Forslaget vekker reaksjoner, både politisk og i innvandrermiljøer.

I tillegg vil innvandrerorganisasjonene ha kvotering av minoritetsnordmenn på høyere nivå i Oslo kommune og egne flerkulturelle kulturhus og eldresentre, skriver Klassekampen. De ønsker også rett til statsborgerskap for alle som fødes i Norge og rett til dobbelt statsborgerskap.

– Våre barn fødes i Norge, men får ikke statsborgerskap. Det er noe mange vil kjempe for, sier Akhenaton Oddvar de Leon, leder for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo.

I dag får barn med en mor eller far som har norsk statsborgerskap, automatisk norsk statsborgerskap. Er ikke foreldrene statsborgere i Norge, får heller ikke barna statsborgerskap.

Gratis barnehage

De Leon mener også kravet om aldershjem tilrettelagt for ulike etnisiteter er svar på et reelt behov.

– Et aldershjem skal tilpasse seg behovene til individet når det gjelder språkkunnskaper, religiøse behov og besøk. I Norge ser vi på sykehus at Ole får ett besøk i uka, mens Ali får hele familien. Det krever organisering. Vi betaler skatt - det må vi huske på, sier de Leon.

Andre krav er gratis barnehage fra tre år, gratis norskkurs til alle innvandrere, mer penger til skoler med mange fremmedspråklige elever, gratis leksehjelptilbud, kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt arbeid rettet mot kvinner med lav utdannelse og kvalifiseringskompetanse.

Kan avstå fra å stemme

De Leon advarer partiene mot å ta minoritetsstemmene som en selvfølge.

– Folk skal kreve noe tilbake fra partiene de vurderer å stemme på. Ellers må de vurdere ikke å stemme i det hele tatt, sier han.

– Om vi skal be folk stemme eller ikke stemme, vil bli diskutert i Rådet for innvandrerorganisasjoner. Begge deler er demokratisk - det er noe som kalles protestvalg, sier de Leon.

– Vil ikke ha særordninger

Tina Shagufta Kornmo i nettverket LIM (Likestilling, integrering, mangfold) mener kravene fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo er urimelige og ikke representative.

– En ting er at vi er totalt uenig i mange av disse kravene. Et annet problem er at det det skapes et inntrykk som er feil. Flertallet av innvandrere ønsker å integrere seg og har tatt – Innvandrere har tatt innover seg at de er kommet til et nytt samfunn. De har ingen forventninger om at alt, også aldershjem, skal se ut som i det tidligere hjemlandet, sier hun til NTB.

Integreringen må ta utgangspunkt i at innvandrerne er individer og ikke medlemmer i en etnisk gruppe, mener hun.

Motstand

Forslaget om etnisk delte aldershjem vekker reaksjoner både i Høyre og Frp.

– Forslaget er på kollisjonskurs med all god integreringspolitikk og forteller meg at innvandrerorganisasjonene ikke har lyst til å integrere seg i det hele tatt. Sånn sett er det bra at det kommer for en dag hvilke holdninger som finnes i innvandrerrådene, sier innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen i Frp.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen kaller forslaget en skivebom.

– En slik etnisk deling vil bare være skadelig. Noe annet er at tjenestene alltid må tilpasses brukeren, men det må skje på det enkelte pleiehjem og i samråd med den enkelte bruker, ikke baseres på etnisitet, sier han. (ANB-NTB)

Forslaget vekker reaksjoner, både politisk og i innvandrermiljøer.

I tillegg vil innvandrerorganisasjonene ha kvotering av minoritetsnordmenn på høyere nivå i Oslo kommune og egne flerkulturelle kulturhus og eldresentre, skriver Klassekampen. De ønsker også rett til statsborgerskap for alle som fødes i Norge og rett til dobbelt statsborgerskap.

– Våre barn fødes i Norge, men får ikke statsborgerskap. Det er noe mange vil kjempe for, sier Akhenaton Oddvar de Leon, leder for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo.

I dag får barn med en mor eller far som har norsk statsborgerskap, automatisk norsk statsborgerskap. Er ikke foreldrene statsborgere i Norge, får heller ikke barna statsborgerskap.

Gratis barnehage

De Leon mener også kravet om aldershjem tilrettelagt for ulike etnisiteter er svar på et reelt behov.

– Et aldershjem skal tilpasse seg behovene til individet når det gjelder språkkunnskaper, religiøse behov og besøk. I Norge ser vi på sykehus at Ole får ett besøk i uka, mens Ali får hele familien. Det krever organisering. Vi betaler skatt - det må vi huske på, sier de Leon.

Andre krav er gratis barnehage fra tre år, gratis norskkurs til alle innvandrere, mer penger til skoler med mange fremmedspråklige elever, gratis leksehjelptilbud, kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt arbeid rettet mot kvinner med lav utdannelse og kvalifiseringskompetanse.

Kan avstå fra å stemme

De Leon advarer partiene mot å ta minoritetsstemmene som en selvfølge.

– Folk skal kreve noe tilbake fra partiene de vurderer å stemme på. Ellers må de vurdere ikke å stemme i det hele tatt, sier han.

– Om vi skal be folk stemme eller ikke stemme, vil bli diskutert i Rådet for innvandrerorganisasjoner. Begge deler er demokratisk - det er noe som kalles protestvalg, sier de Leon.

– Vil ikke ha særordninger

Tina Shagufta Kornmo i nettverket LIM (Likestilling, integrering, mangfold) mener kravene fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo er urimelige og ikke representative.

– En ting er at vi er totalt uenig i mange av disse kravene. Et annet problem er at det det skapes et inntrykk som er feil. Flertallet av innvandrere ønsker å integrere seg og har tatt – Innvandrere har tatt innover seg at de er kommet til et nytt samfunn. De har ingen forventninger om at alt, også aldershjem, skal se ut som i det tidligere hjemlandet, sier hun til NTB.

Integreringen må ta utgangspunkt i at innvandrerne er individer og ikke medlemmer i en etnisk gruppe, mener hun.

Motstand

Forslaget om etnisk delte aldershjem vekker reaksjoner både i Høyre og Frp.

– Forslaget er på kollisjonskurs med all god integreringspolitikk og forteller meg at innvandrerorganisasjonene ikke har lyst til å integrere seg i det hele tatt. Sånn sett er det bra at det kommer for en dag hvilke holdninger som finnes i innvandrerrådene, sier innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen i Frp.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen kaller forslaget en skivebom.

– En slik etnisk deling vil bare være skadelig. Noe annet er at tjenestene alltid må tilpasses brukeren, men det må skje på det enkelte pleiehjem og i samråd med den enkelte bruker, ikke baseres på etnisitet, sier han. (ANB-NTB)