JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Løsarbeid og likebehandling: Vikarbyrådirektivets utfordringer

Det er viktig at fagbevegelsen tar en grundig debatt om hvorvidt, og i tilfelle hvordan, vi ønsker at vikarbyrådirektivet skal implementeres i Norge, skriver Jonas Bals.



23.11.2010
15:17
16.12.2013 14:41

EUs vikarbyrådirektiv er ute på høring denne høsten. Hensikten med direktivet er å «anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere» og å «utvikle fleksible former for arbeid». I bytte mot en slik liberalisering foreslår direktivet å innføre likebehandling av innleide arbeidstakere med de fast ansatte i innleiebedriften hva angår lønn og en del andre arbeidsvilkår. Direktivet gir staten stort spillerom i den praktiske gjennomføringen av disse to (potensielt motstridende) prinsippene. Derfor er det viktig at fagbevegelsen tar en grundig debatt om hvorvidt, og i tilfelle hvordan, vi ønsker at direktivet skal implementeres i Norge.

I lengre tid har bemanningsselskapene ikke bare omgått, men også undergravd, flere fundamentale rettigheter som fagbevegelsen har kjempet fram. De useriøse aktørenes torpedering av lovog avtaleverk er én ting. Alvorligere er det at bransjens «seriøse» flaggskip, sekundert av NHO Service, nå bidrar til å snikinnføre en helt ny stillingskategori: «Fast» ansatte uten rett til lønn mellom oppdrag, som kan sendes hjem uten lønn fra én dag til en annen. Kampen mot disse ansettelsene kan ikke vinnes med ett enkelt grep, men krever en kombinasjon av virkemidler. Kanskje byr direktivet på én slik mulighet – i så fall må den gripes.

Det som hittil har vært en glidning vekk fra faste ansettelser til løsarbeid, er i alle fall i byggebransjen i ferd med å bli et formidabelt ras. For mange tillitsvalgte i bransjen er en krisestemning i ferd med å bre seg: Det føles som et nå eller aldri – og vi vet av erfaring at det kan være vanskelig, om ikke umulig, å reversere utviklingen når den har kommet til et visst punkt.

Vikarbyrådirektivets hensikt om å normalisere utleiebedriftene ytterligere har derfor ikke mange tilhengere i landets byggfagforeninger. Det er det siste vi trenger. Høringen vil gi oss en pekepinn om hvilke konsekvenser NHO mener direktivet vil få for lovgivning og tariffbestemmelser. Det vil ha betydning for hvordan vi skal stille oss. Men uansett kan vi ikke stille oss likegyldige til hvordan direktivet blir gjennomført, i tilfelle det blir gjennomført. Direktivet kan påvirke arbeidsvilkårene til dem som arbeider i bemanningsforetakene både til det bedre og til det verre, avhengig av hvordan det blir implementert.

I Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening har vi påbegynt diskusjonen. Så langt har det særlig vært to spørsmål som har pekt seg ut:

Krav om garantilønn? Som nevnt opererer direktivet med et likebehandlingsprinsipp. Det finnes to muligheter for å få unntak fra dette prinsippet. Det ene er ved landsomfattende tariffavtaler, det andre er ved at de utleide arbeiderne har lønn mellom oppdrag. Erfaringene fra den tyske lovgivningen, som kan sies å ha stått som modell for direktivet, er ikke særlig oppløftende, verken hva angår likebehandlingsprinsippet eller mulighetene for å få unntak ved tariffavtale. Om noe, så viser de tyske erfaringene at likebehandlingsprinsippet lett kan forbli i prinsippenes fagre verden. De viser også at man må tenke nøye gjennom både hvordan et slikt prinsipp enkelt og effektivt kan håndheves, og hvilke muligheter man skal gi for å unntas fra det.

Hva sier så departementet? De går inn for unntak i tilfeller der det er tariffavtale, men ikke der det er garantilønn. En utilsiktet følge av det kan bli at ingen leieansatte lenger vil få lønn mellom oppdrag. Da kan i så fall heller ikke direktivets hensikt om likebehandling sies å være oppfylt. Den største forskjellsbehandlingen mellom ansatte og innleide arbeidstakere består jo ikke i ulik lønn, men i at de ansatte i innleiebedriften er fast ansatt, har arbeidsplikt og arbeidsgivere med lønnsplikt, mens de innleide arbeiderne er løsarbeidere. Departementets forslag gjør ingenting med dette. Begrunnelsen er merkelig nok at likebehandlingsprinsippet kan undergraves, for eksempel ved at garantilønna blir for lav. Men det er jo mulig å foreta et valg om hvor høyt eller lavt man vil sette nivået for en slik garantilønn. I Sverige har man for eksempel valgt lønn tilsvarende 90 prosent av gjennomsnittlig lønn siste tre måneder. Nå er heller ikke dette ukomplisert, men det er ikke noe som tilsier at en slik garantilønn må bli en minilønn (slik den har blitt på mange tariffområder i Tyskland). Og gjør man unntak for bemanningsforetak som er omfattet av tariffavtale med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon med innstillingsrett, og som betaler arbeiderne sine lønn mellom oppdrag, vil det være tariffavtalen som regulerer ventelønna. Det vil være en garanti mot at ventelønna blir for lav.

Departementets forslag om å gi unntak for tariffavtale uten samtidig å kreve garantilønn, vil derimot bety at et bemanningsselskap kan unngå likebehandling ved å inngå tariffavtale med en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. De behøver verken å likebehandle arbeiderne sine med de ansatte i innleiebedriften eller betale dem mellom oppdrag. En slik gjennomføring av direktivet må vi unngå.

Solidaransvar? Hva om utleiebedriften ikke betaler den lønna de utleide arbeidstakerne har krav på? Ifølge forslaget har ikke innleiebedriften noe ansvar. Særlig for utenlandske arbeidstakere, som utgjør en svært stor del av de ansatte i bemanningsselskapene, kan det fort skje at likebehandlingen forblir på papiret. Det bør derfor innføres solidaransvar for innleier. Erfaringene våre med solidaransvar i byggebransjen viser at det både har en preventiv virkning og er et effektivt redskap for ansatte som ikke får det de har krav på.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.11.2010
15:17
16.12.2013 14:41



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Håvard Sæbø

Her trappes vekterstreiken opp

Arne Viste

Arne Viste

Ole Berg-Rusten / NTB

Arne Viste ga papirløse jobb. Nå er firmaet hans konkurs


Flere saker