JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil stoppe utskilling av hotellrom

Oslo Servitørforening, Fellesforbundets avdeling 249, har 600 yrkesaktive medlemmer. 160 av dem betaler kontingent direkte til foreningen. Det er hemmelig for arbeidsgiver at de er fagorganisert. Mange flere steder er organisering vanskelig.



22.01.2009
09:29
16.12.2013 08:27

AKT 1:

Det er en tidlig lørdag morgen på Aker Brygge.

Sol, litt kaldt i lufta, tidlig høst. Fjorden er blank og stille. Ikke en sjel å se.

Men når klokka

nærmer seg halv ni, oppstår tegn til liv. Det er Tore Skjelstadaune fra Oslo Servitørforening og Sara Swerdhjalt fra Fellesforbundets avdeling 246, Oslo Hotell- og restaurantarbeiderforening, som kommer nedover brygga, lastet med gåpå-humør, noen sommerfugler i magen (Sara) og brosjyrer om Fellesforbundets arbeid i hotell, restaurant og reiseliv (Tore). De er ute på rekrutteringsoppdrag. Med prosjektpenger fra forbundet. i ryggen. Formål: Å styrke rekrutteringen i Oslos restaurantverden. Fem minutter seinere er vi oppstilt inne i Holmen, utafor Peppes Pizza, der ledelsen skal ha informasjonsmøte med de ansatte.

– Vi ba om å få komme til orde i noen minutter av møtet for å orientere om Fellesforbundets arbeid, sier Skjelstadaune.

– Men vi fikk et kontant nei. Vi fikk holde møter utenfor arbeidstida, vi hadde vel egne lokaler, sa personalsjefen i Peppes.

Fellesforbundet har tariffavtale med x av Peppes xx Pizza-restauranter i Oslo. Men ikke med den på Aker Brygge. Denne tidlige høstdagen er 4-5 organisert av drøyt 40 ansatte.

Skjelstadaune og Swerdhjalt ser ingen grunn til at det skal fortsette slik.

Derfor er de her, utafor møtelokalet, klare for utdeling av brosjyrer.

Den første som svinger sykkelen inn foran Peppes Pizza og setter kursen for inngangsdøra, er helt avvisende. Ikke interessert i brosjyrer eller samtale, ikke i det hele tatt.

– Nå vet de i alle fall at vi står her, sier Skjelstadaune.

To minutter etter ringer telefonen hans.

Det er den sentrale personalsjefen i Peppes Pizza. Jeg hører det skvatrer i røret. Hun er ikke blid. Dette er ikke hva de har vært enige om.

– Hva var vi enige om, da? Spør Skjelstadaune rolig.

Personalsjefen mener at de tillitsvalgte ikke kan stå der i gata. Fellesforbundet skulle holde møte i sine egne lokaler, sier hun.

Skjelstadaune sier aldri: Gata er for alle. Men det er nok det han tenker, mens Swerdhjalt uanfektet deler ut flere brosjyrer. De fleste tar imot med takk.

– Er mange organisert her?

Jeg spør en av gutta som er ute for en røykepause. Han kommer bort og spør om tilleggene, særlig dem på røde dager som 17. mai og 1. mai. Skjelstadaune forteller hva de er i følge arbeidsmiljøloven – og hva de er hvis de hadde hatt tariffavtale på denne restauranten.

Men hvor mange er organisert?

– Jeg vet ikke riktig. Det er noe vi ikke snakker noe særlig om inne på jobben, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Det kan være litt... det er ikke sikkert det er så bra.

Det er ikke så bra å uttale seg til Magasinet heller, om hvordan det går med organiseringen på Peppes. Det tror ingen av dem som vi spør der vi står utafor Peppes til møtet er godt og vel ferdig.

Hundrevis av gamle, frittalende jernarbeiderne som har gått langs disse gatene inne på Akers Mekaniske Verksted, snur seg nok sakte i grava.

AKT 2:

Eva sitter på kontoret til Oslo Servitørforening i Folkets Hus.

Hun er ett av de 160 medlemmene i Oslo Servitørforening som ikke har sagt til arbeidsgiveren at hun er fagorganisert.

Hun betaler kontingenten direkte. Arbeidsgiver er ikke registrert i avdelingas lister. Noen slike ”hemmelige” medlemmer vil ikke fortelle foreninga hvem arbeidsgiver er, heller. Men av og til vet de det, likevel.

