JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil stoppe utskilling av hotellrom

Oslo Servitørforening, Fellesforbundets avdeling 249, har 600 yrkesaktive medlemmer. 160 av dem betaler kontingent direkte til foreningen. Det er hemmelig for arbeidsgiver at de er fagorganisert. Mange flere steder er organisering vanskelig.



22.01.2009
09:29
16.12.2013 08:27

AKT 1:

Det er en tidlig lørdag morgen på Aker Brygge.

Sol, litt kaldt i lufta, tidlig høst. Fjorden er blank og stille. Ikke en sjel å se.

Men når klokka

nærmer seg halv ni, oppstår tegn til liv. Det er Tore Skjelstadaune fra Oslo Servitørforening og Sara Swerdhjalt fra Fellesforbundets avdeling 246, Oslo Hotell- og restaurantarbeiderforening, som kommer nedover brygga, lastet med gåpå-humør, noen sommerfugler i magen (Sara) og brosjyrer om Fellesforbundets arbeid i hotell, restaurant og reiseliv (Tore). De er ute på rekrutteringsoppdrag. Med prosjektpenger fra forbundet. i ryggen. Formål: Å styrke rekrutteringen i Oslos restaurantverden. Fem minutter seinere er vi oppstilt inne i Holmen, utafor Peppes Pizza, der ledelsen skal ha informasjonsmøte med de ansatte.

– Vi ba om å få komme til orde i noen minutter av møtet for å orientere om Fellesforbundets arbeid, sier Skjelstadaune.

– Men vi fikk et kontant nei. Vi fikk holde møter utenfor arbeidstida, vi hadde vel egne lokaler, sa personalsjefen i Peppes.

Fellesforbundet har tariffavtale med x av Peppes xx Pizza-restauranter i Oslo. Men ikke med den på Aker Brygge. Denne tidlige høstdagen er 4-5 organisert av drøyt 40 ansatte.

Skjelstadaune og Swerdhjalt ser ingen grunn til at det skal fortsette slik.

Derfor er de her, utafor møtelokalet, klare for utdeling av brosjyrer.

Den første som svinger sykkelen inn foran Peppes Pizza og setter kursen for inngangsdøra, er helt avvisende. Ikke interessert i brosjyrer eller samtale, ikke i det hele tatt.

– Nå vet de i alle fall at vi står her, sier Skjelstadaune.

To minutter etter ringer telefonen hans.

Det er den sentrale personalsjefen i Peppes Pizza. Jeg hører det skvatrer i røret. Hun er ikke blid. Dette er ikke hva de har vært enige om.

– Hva var vi enige om, da? Spør Skjelstadaune rolig.

Personalsjefen mener at de tillitsvalgte ikke kan stå der i gata. Fellesforbundet skulle holde møte i sine egne lokaler, sier hun.

Skjelstadaune sier aldri: Gata er for alle. Men det er nok det han tenker, mens Swerdhjalt uanfektet deler ut flere brosjyrer. De fleste tar imot med takk.

– Er mange organisert her?

Jeg spør en av gutta som er ute for en røykepause. Han kommer bort og spør om tilleggene, særlig dem på røde dager som 17. mai og 1. mai. Skjelstadaune forteller hva de er i følge arbeidsmiljøloven – og hva de er hvis de hadde hatt tariffavtale på denne restauranten.

Men hvor mange er organisert?

– Jeg vet ikke riktig. Det er noe vi ikke snakker noe særlig om inne på jobben, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Det kan være litt... det er ikke sikkert det er så bra.

Det er ikke så bra å uttale seg til Magasinet heller, om hvordan det går med organiseringen på Peppes. Det tror ingen av dem som vi spør der vi står utafor Peppes til møtet er godt og vel ferdig.

Hundrevis av gamle, frittalende jernarbeiderne som har gått langs disse gatene inne på Akers Mekaniske Verksted, snur seg nok sakte i grava.

AKT 2:

Eva sitter på kontoret til Oslo Servitørforening i Folkets Hus.

Hun er ett av de 160 medlemmene i Oslo Servitørforening som ikke har sagt til arbeidsgiveren at hun er fagorganisert.

Hun betaler kontingenten direkte. Arbeidsgiver er ikke registrert i avdelingas lister. Noen slike ”hemmelige” medlemmer vil ikke fortelle foreninga hvem arbeidsgiver er, heller. Men av og til vet de det, likevel.

