enkeltes lønn, og at det vil medføre et press på lønnsdannelsen. I sin tur legger det press på hele den norske arbeidslivsmodellen, sier Angell.

LO-leder Roar Flåthen er også glad for at lagmannsretten har gitt allmenngjøringsordningen godkjentstempelet:

– Ikke minst er jeg fornøyd med at lagmannsretten ut fra tungtveiende samfunnsmessige hensyn har akseptert at norske myndigheter har adgang til å stille krav om at utenlandske arbeidsgivere må betale sine arbeidstakere reise, kost og losji. Dersom arbeidstakerne måtte ha betalt dette selv, ville det ha medført en reell reduksjon i timelønna på kr 50,-, noe som ville tilsi en brutto timelønn ned mot kr 75,- per time. Det ville ha medført en undergraving av allmenngjøringsordningen og satt norske lønninger og den norske arbeidslivsmodellen under press, sier han.

Ap: – Sentrale prinsipper

Arbeiderpartiets Raymond Johansen slutter seg til rekkene av fornøyde etter dommen, og sier at dersom dommen blir rettskraftig bekrefter den helt sentrale prinsipper i norsk arbeidsliv.

– Allmenngjøring er en helt sentral del av vår arbeidslivsmodell og viktig for å bekjempe sosial dumping, noe LO og Arbeiderparti har kjempet fram og står bak.

Johansen sier han er glad for at lagmannsretten har lyttet til LOs argumenter om at en svekket allmenngjøringsordning vil føre til større lønnsforskjeller og usikkerhet i arbeidslivet.

Årelang prosess

Spørsmålet om norsk tarifflønn skal gjøres gjeldende for alle ansatte i verftsindustrien – enten de er fagorganiserte og omfattet av tariffavtale eller ei – har pågått i fem år.

I desember 2007 krevde LO og Fellesforbundet at deler av Verkstedoverenskomsten ble allmenngjort i verftsindustrien.

6. oktober 2008 vedtok Tariffnemnda, etter innbitt motstand fra NHO, en forskrift om allmenngjøring. Den trådte i kraft fra 1. desember samme år.

– Les også: Tariffnemndas vedtak

24. mars 2009 gikk ni verft, med støtte fra NHO og Norsk Industri, til søksmål mot staten ved Tariffnemnda. De hevdet at allmenngjøringsvedtaket strider mot EØS-avtalen og derfor må kjennes ugyldig.

29. januar 2010 falt dom i Oslo tingrett. Arbeidsgiverne gikk på et fullstendig nederlag, men anken saken til Borgarting lagmannsrett.

– Les også: Verftene tapte stort

Lagmannsretten ba om en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen. 23. januar i år ble Efta-domstolens uttalelse offentliggjort. Den gikk i korte trekk ut på at det er i strid med EØS-retten å allmenngjøre bestemmelser om reise, kost og losji, mens det er lov å allmenngjøre 37,5 timers arbeidsuke. Spørsmålet om det såkalte utenbystillegget kan allmenngjøres overlot Efta-domstolen til Borgarting lagmannsrett å ta stilling til.

– Les også: Derfor er Efta-dommen viktig

Denne våren har lagmannsretten behandlet saken. Nå foreligger dommen.

Annonse

Flere saker

Annonse