Eva jobber på et eldre, populært og litt brunt spisested i Oslo.

Det nærmer seg jul. Besøket er godt. Og Eva er en ringrev med over 40 år bak seg i bransjen. Men det synes ikke på lønnsslippen.

– Det er hyl og skrik hver vår, frem og tilbake, for å få en femkroning. Det har jeg fått de siste årene, sier hun.

– Nå er jeg på 115 kroner timen. Det er hårreisende.

Rundt henne rister tillitsvalgte og ansatte i Oslo Servitørforening på hodet. Ja. Hårreisende.

– Med fartstida di skulle du minst hatt i 144 kroner timen, sier Svein Frode Pettersbakken og blar i Riksavtalen.

Det var i juli i år Eva tok seg sammen og organiserte seg. Hun har tenkt på det i flere år. Og da ble de to organiserte på det tradisjonsrike spisestedet.

– Det er synd at dere ikke fikk med noen flere, så kunne vi krevd tariffavtale. Du kunne gått av på AFP. Og du kunne hatt en helt annen lønn, sier Pettersbakken og lurer på om mulighetene for å få med flere er bedre nå.

– Vi spurte, men nei. Det er et par som er uføretrygda hos oss, de kan jo bare jobbe for grunnbeløpet i Folketrygden, drøyt 70.000 i året. De tenker at Eva står nok på hvis det er noe. Men de synes de bare må ta den lønna de får. De fleste andre er utlendinger, mange er der for å subsidiere skolegang. De er tatt inn rett fra gata, som jeg sier. Og de får det samme som meg som har vært der i en generasjon, men de kan ikke forskjell på en Rhine og en Rhone eller Kava og champagne, de aner ikke hva slags glass de skal bruke til en on the rocks – og de tar ut en og en tallerken av gangen når de rydder.

– Og du tar vel tre, sier Pettersbakken, og de vikler seg inn en fagsamtale om hvor mange tallerkener man greier – hvis det ikke er mye avfall, da, som nå, når det er pinnekjøtt på menyen.

Den store gåten er hvorfor bedriften ikke vil belønne og holde på fagfolk og fagstolthet, mennesker som kan noe om mat og drikke, som derfor kan selge og få flere til å komme tilbake for å spise, sier folkene fra servitørforeninga.

– Og på toppen av alt lurer de andre på hvorfor de ikke får tips, sier Eva.

Nå har den eneste som var organisert utenom Eva begynt et annet sted. Et sted med tariffavtale.

– Hos oss har jeg ingen skriftlig arbeidsavtale enda, og helt til for et halvt år siden hadde vi ingen lønnsslipper. Fortsatt har de håndskrevne regninger, sier Eva.

Det var derfor hun tok seg sammen og gikk ned til Oslo Servitørforening og snakket med ”gutta” i sommer.

– Jeg føler at det er en trygghet. Er det noe motgang, kan jeg ringe hit og spørre.

Men til sjefen sa hun ingen ting.

– For en vet jo ikke hvordan ledelsen vil reagere. Jeg tror ikke at de vil smile og si hvorfor har du ikke snakket om dette før. ”Hvis du er så misfornøyd, får du finne deg noe annet”, den har jeg jo fått i trynet før. Men det er ikke så lett å finne en annen jobb når en nærmer seg seksti.

AKT 3

Det har blitt desember når vi går ut med Svein Frode Pettersbakken på en ny rekrutteringstur.

Vi går først innom et par større steder, for å snakke med folk og dele ut brosjyrer.

De to stedene har ingen tariffavtale. Noen av dem som er på jobb er ikke interessert i å snakke. Noen tar en prat. Enkelte er allerede organisert.

Pettersbakken får navn han har til hensikt å kontakte igjen.

Men på Scotsman, fotballpuben på Karl Johan, er det annerledes. Scotsman har tariffavtale. Der har vi avtalt et møte – med Anette Boug, som er tillitsvalgt.

Anette er i jobb nede i kjelleren, med skotskrutet skjørt mellom skotskrutete vegger, og bord med smågrupper eller par.

Hun ser ut som hun takler det meste med godt humør. Men når hun setter seg ned, er hun bekymret.