Eva jobber på et eldre, populært og litt brunt spisested i Oslo.

Det nærmer seg jul. Besøket er godt. Og Eva er en ringrev med over 40 år bak seg i bransjen. Men det synes ikke på lønnsslippen.

– Det er hyl og skrik hver vår, frem og tilbake, for å få en femkroning. Det har jeg fått de siste årene, sier hun.

– Nå er jeg på 115 kroner timen. Det er hårreisende.

Rundt henne rister tillitsvalgte og ansatte i Oslo Servitørforening på hodet. Ja. Hårreisende.

– Med fartstida di skulle du minst hatt i 144 kroner timen, sier Svein Frode Pettersbakken og blar i Riksavtalen.

Det var i juli i år Eva tok seg sammen og organiserte seg. Hun har tenkt på det i flere år. Og da ble de to organiserte på det tradisjonsrike spisestedet.

– Det er synd at dere ikke fikk med noen flere, så kunne vi krevd tariffavtale. Du kunne gått av på AFP. Og du kunne hatt en helt annen lønn, sier Pettersbakken og lurer på om mulighetene for å få med flere er bedre nå.

– Vi spurte, men nei. Det er et par som er uføretrygda hos oss, de kan jo bare jobbe for grunnbeløpet i Folketrygden, drøyt 70.000 i året. De tenker at Eva står nok på hvis det er noe. Men de synes de bare må ta den lønna de får. De fleste andre er utlendinger, mange er der for å subsidiere skolegang. De er tatt inn rett fra gata, som jeg sier. Og de får det samme som meg som har vært der i en generasjon, men de kan ikke forskjell på en Rhine og en Rhone eller Kava og champagne, de aner ikke hva slags glass de skal bruke til en on the rocks – og de tar ut en og en tallerken av gangen når de rydder.

– Og du tar vel tre, sier Pettersbakken, og de vikler seg inn en fagsamtale om hvor mange tallerkener man greier – hvis det ikke er mye avfall, da, som nå, når det er pinnekjøtt på menyen.

Den store gåten er hvorfor bedriften ikke vil belønne og holde på fagfolk og fagstolthet, mennesker som kan noe om mat og drikke, som derfor kan selge og få flere til å komme tilbake for å spise, sier folkene fra servitørforeninga.

– Og på toppen av alt lurer de andre på hvorfor de ikke får tips, sier Eva.

Nå har den eneste som var organisert utenom Eva begynt et annet sted. Et sted med tariffavtale.

– Hos oss har jeg ingen skriftlig arbeidsavtale enda, og helt til for et halvt år siden hadde vi ingen lønnsslipper. Fortsatt har de håndskrevne regninger, sier Eva.

Det var derfor hun tok seg sammen og gikk ned til Oslo Servitørforening og snakket med ”gutta” i sommer.

– Jeg føler at det er en trygghet. Er det noe motgang, kan jeg ringe hit og spørre.

Men til sjefen sa hun ingen ting.

– For en vet jo ikke hvordan ledelsen vil reagere. Jeg tror ikke at de vil smile og si hvorfor har du ikke snakket om dette før. ”Hvis du er så misfornøyd, får du finne deg noe annet”, den har jeg jo fått i trynet før. Men det er ikke så lett å finne en annen jobb når en nærmer seg seksti.

AKT 3

Det har blitt desember når vi går ut med Svein Frode Pettersbakken på en ny rekrutteringstur.

Vi går først innom et par større steder, for å snakke med folk og dele ut brosjyrer.

De to stedene har ingen tariffavtale. Noen av dem som er på jobb er ikke interessert i å snakke. Noen tar en prat. Enkelte er allerede organisert.

Pettersbakken får navn han har til hensikt å kontakte igjen.

Men på Scotsman, fotballpuben på Karl Johan, er det annerledes. Scotsman har tariffavtale. Der har vi avtalt et møte – med Anette Boug, som er tillitsvalgt.

Anette er i jobb nede i kjelleren, med skotskrutet skjørt mellom skotskrutete vegger, og bord med smågrupper eller par.

Hun ser ut som hun takler det meste med godt humør. Men når hun setter seg ned, er hun bekymret.

