Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Arbeidet som EU nå gjør for å redusere faren for en ny finanskrise er viktig for Norge. Når det går dårlig i Europa, rammer det også oss, sier statsminister Jens Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hva betyr EUs opplegg for Norge?

– Hvis EU lykkes bedre med å redusere faren for en finanskrise, så vil norsk økonomi bli tryggere. Vi er avhengige av at det går bra i Europa. Mesteparten av vår eksport går til Europa, poengterer han.

Den norske statsministeren møtte tirsdag sine nordiske kolleger i forbindelse med Nordisk råds sesjon på Island. Her ble Stoltenberg orientert av de statsministrene som er med i EU om hva som skjedde på toppmøtet i EU.

Nye institusjoner

– EU skal opprette nye institusjoner for overvåking og tilsyn med finansmarkedene. Det er avgjørende, for en viktig grunn til at vi fikk finanskrisen var nettopp manglende tilsyn og manglende internasjonale reguleringer, forklarer sosialøkonomen Stoltenberg.

Han peker på at Norge har hatt veldig gode reguleringer.

– Det er en viktig grunn til at Norge ble mindre rammet enn mange andre land. Vi hilser velkommen at EU nå lager bedre reguleringer, for tidlig å kunne se om banker er råtne eller solid, sier den norske statsministeren.

Gjeldsproblemer

Han mener at det også er positivt for Norge at EU jobber for å få bedre orden på sine budsjetter.

– En hovedsak til krisen var store gjeldsproblemer i Europa. Mange land bygde ikke opp reserver i de gode tidene. Det er viktig å bygge opp reserver i gode tider for å kunne ha penger i dårlige tider, sier Stoltenberg og viser til den norske motkonjunkturpolitikken.

– Ideelt sett er det ikke galt å bruke penger når det er dårlige tider, men feilen ble gjort da det var høy økonomisk vekst og gode tider. Da valgte mange land å bruke milliarder av kroner på lavere skatt. I tillegg økte utgiftene og man manglet evne til å reformere velferdssystemene sine, sier Stoltenberg og nevner pensjonssystemene som eksempel.

Bedre samordning

Stoltenberg mener det er positivt at EU jobber med å samordne budsjettpolitikken mer.

– Samtidig er det viktig å se på virkningene av ett lands budsjett opp mot andre lands budsjetter i Europa. Hvis ett land strammer inn, så påvirker det nabolandet. Tyskland har nå en veldig god økonomisk utvikling med sterk eksport. Men alle land kan ikke samtidig eksportere seg ut av krisen.

– Er det en fare for at EU-land strammer inn for mye?

– Ja, det er en fare for det. Men problemet er at mange land i Europa ikke har noe valg. Hellas, Spania og Portugal er i en situasjon der de ikke kan fortsette med store underskudd, sier han.

Bedre på Island

– Har det gått bedre på Island enn fryktet?

– Ja, Island imponerer meg. Island har raskere enn mange trodde greid å få orden på økonomien sin. Landet har balanse i utenriksøkonomien og rentene er mer enn halvert. Jeg vil skryte av statsminister Johanna Sigurdadottir, sier han.

– Det har vært upopulært å gjøre den type ting som man har gjort på Island. Ulempen er at arbeidsledigheten kan bite seg fast på et høyt nivå. Det ser vi også i Europa. Vi får håpe at den europeiske ledigheten etter hvert går ned, sier Stoltenberg. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Arbeidet som EU nå gjør for å redusere faren for en ny finanskrise er viktig for Norge. Når det går dårlig i Europa, rammer det også oss, sier statsminister Jens Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hva betyr EUs opplegg for Norge?

– Hvis EU lykkes bedre med å redusere faren for en finanskrise, så vil norsk økonomi bli tryggere. Vi er avhengige av at det går bra i Europa. Mesteparten av vår eksport går til Europa, poengterer han.

Den norske statsministeren møtte tirsdag sine nordiske kolleger i forbindelse med Nordisk råds sesjon på Island. Her ble Stoltenberg orientert av de statsministrene som er med i EU om hva som skjedde på toppmøtet i EU.

Nye institusjoner

– EU skal opprette nye institusjoner for overvåking og tilsyn med finansmarkedene. Det er avgjørende, for en viktig grunn til at vi fikk finanskrisen var nettopp manglende tilsyn og manglende internasjonale reguleringer, forklarer sosialøkonomen Stoltenberg.

Han peker på at Norge har hatt veldig gode reguleringer.

– Det er en viktig grunn til at Norge ble mindre rammet enn mange andre land. Vi hilser velkommen at EU nå lager bedre reguleringer, for tidlig å kunne se om banker er råtne eller solid, sier den norske statsministeren.

Gjeldsproblemer

Han mener at det også er positivt for Norge at EU jobber for å få bedre orden på sine budsjetter.

– En hovedsak til krisen var store gjeldsproblemer i Europa. Mange land bygde ikke opp reserver i de gode tidene. Det er viktig å bygge opp reserver i gode tider for å kunne ha penger i dårlige tider, sier Stoltenberg og viser til den norske motkonjunkturpolitikken.

– Ideelt sett er det ikke galt å bruke penger når det er dårlige tider, men feilen ble gjort da det var høy økonomisk vekst og gode tider. Da valgte mange land å bruke milliarder av kroner på lavere skatt. I tillegg økte utgiftene og man manglet evne til å reformere velferdssystemene sine, sier Stoltenberg og nevner pensjonssystemene som eksempel.

Bedre samordning

Stoltenberg mener det er positivt at EU jobber med å samordne budsjettpolitikken mer.

– Samtidig er det viktig å se på virkningene av ett lands budsjett opp mot andre lands budsjetter i Europa. Hvis ett land strammer inn, så påvirker det nabolandet. Tyskland har nå en veldig god økonomisk utvikling med sterk eksport. Men alle land kan ikke samtidig eksportere seg ut av krisen.

– Er det en fare for at EU-land strammer inn for mye?

– Ja, det er en fare for det. Men problemet er at mange land i Europa ikke har noe valg. Hellas, Spania og Portugal er i en situasjon der de ikke kan fortsette med store underskudd, sier han.

Bedre på Island

– Har det gått bedre på Island enn fryktet?

– Ja, Island imponerer meg. Island har raskere enn mange trodde greid å få orden på økonomien sin. Landet har balanse i utenriksøkonomien og rentene er mer enn halvert. Jeg vil skryte av statsminister Johanna Sigurdadottir, sier han.

– Det har vært upopulært å gjøre den type ting som man har gjort på Island. Ulempen er at arbeidsledigheten kan bite seg fast på et høyt nivå. Det ser vi også i Europa. Vi får håpe at den europeiske ledigheten etter hvert går ned, sier Stoltenberg. (ANB)