JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Løsarbeid og likebehandling: Vikarbyrådirektivets utfordringer

Det er viktig at fagbevegelsen tar en grundig debatt om hvorvidt, og i tilfelle hvordan, vi ønsker at vikarbyrådirektivet skal implementeres i Norge, skriver Jonas Bals.



23.11.2010
15:17
16.12.2013 14:41

EUs vikarbyrådirektiv er ute på høring denne høsten. Hensikten med direktivet er å «anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere» og å «utvikle fleksible former for arbeid». I bytte mot en slik liberalisering foreslår direktivet å innføre likebehandling av innleide arbeidstakere med de fast ansatte i innleiebedriften hva angår lønn og en del andre arbeidsvilkår. Direktivet gir staten stort spillerom i den praktiske gjennomføringen av disse to (potensielt motstridende) prinsippene. Derfor er det viktig at fagbevegelsen tar en grundig debatt om hvorvidt, og i tilfelle hvordan, vi ønsker at direktivet skal implementeres i Norge.

I lengre tid har bemanningsselskapene ikke bare omgått, men også undergravd, flere fundamentale rettigheter som fagbevegelsen har kjempet fram. De useriøse aktørenes torpedering av lovog avtaleverk er én ting. Alvorligere er det at bransjens «seriøse» flaggskip, sekundert av NHO Service, nå bidrar til å snikinnføre en helt ny stillingskategori: «Fast» ansatte uten rett til lønn mellom oppdrag, som kan sendes hjem uten lønn fra én dag til en annen. Kampen mot disse ansettelsene kan ikke vinnes med ett enkelt grep, men krever en kombinasjon av virkemidler. Kanskje byr direktivet på én slik mulighet – i så fall må den gripes.

Det som hittil har vært en glidning vekk fra faste ansettelser til løsarbeid, er i alle fall i byggebransjen i ferd med å bli et formidabelt ras. For mange tillitsvalgte i bransjen er en krisestemning i ferd med å bre seg: Det føles som et nå eller aldri – og vi vet av erfaring at det kan være vanskelig, om ikke umulig, å reversere utviklingen når den har kommet til et visst punkt.

Vikarbyrådirektivets hensikt om å normalisere utleiebedriftene ytterligere har derfor ikke mange tilhengere i landets byggfagforeninger. Det er det siste vi trenger. Høringen vil gi oss en pekepinn om hvilke konsekvenser NHO mener direktivet vil få for lovgivning og tariffbestemmelser. Det vil ha betydning for hvordan vi skal stille oss. Men uansett kan vi ikke stille oss likegyldige til hvordan direktivet blir gjennomført, i tilfelle det blir gjennomført. Direktivet kan påvirke arbeidsvilkårene til dem som arbeider i bemanningsforetakene både til det bedre og til det verre, avhengig av hvordan det blir implementert.

I Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening har vi påbegynt diskusjonen. Så langt har det særlig vært to spørsmål som har pekt seg ut:

Krav om garantilønn? Som nevnt opererer direktivet med et likebehandlingsprinsipp. Det finnes to muligheter for å få unntak fra dette prinsippet. Det ene er ved landsomfattende tariffavtaler, det andre er ved at de utleide arbeiderne har lønn mellom oppdrag. Erfaringene fra den tyske lovgivningen, som kan sies å ha stått som modell for direktivet, er ikke særlig oppløftende, verken hva angår likebehandlingsprinsippet eller mulighetene for å få unntak ved tariffavtale. Om noe, så viser de tyske erfaringene at likebehandlingsprinsippet lett kan forbli i prinsippenes fagre verden. De viser også at man må tenke nøye gjennom både hvordan et slikt prinsipp enkelt og effektivt kan håndheves, og hvilke muligheter man skal gi for å unntas fra det.

Hva sier så departementet? De går inn for unntak i tilfeller der det er tariffavtale, men ikke der det er garantilønn. En utilsiktet følge av det kan bli at ingen leieansatte lenger vil få lønn mellom oppdrag. Da kan i så fall heller ikke direktivets hensikt om likebehandling sies å være oppfylt. Den største forskjellsbehandlingen mellom ansatte og innleide arbeidstakere består jo ikke i ulik lønn, men i at de ansatte i innleiebedriften er fast ansatt, har arbeidsplikt og arbeidsgivere med lønnsplikt, mens de innleide arbeiderne er løsarbeidere. Departementets forslag gjør ingenting med dette. Begrunnelsen er merkelig nok at likebehandlingsprinsippet kan undergraves, for eksempel ved at garantilønna blir for lav. Men det er jo mulig å foreta et valg om hvor høyt eller lavt man vil sette nivået for en slik garantilønn. I Sverige har man for eksempel valgt lønn tilsvarende 90 prosent av gjennomsnittlig lønn siste tre måneder. Nå er heller ikke dette ukomplisert, men det er ikke noe som tilsier at en slik garantilønn må bli en minilønn (slik den har blitt på mange tariffområder i Tyskland). Og gjør man unntak for bemanningsforetak som er omfattet av tariffavtale med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon med innstillingsrett, og som betaler arbeiderne sine lønn mellom oppdrag, vil det være tariffavtalen som regulerer ventelønna. Det vil være en garanti mot at ventelønna blir for lav.

Departementets forslag om å gi unntak for tariffavtale uten samtidig å kreve garantilønn, vil derimot bety at et bemanningsselskap kan unngå likebehandling ved å inngå tariffavtale med en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. De behøver verken å likebehandle arbeiderne sine med de ansatte i innleiebedriften eller betale dem mellom oppdrag. En slik gjennomføring av direktivet må vi unngå.

Solidaransvar? Hva om utleiebedriften ikke betaler den lønna de utleide arbeidstakerne har krav på? Ifølge forslaget har ikke innleiebedriften noe ansvar. Særlig for utenlandske arbeidstakere, som utgjør en svært stor del av de ansatte i bemanningsselskapene, kan det fort skje at likebehandlingen forblir på papiret. Det bør derfor innføres solidaransvar for innleier. Erfaringene våre med solidaransvar i byggebransjen viser at det både har en preventiv virkning og er et effektivt redskap for ansatte som ikke får det de har krav på.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.11.2010
15:17
16.12.2013 14:41



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

Ole Martin Wold

Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Heiko Junge / NTB

Trond Giske: Velgerne forlater oss

Tonje Paulsen Solem

Nå er det avgjort: Norgesplaster blir i Norge, men varsler endringer

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Jei kontrolės metu ( žr. nuotrauką) nustatoma, kad darbuotojams nemokama tiek, kiek jiems priklauso, darbdaviui gresia iki šešerių metų kalėjimo.

Håvard Sæbø

Už darbuotojų darbo užmokesčių vagystę dabar gali būti baudžiama iki šešerių metų kalėjimu


Flere saker