– Jeg er den eneste som er igjen av de organiserte her i kjelleren, sier hun.

– Vi var 10 prosent her nede, men nå er den gamle garden borte. Hvis jeg slutter her, er det slutt med prosentlønna.

Den gir henne 180 kroner timen i snittlønn, med tilleggene. Garantilønna er på 131 kroner.

Oppe i første etasje har ingen prosentlønn lenger. 85 prosent av de ansatte er svenske, og de går på fast timelønn. De har altså ikke muligheter for å øke lønna ved virkelig å selge godt på gode sommerkvelder ute på Karl Johan, eller på fullpakka fotballkvelder inne på puben.

– Det ser ikke ut som de er interessert. Kanskje de føler det tryggest å ha timelønn. Nå når jeg er alene, er jeg redd det blir vanskelig å forsvare den lønna her i kjelleren også.

Derfor håper Anette å få med en av de svenske. Hanna, for eksempel.

Hanna Magnusson er svensk – de er faktisk så mange svenske jenter på Scotsman at de er i ferd med å kåre årets Lucia, med valgkampinnlegg, bilder på veggene og stemmeurne borte i pausekroken.

– Jeg vet ikke helt, sier Hanna.

– Jeg vet jo hva en fagforening er, for mamma har vært organisert i mange år. Men det virker ikke som folk i Sverige synes de har så mye igjen for å være med i facket.

Her griper Pettersbakken ordet.

Han snakker om hjelpen de organiserte kan få ved vanskeligheter på jobb. Om tilleggene som blir større for organiserte enn uorganiserte. Om stipend til videreutdanning. Om AFP og forsikringer.

– Du er forsikret helt fra du går ut av din egen dør, for eksempel hvis du faller og slår ut tenna på vei til jobb, sier han.

Hanna synes det virker som det norske facket har mer kontakt med medlemmene enn det svenske.

– Der er man liksom med på grunn av a-kassan, sier Hanna.

– Men jeg er egentlig ikke av den typen som forsikrer meg. Jeg er faktisk en sånn som tror at alt ordner seg for meg, uansett. Det er nok litt.… individualistisk. Selv om jeg synes det er bra at Anette holder orden på ting her.

Hun tenker litt.

– Men jeg er jo fornøyd med prosentlønna. Dessuten har vi faktisk tenkt på hvor dårlig det er at vi ikke har forsikret leiligheten vi bor i.

Hun tar imot brosjyrene og et innmeldingsskjema. Men hun må tenke, og snakke med venninna som også jobber her.

– Åh, jeg håper hun blir med, sier Anette.

– Hanna er så flott, og hun tør å si fra. Da kan det bli lettere å få med flere av de svenske her, også.

Under fotograferingen får vi tilrop fra luka inn til kjøkkenet. To kokker vil gjerne ha brosjyrene til Fellesforbundet, og Pettersbakken følger på med innmeldingsblanketter. AKT 4

– Det virker som det kan være ganske tøft å si fra i denne bransjen?

Vi går ut av Scotsman. Folk stimer opprømt forbi, på vei til restaurantene, til god eller bare nokså god mat og service.

Hvor tøft det er, varierer, mener Pettersbakken.

– Men det sier jo litt at vi har såpass mange hemmelige medlemmer, legger han til, og gir seg ut i fortellinger om splitt og hersk, om folk som utelukkes fra sosiale turer på byen i restaurantens regi fordi de har stukket hodet litt fram, og ”ødelagt samarbeidsmiljøet”, om folk som blir fotfulgt og stadig får klage på arbeidet – og om alvorstunge advarsler for ting som for alle andre går greit.

Du må være sterk nok til å tåle sånt. Men du vet jo at de ikke kan ta deg for slike ting, det er skremsler, sa Anette.

Etter en stund kan tonen blir greiere. Andre steder svinger holdningen helt uforutsigbart.

– Ikke minst derfor er det viktig å ha oss i ryggen, noen å diskutere med, sier Pettersbakken.

– Og nettopp derfor er Fellesforbundets rekrutteringsprosjekt så bra. Vi får frikjøpt folk til å gå ut på restaurantgolvet og snakke med folk, å være synlige. Da knytter vi slike kontakter som i dag. Men det tar tid. Dette er ingen lett bransje.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.01.2009
09:29
16.12.2013 08:27



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder


Flere saker