Ikke uten de rødgrønne
IMF og ILO gikk mandag sammen om å arrangere en konferanse i Oslo i samarbeid med statsminister Jens Stoltenberg for å bekjempe arbeidsledigheten i verden. Kunne det skjedd under FrP?
stig.christensen@lomedia.no
Konferansen om sysselsetting, utvikling og finanskrise har vakt oppmerksomhet utenfor Norges grenser. Jens Stoltenberg gjorde seg til talsmann for internasjonalt samarbeid for å takle utfordringene med høy arbeidsledighet, og flere hundre representanter fra fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner, ILO og IMF deltok, samt sentrale politikere, derav flere sosialdemokratiske statsministre.
Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Dominique Strauss-Kahn, som tilhører det franske sosialistpartiet, var sentral. Han og flere andre, også Aftenposten på lederplass i går, la vekt på det historiske poenget i at IMF og ILO her for første gang gikk sammen om å arrangere et slikt møte. Tidligere har WTO og ILO gått sammen i Oslo med regjeringen og LO som viktige samarbeidspartnere, og mandagens møte skal allerede om en måned følges opp av organisasjonene.
Norske media var stort sett positive til mandagens initiativ, og finansminister Sigbjørn Johnsen ga uttrykk for at konferansen kan bli veien ut av den internasjonale ledighetskrisen. Dagsavisen skrev at verden skal lære av norsk LO. Dette er store ord, og veien fram er lang når en ser på den økte ledigheten som verden nå opplever. Likevel må slike initiativ verdsettes og utvikles videre. Verden trenger samarbeid for å komme ut av krisa.
Den norske modellen, med konstruktivt samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, kombinert med et robust velferdssystem i bunnen, høstet anerkjennelse i paneldebatten, ifølge NTB.
Slike initiativ er ikke uavhengig av hvilke partier som sitter med regjeringsmakten. En mørkeblå norsk regjering med FrP i sentral posisjon ville for eksempel neppe tatt et slikt initiativ. Ikke med en slik sammensetting, ikke med en slik innretning.
Et sentralt element for at «verden skal lære av LO» som Dagsavisen skrev, eller kanskje heller den norske modellen, er nettopp en sterk fagbevegelse. Dette liker ikke FrP. Partiet vil svekke fagbevegelsen. De vil overhodet ikke at verden skal lære av noen fagbevegelse, verken i Norge eller noe annet land, selv om det hadde redusert arbeidsledigheten på verdensbasis.
FrP ønsker seg en fagbevegelse delt opp i små, svake enheter, som de kan valse over. Siv Jensen var nylig i England og fikk besøke sitt store idol Margaret Thatcher, og FrP-lederen la ikke skjul på sin beundring for jernkvinnen. Et av Thatchers hovedanliggender i sin regjeringstid var å svekke fagbevegelsen, for å si det mildt. Begrepet «fagforeningsknusing» er sterkt knyttet til hennes politiske ettermæle.
Med en slik politikk faller den norske modellen sammen, og forutsetningen for en effektiv bekjempelse av arbeidsledigheten forsvinner.