– Jeg er den eneste som er igjen av de organiserte her i kjelleren, sier hun.

– Vi var 10 prosent her nede, men nå er den gamle garden borte. Hvis jeg slutter her, er det slutt med prosentlønna.

Den gir henne 180 kroner timen i snittlønn, med tilleggene. Garantilønna er på 131 kroner.

Oppe i første etasje har ingen prosentlønn lenger. 85 prosent av de ansatte er svenske, og de går på fast timelønn. De har altså ikke muligheter for å øke lønna ved virkelig å selge godt på gode sommerkvelder ute på Karl Johan, eller på fullpakka fotballkvelder inne på puben.

– Det ser ikke ut som de er interessert. Kanskje de føler det tryggest å ha timelønn. Nå når jeg er alene, er jeg redd det blir vanskelig å forsvare den lønna her i kjelleren også.

Derfor håper Anette å få med en av de svenske. Hanna, for eksempel.

Hanna Magnusson er svensk – de er faktisk så mange svenske jenter på Scotsman at de er i ferd med å kåre årets Lucia, med valgkampinnlegg, bilder på veggene og stemmeurne borte i pausekroken.

– Jeg vet ikke helt, sier Hanna.

– Jeg vet jo hva en fagforening er, for mamma har vært organisert i mange år. Men det virker ikke som folk i Sverige synes de har så mye igjen for å være med i facket.

Her griper Pettersbakken ordet.

Han snakker om hjelpen de organiserte kan få ved vanskeligheter på jobb. Om tilleggene som blir større for organiserte enn uorganiserte. Om stipend til videreutdanning. Om AFP og forsikringer.

– Du er forsikret helt fra du går ut av din egen dør, for eksempel hvis du faller og slår ut tenna på vei til jobb, sier han.

Hanna synes det virker som det norske facket har mer kontakt med medlemmene enn det svenske.

– Der er man liksom med på grunn av a-kassan, sier Hanna.

– Men jeg er egentlig ikke av den typen som forsikrer meg. Jeg er faktisk en sånn som tror at alt ordner seg for meg, uansett. Det er nok litt.… individualistisk. Selv om jeg synes det er bra at Anette holder orden på ting her.

Hun tenker litt.

– Men jeg er jo fornøyd med prosentlønna. Dessuten har vi faktisk tenkt på hvor dårlig det er at vi ikke har forsikret leiligheten vi bor i.

Hun tar imot brosjyrene og et innmeldingsskjema. Men hun må tenke, og snakke med venninna som også jobber her.

– Åh, jeg håper hun blir med, sier Anette.

– Hanna er så flott, og hun tør å si fra. Da kan det bli lettere å få med flere av de svenske her, også.

Under fotograferingen får vi tilrop fra luka inn til kjøkkenet. To kokker vil gjerne ha brosjyrene til Fellesforbundet, og Pettersbakken følger på med innmeldingsblanketter. AKT 4

– Det virker som det kan være ganske tøft å si fra i denne bransjen?

Vi går ut av Scotsman. Folk stimer opprømt forbi, på vei til restaurantene, til god eller bare nokså god mat og service.

Hvor tøft det er, varierer, mener Pettersbakken.

– Men det sier jo litt at vi har såpass mange hemmelige medlemmer, legger han til, og gir seg ut i fortellinger om splitt og hersk, om folk som utelukkes fra sosiale turer på byen i restaurantens regi fordi de har stukket hodet litt fram, og ”ødelagt samarbeidsmiljøet”, om folk som blir fotfulgt og stadig får klage på arbeidet – og om alvorstunge advarsler for ting som for alle andre går greit.

Du må være sterk nok til å tåle sånt. Men du vet jo at de ikke kan ta deg for slike ting, det er skremsler, sa Anette.

Etter en stund kan tonen blir greiere. Andre steder svinger holdningen helt uforutsigbart.

– Ikke minst derfor er det viktig å ha oss i ryggen, noen å diskutere med, sier Pettersbakken.

– Og nettopp derfor er Fellesforbundets rekrutteringsprosjekt så bra. Vi får frikjøpt folk til å gå ut på restaurantgolvet og snakke med folk, å være synlige. Da knytter vi slike kontakter som i dag. Men det tar tid. Dette er ingen lett bransje.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.01.2009
09:29
16.12.2013 08:27



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar


Flere saker