Gode rutiner ikke nok

En organisasjons sikkerhetskultur kan nemlig både fremme og hemme sikkerheten, viser en ny doktoravhandling.

– I en planleggingsfase kan det virke uheldig å ta ting på sparket og improvisere, men i en krisesituasjon kan det være denne evnen hos de ansatte, som sørger for at man overlever.

Det skriver Tor-Olav Nævestad ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur på Universitetet i Oslo i sin ferske doktorgradsavhandling.

Felles forventning

I alle organisasjoner har man felles forventninger om risiko og risikoforebygging. Men når oppmerksomheten rettes mot bestemte farer, risikerer man å overse andre, mener Nævestad.

– Det sentrale spørsmålet er da om man har prosedyrer for – og øver på – de riktige farescenarioene, sier han.

Høyrisiko

Nævestad har sett spesielt på sikkerhetskulturen ved norske oljeplattformer, skriver Forskning.no.

– Med sin avanserte teknologi, utgjør oljeinstallasjoner en spesielt sammensatt situasjon. Styring av risiko i slike systemer er komplisert og mulighetene for ulykker mange. Den norske oljebransjen er ledende innenfor helse, miljø og sikkerhet, sier han.

På tross av dette, har man i de senere årene opplevd alvorlige situasjoner på norske plattformer.

Snorre A

Nævestad har sett spesielt på to ulykker; blant annet gassutblåsningen på Snorre A plattformen i 2004.

De involverte på Snorre A opplevde en utblåsning verken de eller planleggerne av brønnoperasjonen hadde forestilt seg.

Plattformsjefen, som hadde stor tillit blant de 35 som ble igjen på plattformen, måtte derfor sette i gang en kreativ kriseledelsesprosess som de handlet etter de neste 12 timene.

Bra – og dårlig

Årsaksanalysen av Snorre A-utblåsningen konkluderte med at det var de samme kulturelle trekkene som forårsaket utblåsningen, som satte de gjenværende på plattformen i stand til å håndtere den.

– Sett mot en slik bakgrunn er ikke sikkerhetskultur enten bare bra eller bare dårlig. Det er gjerne begge deler, sier Nævestad. (ANB)